Skråblikk

Generasjon snøfnugg

Bilde: Ivar Staurseth

74 prosent av britisk ungdom blir krenket av å bli kalt snøfnugg. Er sosiale medier skyld i en konform og lydig ungdomsgenerasjon?

Å være ung er for jævlig. Det er tittelen på den norske oversettelsen av Wir Kinder vom Bahnhof Zoo fra 1981. De to Stern-journalistene Horst Rieck og Kai Hermann skrev biografien om Christiane F. Boken ble et ikon. Hun vanket i heroinmiljøet rundt stasjonen Zoologischer Garten i Vest-Berlin. Heroinmisbruk gikk hånd i hånd med prostitusjon, overdoser og fandens oldemor.

Voksne har alltid grøsset over ungdommen nå til dags. Selv om boken ble skrevet som et journalistisk portrett av en subkultur, ble den raskt oversatt og kjøpt inn som klassesett, også i Norge. Gi meg boken, mor, før heroinsprøyten tar meg.

Pendelen snur

Snart fyller jeg 30 og møter min første midtlivskrise. Så hvorfor ikke grøsse litt, jeg også?

Men over hva? Hvorfor har vi for første gang på flere tiår fått ungdom som er mer krenket, rystet, sjokkert og konform enn den eldre garde? Hvorfor er det de og ikke vi som skriver at det er for jævlig å være ung?

I utlandet kalles det snøfnuggenerasjonen, «Generation Snowflake».  74 prosent av britisk ungdom mener begrepet skader deres mentale helse, skal vi tro The Telegraph for noen dager siden. Hvordan endte vi her?

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

 

Sekstiåttere og ironikere

Jeg trodde ungdom hadde for vane å vise fingeren og sjokkere, mer enn å være sjokkert. Noen gikk i tog mot atomvåpen og NATO. De fikk Haakon Lie på nakken. Andre røkte hasj og hadde fri sex. Enkelte ble maoister, og mye av dette perverterte til det ekstreme. Men det var da provokasjon og ikke sårhet, for fanden.

Kvinnebevegelsen satte fyr på BH-er og pornoblader, og de sang nidviser om mannfolk. Og hva gjorde homobevegelsen? Skrev de krenkede kronikker om hvilke ord som er slemme? Kanskje, men de gjorde mye mer også. Konkrete ting som puffet storsamfunnet. Det var ikke bare ord om ord som ga skulderklapp i menigheten. Selvsagt var det ufint å si «homse» og «soper», men miljøet rettet ryggen og gjorde ordene til en del av eget vokabular. I Norge oppsto «Soperliga’n».

Så kom pønkerne. De viste fingeren til alt. Samtidig kom høyrebølgen i dress og slips, og en ungdomsgenerasjon som tok et oppgjør med sekstiåtterne. Vetle Lid Larssen skrev romanen 2 om foreldregenerasjonen.

Og ironigenerasjonen. Du verden så mye humor Harald Eia & co. produserte for 10-20 år siden, som en eller annen sjel kunne vært krenket over nå. Ville de kommet unna med sketsjer om homofile historikere i dag? Det var først og fremst et spark til de som vil legge et førende perspektiv på forskningen. Et frempek til Hjernevask.

Mobiliserer mobb

Jeg tror sosiale medier har mye av skylden for snøfnuggtendensene. Tendensene er tilstede i alle aldere og på ulike fløyer, men sterkest når man er ung og – unnskyld at jeg er gubbete – sårbar.

Jeg hører om unge som er nervøse for ikke å få nok likes på profilbildet. I trådene er det ørten hundre påpekninger om hvor søte eller pene eller kjekke de er, alt etter som.. Det likes og takkes uten blygsel. Men det mobbes også, og ignoreres. Det er skyggesiden til denne kulturen, som er sterkest blant de yngste. Det er ingen grunn til å kimse av at det er hardt å være ung. Sosiale medier gir stress i sanntid.

Motbøren kan være der etter fem minutter, under hjertet til venninnen lenger oppe på tråden.

For den unge skravleklassen blir debatt og deling av kronikker en del av det samme universet. Får du likes og skryt, er det bra. Får du motbør, er det kanskje mindre bra – det er i alle fall mer ubehagelig.

Motbøren kan være der etter fem minutter, under hjertet til tante Olga. I det hjertelige samfunnet blir det nok mer fristende å hive seg på en bølge som alle synes er god, fremfor å skrive noe kontroversielt.

Briller og Skei Grande

Den dagen en moroklump med briller, som et stunt, skriver at ordet svaksynt er nedsettende, er det sikkert noen brilleløse unge der ute som deler den sterke beretningen og høster hjerter av det.

Men for all del. Krenkelsen rammer eldre også, og alle fløyer. FrP-vitser på Nytt på Nytt gir klagestorm. Trine Skei Grande har kommet i skade for å fotografere julestemning fra vinduet på Stortinget, helt uten å nevne noen reinskaller på et protestmonument på Eidsvolds plass. Det er alltid noe.

Jeg frykter at dette konformitetspresset girer og liker opp en kontraproduktiv båssetting som ender opp med å polarisere samfunnsdebatten. Alt er ord, symboler og begreper. Trør du feil, blir du utdefinert.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden