Kommentar

Gammern stiller!

Joe Biden, her under innsvergelsen som Obamas visepresident, håper at hans sterke nettverk fra den gang skal gjøre ham til president.

Bilde: Wikimedia Public domain

Jo Biden kan bli en formidabel utfordrer for Trump, men først må han overbevise eget parti om at han ikke er for gammel og gårsdagens mann.

Etter å ha lekt med oss i månedsvis erklærte Joe Biden endelig sitt kandidatur til presidentembetet for mindre enn en time siden.

Han starter på toppen av de fleste målinger, både nasjonalt og i delstatene, typisk med oppslutning omkring 25 til 30 prosent. Han er den eneste av demokratene som har en klar og konsistent ledelse over Donald Trump.

Når mange ikke får seg til å tro at han kan vinne nominasjonen, skyldes det først og fremst alder. Biden vil være 78 år gammel ved innsettelsesseremonien i januar 2021. Høy alder trekker ned av to grunner:

  • Helsen kan svikte og gjøre han ute av stand til å være en kraftfull president. I verste fall kan han dø på post. Men selv om helsen holder, kan man stille spørsmålstegn ved om en så gammel mann kan tilføre presidentembetet den energi og handlekraft som er nødvendig, både i dagligdagse situasjoner og under kriser.
  • Biden bærer med seg verdier og en politisk historie som ikke lenger er i pakt med et parti som er blitt stadig mer progressivt. Jeg kommer straks tilbake til dette. Mange velgere vil ha en yngre president – en som ligner mer på dem.

Economist frarådet allerede i desember demokratene å nominere Biden og skrev: «Democrats need new blood. They also need new ideas. The admirable Mr Biden offers neither.”

Erfaring ikke bare ulempe

Som en motvekt til dette kan Bidens svært lang erfaring, mye lengre enn noen annen kandidat, telle positivt. USA har nå prøvd en president helt uten politisk erfaring. Demokratiske velgere er ikke imponert. Toppen for Biden er åtte år som Obamas visepresident. Han vet hva det betyr å være president. Og nettverket fra Obama-tiden vil hjelpe ham nå, både i pengeinnsamling og overfor velgerne.

Biden gjør det for eksempel så bra blant svarte velgere at han truer Kamala Harris’ oppslutning blant dem som burde være hennes kjernegruppe. I South Carolina, en av de fire første statene som stemmer i primærvalgene, med mange svarte velgere, ligger Biden på omkring 35 prosent på de første målingene, mens Harris bare har drøye 10 prosent. Denne staten fremstår som en must-win for Harris, dersom det skulle gå som forventet, at hun bare blir nummer tre eller fire i de to første – kritthvite Iowa og New Hampshire.

Stil mer enn policy

Kandidatene har valgt ulike strategier. Noen har omfattende og til dels detaljerte reformforslag på plass. Det gjelder særlig Elisabeth Warren, men også Kamala Harris og Bernie Sanders. Andre er mer vage, som Beto O’Rourke, og valgkampens overraskelse, Pete Buttigieg.

De førstnevnte er også mer direkte og skarpe i sin kritikk av Trump, mens de andre fokuserer sterkere på å være positive, sympatiske og samlende – stil fremfor substans, om man vil.

Biden passer i den siste gruppen. Policy-detaljer er ikke hans sterke side, og han vil isteden fremstå som den som kan samle nasjonen igjen etter Trump-traumet.

I det ligger det også at skarp kritikk av Trump kombineres med en utstrakt hånd til republikanerne, men der må Biden være forsiktig så han ikke demotiverer dem som nå først og fremst er ute etter å bli kvitt Trump. Han ble kraftig kritisert da han kom i skade for å kalle visepresident Pence «en anstendig mann».  Vennskapet med McCain-familien er velkjent.

I budskapet om å samle nasjonen ligger det også en undertekst om at Biden skal være en overgangsfigur, og trolig bare sitte i fire år. Dette kommer sannsynligvis ikke til å bli uttrykt eksplisitt, selv om man aldri kan vite med Biden. En av hans svakheter er manglende verbal disiplin – ting bare glipper ut av kjeften hans.

Ingen konservativ

Biden er ingen konservativ, og støttet for eksempel homofile ekteskap før Obama gjorde det. I 2015 gikk han inn for fire års gratis høyere utdanning (community college), og for en føderal minstelønn på $15.

Men han vil trolig ikke helhjertet omfavne hele den pakken av kostbare reformer, til dels koblet med store skatteskjerpelser for dem med høy inntekt, som mange av de andre stiller seg bak. Han har et uavklart syn på Medicare for all og Green New Deal. Bidens fokus er først og fremst arbeiderklassen eller lavere middelklasse, mer enn det er fattigdomsbekjempelse.

Dette plasserer Biden omkring sentrum blant de ledende kandidatene. Det er uklart om folk som O’Rourke og Buttigieg bør plasseres til høyre for ham, der Klobuchar åpenbart er, og Booker trolig hører hjemme.

Mange moderate demokrater

Selv om mye av energien hos demokratene nå er på venstresiden og disse dominerer policy-debatten, minner Harry Enten hos CNN om at et flertall av deres velgere fremdeles betegner seg som moderate eller konservative. Også fivethirtyeight har fremhevet den betydelige moderate velgergruppen, selv om det ikke er rimelig å se dette som en konsistent blokk. Og som jeg har skrevet om tidligere: Bernie Sanders’ sosialisme har begrenset appell i det amerikanske folk.

Vi vet fra en rekke meningsmålinger at Biden står klart sterkest blant eldre velgere, mens Sanders er sterk blant de unge, der O’Rourke og Buttigieg også fisker. Bidens fordel er at de over 50 fremdeles utgjør et flertall av demokratenes velgere. Det var med støtte fra disse, og en sterk stilling blant ikke-hvite, at Clinton slo Sanders i 2016.

Da Nate Silver gikk gjennom de fem viktigste velgerblokkene blant demokratene i januar, identifiserte han venstresiden som den gruppen der Biden står svakest, mens partilojalistene var hans sterkeste støtte. Her kommer arven fra visepresidentperioden inn.

Shock and awe

Støtten fra partilojalistene innebærer at Biden raskt kommer til å ta teten når det gjelder støtteerklæringer fra ledende folkevalgte. Særlig kommer mange tidligere kolleger fra senatet til å støtte ham – tre hadde gjort det allerede før kandidaturet ble lansert.

Han trenger også lojalistene og deres innflytelse i partiapparatet til pengeinnsamling, da det antas at han står mye svakere når det gjelder online innsamling fra smådonorer. Biden sitter på mailinglisten fra Obamas valgkampanje i 2012. Det vil trolig hjelpe. Men likevel er han bekymret for at han ikke raskt vil kunne samle nok til å imponere. Det kan ikke utelukkes at slike bekymringer bevisst lekkes for å kunne skape en positiv «overraskelse».

En grunn til at han har ventet med sin lansering er nettopp å ha klart støtteerklæringer som kan rulles ut de neste timene og dagens, og raskt vise til mye penger i kassen som en styrkedemonstrasjon ved lanseringen – shock and awe. Biden kan bare vinne denne gangen dersom han fra starten er i tet og kan fremstå som den samlende kandidaten. Viser han svakhet, vil mange se seg om etter et yngre alternativ.

Fagbevegelsen sentral

En viktig del av Bidens koalisjon er fagbevegelsen, der han har dype røtter. Biden har i oppkjøringen til sin lansering holdt mange taler i en slik setting. Dette er viktig av flere grunner: Det er et mottrekk mot anklager om at han ikke er progressiv nok – selv om fagbevegelsen i USA, særlig i privat sektor, er ganske moderat. Fagbevegelsen mobiliserer velgere og donorer.

Og ikke minst passer det godt til Bidens kanskje viktigste fordel – han har troverdighet i den hvite arbeiderklassen, en velgergruppe der demokratene må gjenvinne terreng for å ta tilbake nøkkelstatene Pennsylvania, Michigan og Wisconsin. Jeg har tidligere skrevet om hvorfor Biden er best egnet til dette.

Spøkelser fra fortiden

Biden har altså en lang politisk historie. I den inngår to mislykkede forsøk på å vinne presidentnominasjonen, noe Trump kommer til å bruke mot ham – Loser! Men venstresiden i hans parti vil være mer fokusert på det de ser som manglende entusiasme for det som i dag er deres hjertesaker, særlig knyttet til kjønn og rase.

En sak som stadig trekkes frem er at Biden ikke helhjertet støttet Anita Hill, en svart advokat som påsto at hun var seksuelt trakassert av Reagans svarte kandidat til Høyesterett, Clarence Thomas.

En annen innvending er at han ikke støttet «bussing» av elever for å bekjempe segregering på 1970-tallet. Men likevel har Biden i dag solid støtte fra svarte politikere og svarte velgere, noe tallene fra South Carolina nevnt ovenfor indikerer. Hans tjeneste under Obama hjelper fremdeles.

En tredje innvending er hans relativt konservative standpunkter i abortspørsmålet, som blant annet innebærer at han støtter Hyde Amendment, som innebærer at føderale midler ikke skal gå til å subsidiere aborttjenester.

Håndspåleggelser

Biden er en dinosaur fra før identitetspolitikken, og har problemer med å justere seg helt inn i den nye tid. Delvis har han valgt å besvare dette ved å påpeke at samfunnet og han selv har utviklet seg, en litt defensiv holdning.

Men da det for en måneds tids siden ble blåst nytt liv i påstander om at Biden har en litt vel fysisk stil – han liker å ta på folk, særlig kvinner, valgte han etter noen dagers betenkningstid å gå offensivt til verks, og erklære at han aldri hadde opptrådd upassende. Koblet til Hill-saken og abort-standpunktet kunne dette gi problemer blant kvinner og unge velgere.

Trolig var det en fordel for Biden å få testet ut hvor skadelig slikt kan være for ham. Saken ga ikke merkbare utslag i hans oppslutning i meningsmålingene, dog et visst fall i andelen som har et positivt syn på ham. I bettingmarkedene slo dette riktignok kraftig negativt ut, men mesteparten av den effekten er nå borte.

Ross Douthat hos New York Times mener at Bidens sjanser øker dersom han ikke gir etter for «de politisk korrektes» press, og heller appellerer til den store blokken av moderate demokrater nevnt ovenfor. Det vil føre til at Biden får mye kjeft fra sine egne, og frykten for dette har trolig medvirket til Bidens nøling med å kaste seg inn i kampen. (Douthat mener at dette blir så stygt at Biden ikke burde stille).

En gammel mann vil nødig få høre hele tiden at han er en etterlevning fra fortiden. Men det må han nå tåle, og oppsiden er klar. Biden har en god sjanse til å bli USAs neste president.

Tidligere analyser: Kamala Harris, Bernie Sanders, Amy Klobuchar, Beto O’Rourke. Fortsetter de gode målingene for Pete Buttigieg kommer det også en om ham.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden