Den enes død er også den andres død

De borgerlige partiene har perfeksjonert kunsten å markere avstand til hverandre. I opposisjon kan det gi oppslutning. For en regjering er det døden – for alle.

Publisert   Sist oppdatert

Regjeringsdannelsen denne uken er den logiske konsekvensen av den situasjonen som oppstod ved valgnederlaget i 2009: Da ble det på den ene side klart at en Bondevik III-koalisjon uten FrP var utelukket i overskuelig fremtid. På den annen side valgte både KrF og Venstre, med ulik grad av nøling til ulike tider, at de ikke ville gå til venstre.

Likevel har KrF og Venstre ikke skuslet bort noen anledning til å minne seg selv og sine velgere om hvor grusomt det er å gå i regjering med FrP. Og FrP har på sin side begjærlig grepet muligheten til å illustrere den politiske avstanden.

Veien frem til det naturlige målet har derfor vært lengre og mer lidelsesfull enn den burde vært. Og det viktige arbeidet med å utvikle felles prosjekter, med å gripe fatt i positive elementer i hverandres politiske tenkning og politiske programmer, har måttet vike for ti år med dyrking av særstandpunkter og polariserte identiteter.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her