Debatt

Frp gleder seg til å bli kastet

Kaster KrF henne ut av finansministerstolen vil Siv Jensen sende Sylvi Listhaug på en signingsferd til alle bedehus og kristne basarer for å ta det som er igjen av KrFs kjernevelgere.

Bilde: Fremskrittspartiet / Flickr / Alexander Helberg / Hendel [CC BY-ND 2.0]

Frp er et dyktig opposisjonsparti som ville ha stor glede av å gjøre livet surt for et KrF som kastet dem ut av regjeringskontorene.

Frp har sittet i regjering i fem år og har, i følge dem selv, levert på skatter, avgifter, samferdsel og justis. De har vist at de kan regjere, de har vist at de kan samarbeide, og de har vist at de stort sett har hatt nok kompetente folk å plassere i både regjeringsapparatet og på Stortinget.

De store kuttene i offentlige utgifter har uteblitt, noe som betyr at det må kuttes enda mer de neste årene. Regjeringsslitasjen har ikke slått ut i stort monn i velgermassen, men den er merkbar blant enkelte av stortingsrepresentantene.  Jeg tør påstå at ingen i Frp mister nattesøvnen av å vente på KrFs avklaring om hvorvidt de skal kaste regjeringen eller ei.

Profileringsmuligheter i opposisjon

Dersom Frp skulle sitte i regjering ut perioden, enten med KrF på vippen eller i en flertallsregjering, vil de måtte bli enda rundere i kantene, gi opp enda mer av profilen som særpreger dem og forsøke å legge mer bånd på Listhaug, Amundsen og Tybring-Gjedde. Det blir ikke velgere av sånt.

Derfor er det mer logisk, om man har Frps oppslutning og mulighet for ikke-sosialistisk flertall i 2021 som mål, å fortsette de neste tre årene utenfor regjering. Da kan man bygge seg opp en stor base, rendyrke sin egen profil, og sammen med H og V fremstå som et troverdig flertallsalternativ til en AP-ledet regjering.

En del kommentatorer blir overrasket over at stortingsrepresentant Mazyar Keshvari går til frontalangrep på Hareide og bruker bibelske referanser, rett etter at Hareide har anbefalt partiet sitt å samarbeide med Ap. Andre mener Frp burde fokusert på å gjøre seg lekre og innynde seg hos KrF i den kommende perioden for å få flere KrFere til å ville se for seg et regjeringssamarbeid. Ingen av disse har en god nok forståelse av Frp og dets mekanismer.

For Frp vil det nærmest være en drømmesituasjon å bli «avlastet» fra regjeringsansvaret, og å bli kastet uten noen spesiell grunn sammen med en meget populær statsminister, for å bli erstattet av en som ikke har kontroll på eget parti og som taper alle statsministermålinger hvor han blir sammenlignet med Erna Solberg.

Vil plage KrF

En grunnløs regjeringsfellelse, som kan bli oppfattet som taktisk for å skaffe KrF makt, og som er konstruert siden det ikke finnes alvorlige nok enkeltsaker til at KrF skulle kaste regjeringen, passer godt inn i Frps offerfortelling. De kan da rendyrke offerrollen samtidig som de er et mye flinkere opposisjonsparti enn noen av dagens partier i opposisjon er.

De vil vifte mange av KrFs kjernesaker i ansiktet på dem, fremme forslag som er ordrett hentet fra KrFs partiprogram, men som de i forhandlinger har måttet oppgi, og de vil sende Sylvi Listhaug på en signingsferd til alle bedehus og kristne basarer for å ta det som er igjen av KrFs kjernevelgere.

Det er godt mulig Siv Jensen, etter åtte år som finansminister og uten sjanse til å bli statsminister, hadde begynt å se seg om etter andre ting å gjøre mot slutten av denne stortingsperioden. Dersom hun, Skei Grande og Erna Solberg blir kastet av Knut Arild Hareide, tror jeg fristelsen til å vinne neste valg og på den måten sette Hareide på plass, blir for stor til at noen av dem kan gi seg i politikken før etter 2021-valget.

Hadde Frp vært et «normalt» parti som var opptatt av å styre og å strekke seg langt for å sitte i regjering, hadde kommentatorenes antakelser og analyser truffet greit. Det er de imidlertid ikke.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden