Det haglet kritikk fra alle kanter da Melby lanserte ny skolereform. Her forklarer hun hva reformen egentlig handler om

Rett før helgen gikk kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby ut i VG – med brask og bram! – for å lansere en ny skolereform. Den såkalte «Fullføringsreformen» skal, som navnet tilsier, sørge for at flere fullfører videregående skole.

Og én av de bærende ideene har vært at det skal gjøres ved at elevene gis mer valgfrihet så vel som bedre anledning til å gå dypere i fagene. Derfor foreslår regjeringen færre obligatoriske fellesfag – og blant annet at historie utgår. Samtidig skal det legges til et legges til et «fremtidsfag». Der skal elevene, ifølge kunnskaps- og integreringsministeren selv, «lære om demokrati og likestilling og de skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst».

Men så snart reformen var lansert, begynte kritikken å hagle – nesten fra alle kanter. «Vi støtter ikke store kutt i fellesfagene», sa Mathilde Tybring-Gjedde (H). Og Anniken Huitfeldt kalte (Ap) kalte det nye fremtidsfaget for en «faglig suppe».