Politikk

Frykten for globaliseringen

Problemet vi står overfor er altså mer alvorlig enn Valen later til å tro: Det moderate høyre er ikke i stand til å stagge «den nye høyresiden» gjennom vaskenekt, skriver Nils August Andresen. Foto: Pixabay.

Motstanden mot globalisering pleide å være sterkest på venstresiden. Slik er det ikke lenger, viser ny europeisk måling.

I dag har den tyske Bertelsmann-stiftelsen sluppet en meningsmåling om synet på globalisering som er tatt opp en rekke europeiske land. Det er fremdeles et knapt flertall som ser positivt på globaliseringen, men bare 55 prosent mot 45 prosent.

I sin rapport, som har fått tittelen Fear, not Values,  fremhever stiftelsen at funnene i målingen underbygger at det er frykten for globaliseringen, langt mer enn reaksjon på liberale verdier fremmet av en elite – som like rettigheter for kvinner og homofile, etnisk mangfold og miljøvern, som forklarer den økte oppslutningen om populistiske partier.

I samsvar med analyser av hvem som stemte på Donald Trump i USA, finner de også at frykten for globaliseringen er sterkest blant de middelaldrende og eldre, de med lav utdanning og i arbeiderklassen.

De som er negative til globalisering er også, ikke overraskende mer negative til EU og sterkere europeisk integrasjon, og de synes det er for mange utlendinger i eget land. De er også mindre fornøyde med hvordan demokratiet fungerer i deres land, og bare 9 prosent av dem stoler på egne politikere. På det siste punktet er riktignok mistilliten utbredt. Blant dem som er positive til globalisering stoler 20 prosent på sine politikere.

bertelsmann-t1

I mange andre spørsmål er det liten forskjell mellom dem som er negative eller positive til globalisering. Det gjelder for eksempel frykten for terror og kriminalitet. Det er kanskje litt overraskende, siden slik frykt gjerne knyttes til migrasjon. Det er en tydelig, men ikke voldsomt stor forskjell når det gjelder synet på utlendinger. Andelen som synes at innvandring er en stor utfordring er drøye 10 prosent høyere blant dem som frykter globaliseringen og 18 prosent flere i denne gruppen uttrykker negative holdninger til utlendinger. Disse har også mindre kontakt med utlendinger i sitt dagligliv. (Et funn vi kjenner igjen fra Trumps tilhengere).

Det er betydelig forskjeller mellom land. Redselen for globaliseringen er sterkest i Frankrike og i Østerrike, som avholder presidentvalg på søndag og kan få sin første høyrepopulistiske president siden mellomkrigstiden. I Italia og Frankrike er de økonomiske bekymringene sterkest.

I den andre enden ligger Storbritannia, der bare 36 prosent er bekymret for globaliseringen, og bare 26 prosent bekymret for økonomien. Dette kan virke overraskende, gitt at Brexit gjerne forklares som en reaksjon på økonomisk press. Men i Storbritannia handlet Brexit like mye om ”nasjonal sjølråderett”. En betydelig del, om enn ikke et flertall, av dem som stemte for Brexit er tilhengere av frihandel og så EU som en bremse på dette. I denne undersøkelsen er de britiske konservatives velgere positive til globaliseringen, bare 34 prosent frykter den. Det er på linje med tyske SPD og CDU. Generelt er de mer sentrumsorienterte partienes velgere mer positive til globaliseringen enn fløypartiene.

Mens motstand mbertelsmann-f8bertelsmann-f9ot globalisering for et par tiår siden ble assosiert med venstresiden, er den nå sterkest på høyresiden. Dette henger høyst sannsynlig sammen med at fokus er flyttet fra økonomisk globalisering til en annen del av dette fenomenet, nemlig migrasjon. De to figurene viser at negative holdninger til globaliseringen er sterkest blant de høyrepopulistiske partiene, særlig i Tyskland, Frankrike og Østerrike. Velger
ne til britiske UKIP, som er mer liberalistisk innrettet i økonomisk politikk, er betydelig mindre fiendtlige.

En svakhet ved undersøkelsen er at den ikke definerer ”globalisering” når de spør om den er en trussel eller mulighet. Det er derfor opp til respondenten om de da tenker på økonomisk integrasjon, migrasjon, kulturelle verdier eller noe annet. Hvilke deler man er skeptisk til, vil gjerne være ganske forskjellig på høyresiden og venstresiden.

 
Resultatene er basert på en måling tatt opp av Dalia Research i august. Nesten 15.000 respondenter i 28 EU-land er spurt. Av disse har Bertelsmann konsentrert seg om ni land i sin rapport.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden