Kultur

– Gauguin og Munch hadde empati med kvinnene de portretterte

Paul Gauguin

Bilde: Rodolfo Pedrini (c), Munchmuseet

Munchmuseets kurator vil ikke unnskylde seksualisering og eksotifisering, men mener det finnes flere måter å tolke kunstnerne på.

Utstillingen Med lukkede øyne – Gauguin og Munch, som åpner på Munchmuseet i dag, burde i større grad kritisert kvinnesynet til de to kunstnerne. Det skriver kunstkritiker Susanne Grina Lange i sin anmeldelse av utstillingen her i Minerva:

Utstillingen favner verk som fremstiller kvinner både som enkeltmennesker, som allegori, som representant for en gudommelig kraft og som seksualisert og eksotifisert objekt, men kvinnen forblir en passiv part, skriver Lange.

Kulturtidsskriftet Subjekt går enda lenger i sin kritikk av utstillingen og skriver at Med lukkede øyne er best nettopp med øynene lukket:

«Når du velger å være en ignorant estetiker som ser forbi de underliggende utfordringene med det utdaterte kvinnesynet…», skriver Subjekts Danby Choi og Una Mathiesen Gjerde i sin anmeldelse.

Kontroversielt

Munchmuseet erkjenner selv i introduksjonen til utstillingen at flere av kvinneportrettene er kontroversielle:

«Sett med våre dagers øyne hadde både Gauguin og Munch et kontroversielt kvinnesyn, noe som kommer til uttrykk i hvordan de fremstiller kjærlighet, sjalusi og angst – følelser som kanskje er basert på deres egne opplevelser eller kvinnefantasier», står det i introduksjonen.

Det handler både om motivvalg og fremstilling: begge avbilder lettkledde jenter i ung alder. Hos Munch er flere unge og sårbare, hos Gauguin har jentemotivene, særlig de fra hans reiser til Tahiti, et eksotifiserende preg.

Paul Gauguins bilder fra Tahiti har et eksotifiserende preg.

Rodolfo Pedrini (c), Munchmuseet.

Et produkt av sin tid

Minervas anmelder understreker at det ikke er å stille ut portrettene i seg selv det er noe galt med. Kunst er alltid et produkt av tiden den ble til i, og vi som betraktere er også farget av vår egen samtid.

Men det betyr ikke at man ikke skal lete etter nye tolkninger og forståelsesrammer, noe Munchmuseet ikke gjør, ifølge Lange:

«Det reflekteres ikke grundig nok rundt hvorfor og hvordan en slik diskusjon eller kunstnerisk praksis resonnerer eller bryter med vårt eget verdensbilde.»

Empati

Kurator for utstillingen, Ute Falck, svarer til Minerva at hun verken vil rettferdiggjøre eller unnskylde eksotifisering og seksualisering av kvinnene. Men hun er opptatt av å få frem flere sider ved kvinneportrettene, forteller hun:

– Jeg valgte å fokusere både på å problematisere det som er kontroversielt, noe jeg mener at vi gjør i tekstmaterialet til utstillingen og i et seminar og en kuratorsamtale vi har laget – og på å legge vekk på et annet aspekt jeg ser både i Munch og Gauguins kvinneportretter, nemlig et empatisk blikk.

Sterke kvinner

– Kan du utdype hva du mener er empatisk her?

– Munch og Gauguin var formet av sin tid, og hvordan man så kvinner den gangen. Likevel hadde de begge sterke kvinner i livene sine: Gaugains mormor, Flora Tristan, var for eksempel feminist.

Når det kommer til kvinneportrettene mener jeg at det er mulig å tolke både noe problematisk og noe empatisk ut fra dem.

Munch var påvirket av sin tante og pleiemor Karen Bjølstad. Hadde det ikke vært for henne, hadde vi kanskje ikke fått se den Munch vi kjenner i dag, mener Falck.

Begrensninger

Kuratoren mener begge kunstnerne var bevisste på de mange begrensningene kvinner hadde på den tiden, og at det er mulig å se denne bevisstheten i bildene deres:

– Man kan for eksempel se kvinner som er avbildet ved siden av en mur, eller at de er omgitt av begrensninger på en eller annen måte. Man kan ane at det var en kvinnebevegelse i luften, sier hun, og understreker at andre naturligvis kan tolke bildene på en annen måte:

– Det er derfor vi valgte å fokusere på flere aspekter ved bildene samtidig, slik at det er opp til publikum å tolke. Vi ville først og fremst fokusere på den skapende prosessen, hvordan begge kunstnerne var eksperimentelle i arbeidet sitt. Når det kommer til kvinneportrettene mener jeg at det er mulig å tolke både noe problematisk og noe empatisk ut fra dem, sier hun, og understreker at det er et gode at utstillingen skaper debatt.

– Kan det være at dere overlater for mye til publikum?

– Kunst handler om å gjøre det komplekse enklere og det enklere mer komplekst. Og vi ønsker ikke å undervurdere publikummet vårt. Jeg mener at det finnes flere måter å tolke disse kunstnerne på. Denne gangen valgte vi heller å først problematisere og deretter overlate tolkningen til publikum.

Fra forsiden