Politikk

Frp klarer ikke å holde på medlemmene sine

MISTER MEDLEMMER: Siv Jensen og Fremskrittspartiet.

Bilde: Fremskrittspartiet / Flickr

Mange melder seg inn – men de betaler ikke kontingenten.

Etter statsråd Sylvi Listhaugs avgang 20. mars fikk Fremskrittspartiet en drøss innmeldinger: Hele 5000 sluttet seg til partiets rekker.

Men av landsmøtedokumentene til partiet fremgår det at Frp har et strategisk medlemsproblem: Mange melder seg inn, men for mange slutter å betale medlemskontingenten. Over 3500 personer meldte seg inn i partiet i 2017. Likevel falt antall betalende medlemmer fra 2016 til 2017.

Ved utgangen av 2017 hadde partiet 14.585 medlemmer. Den nedadgående trenden startet i 2009, da partiet hadde 22.876 betalende medlemmer. Siden da har antallet medlemmer gått jevnt og trutt nedover.

Forsøker

Partiet forsøker nå å ta grep for å styrke organisasjonsarbeidet.

Fredrik Färber er generalsekretær i Frp.

Statsministerens kontor / Flickr

– Medlemmene er veldig viktige for FrPs partiorganisasjon og vårt politiske arbeid. Derfor er medlemsarbeid en av våre største satsinger i tiden fremover, sier generalsekretær Fredrik Färber.

Han sier det er vanskelig å si hvorfor antallet medlemmer fortsetter å falle over tid.

– Det kan til en viss grad sammenfalle med fall i valgoppslutning, men det er også avvik: I 2017 styrket vi oss i valget sammenlignet med 2015 og løpende meningsmålinger de siste årene, men antallet betalende medlemmer falt likevel.

– Flere partier har opplevd en lignende nedgang, og vi har mistenkt at det kan være en generell trend. Men den siste enorme innmelding til Frp tyder på at det ikke stemmer. På om lag en måned fikk Frp 5000 nye medlemmer. I sum handler nok derfor dette mest av alt om at vi som medlemsorganisasjon hver dag må jobbe for å få enda flere medlemmer og ikke minst holde på de vi har.

Når Minerva spør Färber om hvor mange medlemmer partiet har nå i april, får vi et langt svar:

– Hvert år oppgir vi antall betalende medlemmer per 31. desember. Det gir ikke et korrekt bilde å legge sammen antall innmeldinger med antall betalende per 31. desember, siden de nye medlemmene ennå ikke er betalende. Kontingenten er nettopp sendt ut.

– Først etter 31. desember i år vil vi se hvor mange som betalte kontingent, og da kunne sammenligne medlemstallet med tidligere år. Dette henger sammen med at medlemmer som ikke betaler kontingent, etter hvert blir strøket fra våre medlemslister.

Store forskjeller

Johannes Bergh er valgforsker ved Institutt for Samfunnsforskning.

Den langsiktige trenden er at alle norske partiene mister medlemmer.

– Jeg kjenner ikke til forskning som har avdekket en generell sammenheng mellom valgoppslutning og medlemstall. Det er jo store forskjeller mellom partiene i hvilken tradisjon de har for høye medlemstall.

– Samtidig er det mange eksempler på at partier som mobiliserer, vinner både medlemmer og velgere samtidig. Partier som har en negativ utvikling, mister både velgere og medlemmer samtidig.

Den langsiktige trenden er at alle norske partiene mister medlemmer, understreker han.

Han forklarer at Frp frem til midten av 2000-tallet hadde svært få medlemmer, men at man opplevde en mobilisering i medlemstallet samtidig med økt oppslutning mot sluttet av 00-tallet. Da hadde medlemstallene i andre etablerte partier samtidig begynt å krympe.

– Frp var lenge unntaket. De har gått fra å være et parti nesten uten medlemmer til på 2000-tallet å likne mer på de andre partiene.

Høyre hadde til sammenlikning 28.585 medlemmer i 2017 og 32.927 medlemmer i 2014.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden