Flyktningstrømmen fra Syria er kun en dråpe i havet sammenliknet med det som kommer, mener økonom

Mekanismene som truer globaliseringen kommer bare til å bli sterkere, skal vi tro ny bok.

Publisert   Sist oppdatert

NY BOK

  • Grave New World: The End of Globalization, the Return of History
  • Stephen D. King
  • Yale University Press
  • 288 s.

Globalisering regnes gjerne som den tryggeste måten å oppnå økonomisk velstand på. I den nye boken Grave New World argumenterer økonomen Stephen D. King for at dette synet er svekket og at globaliseringen er truet. Stater er ikke lenger villige til å ofre nasjonale interesser for global velstandsøkning:

«Oss og dem»-narrativet er i ferd med å bli tydeligere. Proteksjonisme og isolasjonisme er igjen aktuell politikk. Mekanismene som truer globaliseringen kommer bare til å bli sterkere, og verden slik vi kjenner den kan snart være over.

Tittelen Grave New World – The end of globalization, the return of history har to åpenbare referanser: Aldous Huxleys dystopi Brave New World fra 1932 og Francis Fukuyamas The End of History And the Last Man fra 1992.

Fukuyama argumenterte for at oppblomstringen av vestlige liberale demokratier etter Berlinmurens fall kunne være slutten på menneskehetens sosiokulturelle evolusjon. Nå var vi kommet til den siste formen for menneskelig styring, mente Fukuyama: Alle stater var frie til å velge globalisering og spredningen av demokratiske verdier. Denne optimismen varte muligens et tiår – for dem som overhodet delte den.

Stephen D. King argumenterer for at vi nå ser en annen virkelighet, en virkelighet som kan føre til slutten på globaliseringen. Ideen om at stater beveger seg mot et sett med universelle verdier, slik The End of History hevdet, er bare tull. Vi ser heller at historie, geografi og religiøse overbevisninger har fått en nyvunnet kraft til å påvirke verdier og beslutninger. Fremtiden til en vestlig-ledet globalisering ser plutselig veldig skjør ut.

Kings hovedpåstander er følgende, og må sees i sammenheng:

Globalisering kan lett reverseres

Økonomisk fremgang som strekker seg lenger enn landegrenser er ikke på noen måte en uunngåelig sannhet. Globalisering kan lett reverseres. Våre ideer og institusjoner endrer seg med alarmerende regelmessighet. Spania var en gang en av Europas supermakter, og er i dag et av de fattigste landene i Vest-Europa. Det britiske imperiet – som sørget for det viktigste grunnlaget for globaliseringen på 1800-tallet, hadde mer eller mindre forsvunnet på slutten av 1940-tallet. Selv når globaliseringsmønstre holder ved i flere århundrer kan de brytes ned relativt raskt.

Da Columbus «oppdaget» Amerika førte dette til en ny vei til global, politisk og økonomisk ekspansjon ledet av Vest-Europa. I løpet av de neste 500 årene ble de vestlige stormaktene mer og mer dominerende: enten de var basert i Europa eller hadde hentet folkene sine fra derfra. Og selv om disse stormaktene ofte var i konflikt med hverandre, delte de i bunn og grunn det samme synet på resten av verden; den var der for å bli oppdaget, utnyttet og kolonisert, til fordel for dem selv. Det var begynnelsen av det King kaller «post Columbus-globalisering».

Selv om det var forsøk på å skape varig stabilitet, var denne formen for globalisering alltid sårbar for stormaktsrivaler. Det britiske imperiet så ut til å ha svaret, men dets entusiasme for frihandel åpnet opp et stort nett av kommersielle forbindelser over hele verden. Andre stater ville også ha sin del.

Til slutt kollapset post-Columbus-globaliseringen. Det ble erstattet av krig, revolusjon og isolasjonisme. Bare etter andre verdenskrig var det mulig for den å gjenoppstå, men da under den kalde krigens skygge. Denne gangen var USA i praksis både globaliseringens ledende arkitekt og dens hovedsponsor. At USA var blitt verdens dominerende supermakt var på mange måter kulminasjonen av fem århundrers post-Columbus-globalisering. Det signaliserte triumfen til verdiene i vestlige liberale demokratier og kapitalisme.

Nå, i begynnelsen av det 21. århundret, er post-Columbus-globaliseringen igjen i trøbbel. Økonomisk makt flytter seg østover og nye allianser blir bygget – typisk mellom land som ikke er naturlige heiagjenger for vestlige politiske og økonomiske verdier.

De nye mediene kan være med på å skape en mer fragmentert virkelighet, med færre felles referansepunkter og opplevelser.

USA vet ikke lenger om de i det hele tatt skal prioritere å hjelpe andre land eller fortsette å bidra til globaliseringen. Valget av Trump og hans «America first» gir i hvert fall ikke mye håp om det sistnevnte.

Teknologi fremmer ikke nødvendigvis globalisering

Mange har tatt for gitt at teknologi naturlig driver globaliseringen fremover, men teknologi kan både legge til rette for globalisering og ødelegge den, mener King. Hvis teknologi var det eneste som betydde noe, ville aldri det romerske imperiet ha tatt slutt i år 476. Det hadde en særdeles sofistikert teknologisk og logisk infrastruktur.

I vår egen tid peker King spesielt på sosiale medier som en trussel mot globalisering. Bruken av sosiale medier undergraver delvis eksisterende politiske ordninger og tradisjonelle, redaktørstyrte medier. IS er et klassisk eksempel på en ikke-statlig aktør som har klart å oppnå støtte via sosiale medier. Vi lever heller ikke lenger i TV-ens tidsalder, og de nye mediene kan være med på å skape en mer fragmentert virkelighet, med færre felles referansepunkter og opplevelser. Robotisering kan også gjøre at vi etterhvert blir mindre avhengige av å kjøpe tjenester og arbeidskraft fra andre land – samtidig som det kan føre til større arbeidsløshet innad i hvert land.

I årene etter Sovjetunionens fall har vi hatt økonomisk, finansiell, og til en viss grad teknologisk globalisering, men vi har ikke hatt globalisering av institusjoner eller ideer.

Globalisering blir ikke bare drevet fremover av teknologisk utvikling, men også av utviklingen av ideene og institusjonene som former politikken vår – de rammer inn vår økonomi og former våre finansielle systemer både lokalt og globalt. Når eksisterende ideer undergraves og institusjonell infrastruktur imploderer, vil ikke teknologien kunne redde dagen.

Økonomisk ulikhet er et problem

Det kan se ut til at økonomisk utvikling reduserer ulikheten mellom stater, men samtidig øker denne relativt innenfor hver enkelt stat. Dette skaper uunngåelig spenning mellom et mål om å øke levestandarden globalt og ønsket om økonomisk og sosial stabilitet hjemme. King mener at økonomisk stimulering i økende grad har endt opp med å kun skape vinnere og tapere – både innenfor og på tvers av grenser. Dette er noe som skaper en enda større avstand mellom dem som lager politikken og dem politikken skal tjene.

Hvis man er redd for en stor økning i antall innvandrere, må man samtidig være mer opptatt av å støtte utvikling i fattige deler av verden.

De relative taperne er de som nesten ikke har opplevd noen økning i inntekt over tre tiår. Dem finner man i den nedre halvdelen av inntektsfordeling i Nord-Amerika, Vest-Europa og Japan. Ut fra globale standarder lever de ganske godt, men innad i sine egne land ser det verre ut. Globaliseringen har dermed ikke fungert for alle. Dette har ført til en følelse av utenforskap for mange, som igjen har ført til nedgang i tillit mellom elitene og resten i den vestlige verden.

Vi vil se større migrasjonsbølger

Ønsket om stabilitet innad i eget land kan undergraves av store bølger av innvandrere i det 21. århundret. Hvis migrasjon hadde et høydepunkt var det på 1800-tallet: økende inntekter i Europa i kombinasjon med fallende priser på selve båtturen over til Amerika gjorde det mulig for enorme masser å flytte til Den nye verden: vekk fra hungersnød, forfølgelse og dårlige tider hjemme for å søke et bedre liv et annet sted. King mener flyktningstrømmen fra Syria kun vil være en dråpe i havet sammenlignet med det som kommer. Hvis vi nå får de samme mekanismene som vi hadde i Europa på 1800-tallet i deler av Afrika, er det sannsynlig at mange vil komme til Europa for å søke en bedre fremtid.

De som ønsker å begrense innvandring pleier også å være for å kutte i bistandsbudsjettet. Det finnes mange gode grunner til å være skeptiske til hvor effektiv bistand er, men om ikke økonomiske muligheter i for eksempel Afrika øker kraftig, vil store deler av befolkningen flykte andre steder, mener King. Hvis man er redd for en stor økning i antall innvandrere, må man samtidig være mer opptatt av å støtte utvikling i fattige deler av verden.

Svekket tillit til internasjonale institusjoner

Støtte og respekt for internasjonale organisasjoner som ga grunnlaget for og satte spillereglene for post-Columbus-globalisering (IMF, EU og FN) er i ferd med å falme og miste sin kredibilitet. Riktig eller ikke, er det et faktum at globalisering i større og større grad blir oppfattet som noe som gagner få heller enn flere. Å skape nye institusjoner i vårt århundre for å kjempe mot denne oppfatningen vil ikke være enkelt – spesielt med tanke på det potensielle krasjet i verdier mellom det som kan beskrives som vestlige demokratier og østlige autokratier.

Hvis folk lengter etter det hellige ved staten – og populister lover å imøtekomme denne lengselen – står globaliseringen i fare for å smuldre helt opp.

De politiske narrativene begynner å bli mer og mer proteksjonistiske. Det har blitt lettere for politikere på både høyre- og venstresiden å skylde på «den andre» – innvandreren, den fremmede i blant oss – for staters problemer. Isolasjonisme har igjen blitt et politisk alternativ. Uten det hadde vi hverken sett Brexit eller Trump.

Endrede allianser

Det er mer enn en versjon av globalisering. Etterhvert som den relative økonomiske makten til USA avtar, vil andre begynnende supermakter ønske å omskape verden rundt dem på måter som tjener deres egne interesser og reflekterer deres historier. Hvis vi tenker på den kalde krigen som tosidig rivalisering, vil vi i det 21. århundret se flere rivaliseringer – som ligner mer på tvistene mellom imperiene på 1800-tallet.

I årene etter Sovjetunionens fall har vi hatt økonomisk, finansiell, og til en viss grad teknologisk globalisering, men vi har ikke hatt globalisering av institusjoner eller ideer. Det er en del av problemet, mener King. For andre er også institusjonene og ideene som globaliseringen er basert på en del av problemet, ikke løsningen. Hvis folk lengter etter det hellige ved staten – og populister lover å imøtekomme denne lengselen – står globaliseringen i fare for å smuldre helt opp.

Den farlige populismen

King løfter frem populisme som en særlig økende trussel å være på vakt mot. Dette gjelder både på høyresiden og på venstresiden. Populisme springer gjerne ut av de utfordringene King nevner over og nører samtidig opp under skepsisen mot globalisering. Velgere passer ikke lenger like godt inn i de vanlige kategoriene og skillelinjene. Dette henger nok sammen med at verden ser annerledes ut i dag enn den gjorde for femti år siden. Forlatt av «mainstream»-høyre og venstre, har mange isteden valgt å stemme på populistiske og nasjonalistiske partier – som ofte er negative til globalisering.

Populisme oppstår også ofte når politikk som ble gjennomført i vanskelige økonomiske tider får ulike og urettferdige effekter på noen medlemmer i samfunnet. Siden 1870 har vi sett sterke bevis på at finanskriser har styrket politisk populisme. Dette er det mange eksempler på – for eksempel den økende støtten til høyreekstreme og fascistiske partier i mellomkrigstiden.

Hvorfor globalisering?

King bruker store deler av boken på å beskrive problemene med globalisering. Det største problemet er muligens at globalisering ikke har klart å levere velstand til alle. Men er det ikke litt naivt å tro at noe system kan klare dette?

Forfatteren mener vi må innse at globalisering ikke nødvendigvis er en spesielt god løsning, men det er den beste vi har. Om vi går vekk fra den, vil vi få en «grave new world» – det vil ikke bli bedre.

I oktober 2015 anslo Verdensbanken for første gang at antallet personer som lever i ekstrem fattigdom hadde falt til under 10 prosent av det som var situasjonen i 1990. Det er liten tvil om at globalisering har hatt store positive effekter. Til tross for svakhetene assosierer vi globalisering med en økning i levestandard for en stadig større del av verdens befolkning.

King gir ingen entydig løsning på hvordan vi skal komme oss ut av denne floken. Jeg har heller ikke noe svar. Men de av oss som ikke ønsker å se en stadig mindre globalisert og mer fragmentert verden, bør ta utfordringene King peker ut på alvor.