SPALTIST

Hvordan man tolker Geelmuyden-satiren til Ole Asbjørn Ness kommer an på ståsted i rasismedebatten.
Hvordan man tolker Geelmuyden-satiren til Ole Asbjørn Ness kommer an på ståsted i rasismedebatten.

Satire på bålet

Det må være mulig å le av konfliktfylte tema som rasisme. Men hvordan kan man skape satire uten å forsterke konfliktnivået?

Publisert Sist oppdatert

Det ble litt baluba da kommunikasjonsrådgiver og forfatter Ole Asbjørn Ness her i Minerva publiserte en satirisk kommentar til dramaet rundt Hans Geelmuydens mageplask ut i rasismedebatten, med tittelen «Goebbels Kiese». Dagbladet fulgte opp med en sak om at teksten ble anklaget for å være rasistisk, noe forfatteren selv omtalte som «lættis».

Anklagen, som ble fremmet av Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter, gikk ut på at teksten «utpenslet rasistiske stereotypier» og brukte n-ordet for å «latterliggjøre minoriteter og antirasister». Minerva-redaktør Nils August Andresen tok kritikken alvorlig, men avfeiet Berglund Steens tolkning som «rart, og litt trist».

Det burde ikke overraske meg at redaktøren ble litt paff av kritikken, men det overrasket meg. For like etter stiller Andresen en riktig så treffende diagnose: «Det sier både noe om hvor ulikt satire kan oppleves, og hvor politisert denne debatten er».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her