Minerva

Frp utsetter sykelønndebatten

VARSLER MER DEBATT: Erlend Wiborg leder Frps utvalg for å vurdere trygdeordningene.

Bilde: Bård Gudim, FrPMedia / Wikicommons

Saken kommer likevel ikke opp på landsmøtet neste helg.

Før Fremskrittspartiets landsmøte i 2017, da valgprogrammet ble vedtatt, var det tilløp til bråk rundt sykelønnen. Blant dem som ivret for at partiet skulle gå til valg på å vedta kutt, var FpU-leder Bjørn-Kristian Svendsrud. Det ble det ikke noe av.

I stedet nedsatte partiet et utvalg som skulle levere en innstilling til mars 2018, altså i god tid før årets landsmøte, som avholdes 27. til 29. april.

Utvalget har blitt ledet av Østfold-representanten Erlend Wiborg.

En innstilling har blitt levert til landsstyret, men holdes partiintern. Minerva kjenner ikke innholdet i dokumentet, men vet at det blant medlemmene har vært uenighet om sykelønnen. Noen ønsker ikke sykelønnskutt, mens andre primært er bekymret for den valgtaktiske effekten av å gå inn for sykelønnskutt.

Selv om meningen var at saken skulle opp på årets Frp-landsmøte, ble ikke det noe av. I stedet legger man nå opp til en større og grundigere prosess i partiet.

Må konkludere

Utvalgsleder Wiborg mener likevel at man blir nødt til å konkludere på et tidspunkt.

– Det er helt klart at vi må ta debatten om hvorvidt de velferdsordningene vi har i dag er bærekraftige om 20 eller 30 år, sier han til Minerva.

Wiborg understreker at utvalget ser på flere støtteordninger, som barnetrygd og kontantstøtte, ikke bare sykelønn.

Han legger ikke skjul på at det er ulike meninger om sykelønn i partiet.

– Samtidig er det et spørsmål hvorvidt vi skal kutte i støtteordningene til de som faktisk er i jobb. Det er et av dilemmaene i denne saken.

Barnetrygd

Et annet tema i utvalget er barnetrygden.

– De aller fleste klarer seg heldigvis uten hjelp fra staten. Da må vi se på om det er fornuftig å gi barnetrygd til alle uavhengig av behov, sier Wiborg.

– Vi reduserer ikke sykelønnen fordi vi er slemme, men for å få en bærekraftig velferdsstat, sier Bjørn-Kristian Svendsrud (FpU) .

Ønsker endring

FpU-leder Bjørn-Kristian Svendsrud sier at det ikke spiller så stor rolle om partiet gjør et vedtak nå eller på neste landsmøte, siden valgprogrammet for de neste fire årene uansett ligger fast.

UTÅLMODIG: Bjørn Kristian Svendsrud, formann i Fremskrittspartiets Ungdom.

Fremskrittspartiets Ungdom

– Det viktigste er å få på plass en endring av Frps standpunkt. Det foreligger en enighet mellom partiene som man må forholde seg til, og da vil jeg bruke denne tiden på å overbevise flest mulig i Frp om at kutt i sykelønnen er en nødvendighet.

Han mener imidlertid det vil få store konsekvenser å skyve debatten altfor langt frem i tid.

– Kutt i sykelønn må skje i 2022, ikke 2042. Det er også en fordel å kutte til 80 prosent nå og ikke til 40 prosent om noen år. For det kan bli konsekvensen om man utsetter det.

– Tror du ta man vil konkludere med å kutte?

– Jeg tror og håper det.

– Noen i Frp mener det kan være krevende å gå til valg i 2021 på en slik sak?

– Det er jo velgerteknisk utfordrende, det er upopulært blant veldig mange velgergrupper å fordele vekk velferdsgoder. Men da handler det om kommunikasjon og hvorfor man gjør det man gjør. Vi reduserer ikke sykelønnen fordi vi er slemme, men for å få en bærekraftig velferdsstat.

– Skal man bruke mer må man ta det fra et annet sted, sa Henrik Asheim i Høyre.

Høyre-debatt

Også i regjeringspartiet Høyre går det nå en debatt om sykelønn.

– Skal man bruke mer må man ta det fra et annet sted, sa Henrik Asheim, Høyres finanspolitiske talsmann til Aftenposten tidligere denne måneden.

Statsminister Erna Solberg svarte med å si at kutt i sykelønn er aktuelt å diskutere – men ikke nå.

– Det viktige nå er å få ned sykefraværet og øke yrkesdeltagelsen. Så får vi ta debatten om sykelønnsordningen i neste runde, sa statsminister Erna Solberg til Aftenposten.

Torbjørn Røe Isaksen gikk lenger og avfeide overfor ABC Nyheter en ny sykelønndiskusjon.

– Å diskutere sykelønn er helt uaktuelt nå. I framtida er jeg redd kutt i ordningen for arbeidstakerne vil føre til forskjeller igjen.

Fra forsiden