Den store resettknappen

Peter Frølich (H) mener GDPR gir oss en sjanse til å skape et nytt internett med personvern i sentrum, men billig blir det ikke.

Publisert Sist oppdatert

Den første juli i år trer den europeiske personvernforordningen i kraft i Norge. Forordningen, som er bedre kjent under forkortelsen GDPR, er blant de mer komplekse lovverk som har kommet fra Brussel de siste tiårene. Det har tatt fire år for Europaparlamentet å behandle saken siden forslaget først ble lansert i 2012. Endelig vedtak ble først fattet i 2016, etter at Europaparlamentet hadde fremmet og tatt stilling til flere tusen endringsforslag. Siden 2016 har medlemslandene og næringslivet i EU hatt to år på seg å forberede seg på at regelverket gjøres gjeldende.

Forordningen har blitt kritisert for å skape mange unødvendige komplikasjoner, men har også mange tilhengere som mener dette vil skape en renessanse for personvernet i den digitale verden. De mener GDPR er et sårt etterlengtet tilsvar til den slepphendte håndteringen personopplysninger som den digitale økonomien har stått for i en årrekke. En av forordningens mange forsvarere er Høyres Peter Frølich. Han har vært saksordfører ved Stortingets behandling av saken og møter Minerva til et intervju på stortingskafeen med utsikt til byggegropen utenfor.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS