KULTUR

Massesuggesjonens forsvarer

Med alle demonstrasjonene de siste årene har «massene» blitt en større del av vår politiske bevissthet. G. K. Chesterton viser hvorfor det er grunn til både å frykte og beundre folkemengden.

Publisert

En foreleser jeg hadde på universitetet hevdet at det fantes to forfattere som burde vært reseptbelagt, slik at ikke uvitende og uskyldige snublet borti deres overbevisende retoriske kraft ved et uhell. Den ene han henviste til var Friedrich Nietzsche, og den andre var G. K. Chesterton.

G. K. Chesterton (1874-1936) var humorist, journalist, provokatør og nå kanskje best kjent som hjernen bak krimserien Fader Brown og essaysamlingen Ortodoksi. I den mindre kjente samlingen Heretics, eller Kjettere (om den noen gang blir oversatt til norsk), langer han ut mot sine samtidige vranglærere med velkjent glimt i øyet. De som får gjennomgå er blant annet vår egen Henrik Ibsen, Rudyard Kipling, H. G. Wells, kunstneren James Abbott McNeill Whistler og hans nære venn – dramatikeren og sosialisten George Bernard Shaw. Shaw var vegetarianer og avholdsmann, noe livsnyteren Chesterton var meget skeptisk til og oppfattet som nærmest umenneskelig.

Pragmatisme

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her