Forsiden

Frykten for besudling

Barn trenger spill basert på norsk språk og kultur, mener politikerne. I fjor fikk et spill om en dinosaur som leter etter gebisset sitt statlig støtte. Gir det mening? Ja, svarer Kaja Hench Dyrlie i NFI.

Barn trenger spill basert på norsk språk og kultur, mener politikerne. I fjor fikk et spill om en dinosaur som leter etter gebisset sitt statlig støtte. Gir det mening? Ja, svarer Kaja Hench Dyrlie i NFI.

– Kaja Hench Dyrlie, produksjonssjef og ansvarlig for dataspillsatsingen i Norsk Filminstitutt (NFI), som startet i 2004 og deler i år ut over 20 millioner: Hvorfor skal vi støtte utvikling av dataspill?

– Målet er å gi norske barn et tilbud av spill utviklet i Norge.

– I Stortingsmeldingen om dataspill fra 2008 står det: «Markedet domineres av importerte spill. Det er derfor særlig viktig at barn og unge får tilgang på spill av høy kvalitet basert på norsk språk og kultur.» Er du enig i det?

– Barn og unge, og etter hvert voksne, bruker mye tid på dataspill. På samme måte som for bøker, musikk og TV er det viktig at publikum får tilgang til produkter som er laget i Norge. Slike dataspill kan si oss noe om vår kultur og vår tid.

– I forskriften står det at spill må innfri tre av følgende fire krav for å kunne få støtte: Manus skal være skrevet på norsk, temaet skal være knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold, handlingen skal utspille seg i Norge, et annet EØS-land eller Sveits og verkets opphavsmenn skal bo i Norge, et annet EØS-land eller Sveits. Skal spillene helst handle om troll, vikinger eller feminisme?

– Hvis spillet handler om fantastiske figurer i eventyrlige universer som ikke har noen klar kobling til Norge, kan kravene likevel være innfridd så lenge de som lager spillet bor i Norge.

– Vi kaller de kravene for «kulturtesten» og har laget en tolkning av hvordan den skal vurderes. Det er den samme tolkningen NFI bruker til å støtte filmer og TV-produksjoner. Krav nummer to og tre tolkes pragmatisk. Hvis spillet handler om fantastiske figurer i eventyrlige universer som ikke har noen klar kobling til Norge, kan kravene likevel være innfridd så lenge de som lager spillet bor i Norge. I tillegg er det uansett et absolutt krav at spillet blir utgitt på norsk.

Frykten for Grand Theft Auto
– I Stortingsmeldingen understrekes det at det er et mål å bidra til trygg bruk av dataspill. Er spillene som får støtte av dere tryggere enn andre spill?

– Vi gir tilskudd til utvikling av spill, mens trygg bruk ligger under Medietilsynets oppgaver.

– Dere lager rusmiddelet, mens andre passer på at ungene ikke bruker for mye av det?

– Det er en dårlig sammenligning. I så fall gir vi andre tilskudd til å lage gode viner. Ordningen ble faktisk vedtatt i 2003 av daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF).

– Hva sier det om ordningen at det er kristenfolket som står bak den? Fryktet de at utenlandske spill skulle besudle barn og unge?

– Ryktet sier at Valgerd ble engasjert i temaet etter at hun hadde sett et klipp fra Grand Theft Auto.

– Ryktet sier at Valgerd ble engasjert i temaet etter at hun hadde sett et klipp fra Grand Theft Auto. Hun trodde nok ikke at slike spill ville forsvinne, men det ga kanskje et ønske om noe annet. Samtidig var det et påtrykk fra bransjen som ønsket gode rammebetingelser. 

Rask vekst i bransjen
– Stortingsmeldingens overordnede mål er at norske spillere skal spille mer norske spill. Hvordan har utviklingen vært siden dataspillsatsingen startet opp i 2004?

– Det har vi ikke konkrete tall på, men tilfanget på norske spill har økt betraktelig i perioden og mange av dem har gode salgstall. Det selges utvilsomt flere norske spill i dag enn for 10 år siden.

– Hva er salgstallene i dag versus tidligere? Og hvor mange norske spill er det i dag versus tidligere?

Kaja Hench Dyrlie
Kaja Hench Dyrlie i NFI.

– Jeg har ikke tallene present, men jeg vet det var 6-7 norsk spillselskaper i år 2000, mens det for et par år siden var over 70 selskaper. Antallet søknader til oss har økt fra rundt 20 til over 100. Det har altså vært en raskt vekst.

– Innen for eksempel musikk diskuterer man til stadighet hva som er norsk musikks andel av det totale markedet. Har dere slike tall?

– Nei, og tallene lar seg heller ikke fremskaffe. Det er mange tredjeparter involvert, blant andre Playstation og Microsoft, som ikke vil oppgi salgstall.

– Hvordan kan politikerne da vite om politikken lykkes?

– Vi må ikke rapportere på slike tall til departementet, og politikerne har heller aldri bedt om det. Av grunner allerede nevnt er det vanskelig å beregne markedsandel.

Dinosauren finner ikke gebisset
– De siste årene har blant annet følgende spill fått støtte: Ravendark, hvor man er «en av flere krigsherrer, som samler horder av mytologiske vesener med magiske egenskaper», Trackday, som er et gatebilspill med internasjonale ambisjoner, og et spill av Plus Point om en ulykkelig dinosaur som sliter med å finne gebisset sitt. Hva har spillene med norsk språk og kultur å gjøre?

– De er laget på norsk av norske selskaper.

– En norsk barnebok om en dinosaur vil jo også bli oppfattet som et norsk kulturprodukt.

– Hva har en dinosaur som leter etter gebisset sitt med norske tradisjoner å gjøre?

– Det er et barnespill som er utviklet i Norge. En norsk barnebok om en dinosaur vil jo også bli oppfattet som et norsk kulturprodukt.

– Dataspillene som har fått mest støtte de siste fem årene er Drømmefall, Den magiske festivalen og Oliver & Spike, som over tid har fått 2,5 millioner hver. De er eventyrspill som foregår i helt fantastiske verdener og har veldig lite med norsk språk og kultur å gjøre?

– Jeg er uenig. Drømmefall ville kanskje blitt et internasjonalt spill hvis det ikke fikk penger fra oss. Nå kommer det på norsk. Det betyr at norske ungdommer kan spille Drømmefall på det språket som utviklerne selv snakker og har skrevet historien på.

– Mange internasjonale spill oversettes til norsk slik at barn og unge i Norge kan bruke dem. Hva er forskjellen på dem og for eksempel dinosaurspillet?

– Dinosaurspillet er utviklet i Norge. På samme måte som man merker forskjell på Disney-eventyr og asiatiske eventyr, har også norske eventyr noe særegent ved seg. Det kan være egne måter å fortelle på eller at man bruker andre ord.

– Kravet om norsk kultur koker altså ned til at opphavsmannen må være bosatt i Norge?

– Ja.

– Hva hvis en internasjonal dataspillkunstner er bosatt i Norge?

– Da er man likestilt med øvrige nordmenn.

– Hvis en tsjekker får jobb i Steinkjer, så er dataspillet hans «basert på norsk språk og kultur», slik Stortingsmeldingen ønsker seg?

– Ja.

Bo i Norge = norsk kultur
– Sosialantropolog Hans Erik Næss sier i boken min Kulturbløffen at dataspillbransjen er svært internasjonalisert, og at det ikke finnes noen garanti for at et dataspill er knyttet til den nasjonale kulturen hvor selskapet holder til. Tar han feil?

– Jeg er uenig med ham. Hvis en norsk spillutvikler skriver en historie, samme hva den handler om, er spillet knyttet til norsk språk og kultur. Den anerkjente spillkunstneren Ragnar Tørnquist, som har skrevet Drømmefall, er norsk. Dermed er Drømmefall knyttet til norsk språk og kultur.

– Næss forteller om Rockstar Games, som har laget Grand Theft Auto. Det er et skotsk selskap med programmerere fra hele verden, som lager et spill som virker veldig amerikansk. Bør selskapene ta mer ansvar for sin nasjon?

– Nei, jeg synes ikke man skal påtvinge kunstnerne å lage ting på oppdrag fra staten. De må lage det de selv ønsker.

– Hvis et så internasjonalt selskap som Rockstar Games plutselig fant på å flytte til Steinkjer, ville de da kunne søke om støtte?

– Ja, i utgangspunktet. Om de innfrir tre av fire punkter i kulturtesten og utgis på norsk.

– Er ikke koblingen til det nasjonale helt borte, da?

– Nei, spillene vil være laget i Norge og utgitt på norsk.

– Hvis et innovativt spillselskap rekrutterer talenter internasjonalt, slik Rockstar Games har gjort, ville det være greit for dere?

– Ja, så lenge spillet er skrevet på norsk og vi vurderer det til å ha relevans for norske spillere.

– Så egentlig holder det at de som utvikler spillet bor i Norge?

– Ja.

Interessert i norske spill
– Hans Erik Næss mener også, i Kulturbløffen, at de som spiller dataspill er ekstremt kvalitetsbevisste og at det ikke spiller noen rolle for dem hvor spillene kommer fra. Bør spillere være mer forsiktige med spill fra utlandet og heller velge norske spill?

– Det er bransjens ansvar å holde høy nok kvalitet. Det er ingen tvil om at det kommer noen titler nå som det er stor interesse rundt. Publikum ønsker å teste norske spill.

– Jeg opplever at foreldre selv ønsker at barn skal spille norske spill.

– Hvis man er forelder, bør man da passe på at barna spiller en blanding av norske og internasjonale spill?

– Jeg opplever at foreldre selv ønsker at barn skal spille norske spill. De norske spillene som er rettet mot barn og unge, selger godt.

– Barn jeg har vært borti virker fullstendig nasjonsblinde?

– Ja, det er nok helt uinteressant for barna hvor spillene kommer fra.

– Men med tanke på Stortingsmeldingen: Blir de bedre barn hvis de spiller norske spill?

– Nei, de blir ikke bedre barn. Men selv om de liker internasjonale spill, er de jo også veldig glade i norske spill. For eksempel selger spillet om Kaptein Sabeltann veldig bra.

Kvalitet fremfor nasjon
– Da jeg var yngre spilte jeg mye, men jeg spilte antakeligvis kun internasjonale spil. Kan man anta at det skadet meg på noen måte?

– Ja, tydeligvis. Nei da, det kommer vel an på hva du spilte. Men jeg tror ikke at spill er skadelige.

– Stort sett drepte jeg kompisene mine så brutalt jeg kunne.

– Jeg har også drept mange venner, og i en periode brukte jeg all tiden min på Bomb Jack. Det har ikke skadet meg, men jeg ble ikke smartere av det heller.

– Hvis Bomb Jack var på norsk, ville du blitt smartere av å spille det da?

– Ja, mye smartere.

– I Danmark har man ikke noe krav om at danske spill skal være på dansk.

– I stedet for å mase så mye om det nasjonale, kunne vi ikke feire at dataspillene faktisk er et kulturområde hvor barn og unge møter andre språk og kulturer? Mange av mine venner lærte så mye språk når de spilte at de hadde glimrende karakterer i engelsk på skolen.

– Nei, vi kan ikke det nå. Det står i forskriften at vi skal støtte dataspill med norsk språk. Men jeg vet at man i Danmark ikke har et krav om at danske spill skal være på dansk.

– Selv har jeg ingen ting imot støtte til dataspill som ikke har stort nok marked til å klare seg selv, så lenge de er kunstnerisk interessante nok. Men jeg er møkk lei av det intense nasjonale fokuset.

– Da er vi ganske enige. Alle som mottar tilskudd er prioritert fordi de har gode kvaliteter. De kommer ut på norsk. Utover det har de ikke noe intenst nasjonalt fokus. Det er det du som har.

 

Alle artikler på Minervanett er gratis. Men arbeidet som ligger bak, er ikke gratis, og Minervanett er avhengig av større og mindre bidragsytere.

Hvis du setter pris på å ha Minerva som en stemme i den offentlige debatten, vil vi oppfordre deg til å gi et lite bidrag.

Støtt oss med 100,- ved å sende ”MINERVA” til 2300 eller følg denne lenken for å donere et valgfritt beløp via Paypal.

Takk for din støtte!

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden