KOMMENTAR

Fremskrittspartiet har mistet folk flest

Lyttepostene er borte, sakseierskapet forvitrer og de andre partiene har lært å konkurrere. Hvor skal Frps velgere komme fra?

Publisert

Fremskrittspartiet fosset frem i norsk politikk gjennom en unik evne til å fange opp bekymringer hos et voksende antall velgere som ble fremmedgjort fra de øvrige partiene. Den viktigste av disse bekymringene var selvsagt innvandring, men på sitt beste traff Frp langt bredere.

«Folk flest» har Frp ofte kalt disse velgerne, og selv om de aldri var flest, var de mange nok til at Frp i 2008 snuste på 30 prosent på meningsmålingene. Men foran årets valg sliter Frp med å nå frem til disse velgerne. Problemene har vedvart lenge, men etter at partiet gikk ut av regjering og etter at Sylvi Listhaug overtok som partileder, er de nå blitt umulig å ignorere: Dette handler ikke bare om at det er vanskelig å leve med regjeringens grå kompromisser, og det handler ikke bare om at Siv Jensen er for liberal. Selv i opposisjon og debatt om snikislamisering har Frp enn så lenge ensifret oppslutning på gjennomsnittsmålingene i juli.

En del av forklaringen er selvsagt at Frp fortsatt lider av regjeringsslitasje, og at koronaepidemien har dyttet innvandring ned til tiende plass på listen over velgernes viktigste saker. Likevel våger jeg påstanden at dagens versjon av Fremskrittspartiet har mistet mye av sin evne til å fungere som lytteposter for fremmedgjorte velgere. Hvis man ikke klarer å gjøre noe med, er det uklart hvilken rolle partiet i det hele tatt kan spille i årene som kommer.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her