Kommentar

Frp holder stand

Listhaug har holdt Frps velgere varme, og gjort et svært godt valg i sitt hjemfylke.

Bilde: Fremskrittspartiet / Alexander Helberg / IC Hendel / Flickr [CC BY-ND 2.0]

Frps klarte nesten å holde oppslutningen i regjeringsposisjon. Det skyldes innvandring, oljesmøring og dyrking av seire fremfor nederlag.

Etter kommunevalget i 2015, der resultatet ble katastrofale 9,5 prosent, så det ille ut for Fremskrittspartiet. Vi som trodde Frp ville oppleve noe av det samme som SV i regjering, en betydelig, om enn ikke så kraftig avgang av velgere, så ut til å få rett. Men i gårsdagens valg gjorde partiet det nesten like godt som i 2013. Det ligger an til nedgang på ett fattig prosentpoeng, og et resultat litt bedre enn meningsmålingene hadde spådd. Frp holder seg på nivået fra 1997-2001, dog betydelig under toppen i 2005-2009. De få, men dårlige erfaringene som høyrepopulistiske partier har med regjeringsmakten, fra Finland og Østerrike, er ikke gjentatt i Norge.

Dette må analyseres nærmere senere, men umiddelbart har jeg tre forklaringer.

Innvandring

Den første er at innvandring, som i omkring 30 år (minst) har vært partiets kjernesak, har mobilisert for partiet. Straks etter at asylbølgen kom høsten 2015, begynte partiets oppslutning å stige igjen. Det skjedde ikke minst mens situasjonen var kaotisk og regjeringen ikke så ut til å ha kontroll. Frykten mobiliserte, og oppslutningen steg til 16-17 prosent, litt over 2013-valget. Ettersom strømmen avtok, mest på grunn av tiltak nedover i Europa, men også fordi Norge fikk på plass en avtale med Russland, falt oppslutningen noe tilbake, men ikke lenger enn til omkring 13 prosent. Frp fikk altså mindre effekt av å ”løse” problemet. Vi vet selvsagt ikke om den hadde falt enda mer dersom asyltallene ikke hadde gått ned, og Frp hadde fremstått som ineffektive i regjering.

Indre opposisjon

Disse omstendighetene har holdt innvandringsaken varm for Frp. I tillegg har partiets lyktes med sin bruk av to ansikter. Først Per Sandberg, senere Sylvi Listhaug har markert partilinja særlig i innvandringsspørsmål. Sandberg gjorde det utenfra regjeringen, mens Listhaug har gjort det som ansvarlig statsråd for integrasjon. De har markert at Frp egentlig er strengere enn regjeringen. Frps velgere har likt dette. Listhaug gjorde et svært godt valg i Møre og Romsdal, der partiet gikk frem 2,4 prosentpoeng. Til sammenligning gikk de tilbake med 2,1 i Siv Jensens Oslo.

Men mellompartiene har absolutt ikke likt Listhaugs markeringer, og sannsynligvis mistet en del av sine mer innvandringsliberale velgere til venstre. Det kunne fort ha kostet regjeringen gjenvalget, men de to klarte sperregrensen med et nødskrik. På dette området ligger det mer trøbbel i vente fremover, når Venstre og KrF får bestemt seg for hvordan de skal få mer ut av et samarbeid med de blå, og unngå å bli utradert i 2021.

Dyrket seire

SV led under at de dyrket sine nederlag. Det, og at Senterpartiet klarte seg bedre, har Frp lært av. De har dyrket sine seire isteden. I innvandringspolitikken har de kunnet si at de har fått gjennomslag, samtidig som de er det eneste partiet som er til å stole på i denne saken, og de har brukt Listhaugs retorikk for å understreke dette.

Når løfter om bompenger og skatteletter har gitt mindre enn lovet, har velgerne tilgitt dem, fordi det har gått i riktig retning og fordi de skjønner at en juniorpartner i en regjering avhengig av mellompartene ikke kan innfri alle løfter.

Smurt av oljepenger

Og her er vi ved en viktig grunn til at Frp har kunnet si at de har ”levert”: De har presset et ikke altfor motvillig Høyre til høy oljepengebruk, et nivå som jeg og mange andre mener er uansvarlig høyt. Men velgerne har ikke helt kommet dit enda.

Bompengene er tilgitt fordi samferdselsbudsjettet øker kraftig, og det bygges veier både her og der. Jernbaneinvesteringene er også høye, men det er ikke så viktig for Frp-velgerne.

De små kuttene som er gjort, og som Arbeiderpartiet har forsøkt å gjøre mye ut av, har ikke skremt særlig mange. En mulig fallgruve var at den dårlige reallønnsutviklingen knyttet til oljekrisen truet med å gi pensjonistene regelrett nedgang i pensjonen. Men fem ekstrabevilgninger, inkludert et tillegg til pensjonistpar som bare Frp er for, kjøpte Frp ut av knipa. Appellen til de eldre har alltid vært viktig for Frp.

Det blir mindre oljepenger å bruke fremover. På den annen side fører oppgang i sysselsettingen og bedre økonomisk vekst til at skattegrunnlaget fra fastlands-Norge øker. Dermed er det nok litt rom for godbiter også i det budsjettet som snart legges frem. Festen er ikke helt over enda.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden