Nyhet

Gjennom skjulte aksjoner tok asylaktivister kontakt med afghanske myndigheter for å forhindre utsendelse av Abbasi

Bilde: POLITIETS UTLENDINGSENHET/FLICKR, CC BY-SA 2.0

Mannen bak aksjonen vil nekte Minerva å omtale både han og organisasjonen han leder. Samtidig påpeker Politiet at det kan være ulovlig å forhindre arbeidet med utsendelser.

Da det ble klart at familien Abbasi var i ferd med å ferd med å sendes ut av landet, fikk 500 medlemmer av en lukket varslingsgruppe på Facebook beskjed om hva som var i ferd med å skje. Gjennom gruppen delte de tips og koordinerte aksjoner som hadde til formål å hindre norsk utlendingstjeneste fra å gjennomføre utsendelsen. 

Tok kontakt med afghansk statssekretær

Den 16. juni, da familien var uttransportert av Norge og befant seg i transit i Istanbul på vei til Afghanistan, delte lederen for den ideelle organisasjonen Afghanistan Migrants Advice & Support Org, Abdul Ghafoor, en oppfordring til gruppens medlemmer om å ta kontakt med afghanske myndigheter for å stanse utsendelsen.   

Aktivistene ble bedt om å ta direkte kontakt med den afghanske statssekretæren for flyktninger og lederen for returer ved departementet og oppfordre disse til ikke å ta imot Abbasi-familien i Afghanistan gjennom å påpeke at moren i familien har hatt et illebefinnende. 

I en senere post oppfordret også Ghafoor medlemmene av gruppen til å skrive at Abbasi-familien var uten mannlig familieoverhode. 

Tidligere norsk asylsøker

Abdul Ghafoor er selv tidligere asylsøker i Norge. Etter å ha blitt sendt ut av landet i 2013, startet han i 2014 organisasjonen Afghanistan Migrants Advice & Support Organisation (AMASO). Til norske medier har han tidligere fortalt at han valgte å bli i Afghanistan etter dette, for å hjelpe andre hjemvendte asylsøkere.

På AMASOs Facebook-side, skriver organisasjonen at deres mål er å samle informasjon om ulike lands lover og praksis innenfor migrasjon, å ta til orde på vegne av deporterte og rådgi og støtte returnerte afghanere fra Europa og Australia. Organisasjonen driver også beslutningspåvirkning, bl.a. gjennom media, ideelle organisasjoner, seminarer og informasjon til aktivistgrupper i Europa og Australia.

Av hjemmesiden fremgår det ikke hvem som finansierer AMASO, men organisasjonen tar imot donasjoner via PayPal og har et formelt samarbeid med den svenske organisasjonen Rights Now.

– Har påvirkning på afghanske myndigheter 

Etter at aksjonen var gjennomført, diskuterte varslingsgruppens medlemmer aksjonens innvirkning på utsendelsen.

På spørsmål om han trodde henvendelsene kan ha hatt den effekten at utsendelsen ble stoppet, svarer Ghafoor i en kommentar: 

“Det har det, og etter min erfaring har disse førstehåndskildene hjulpet mange tilbakevendte. Dette er ikke den eneste saken den afghanske stat har avvist. Det er også gitt sakens natur, hvor barn sendes uten deres foreldre, å splitte familier er feil, punktum. Mesteparten av tiden lyver norske myndigheter og tilbyr ikke sann informasjon inntil de tilbakevendte lander i Kabul, så jeg tror det har hatt innvirkning å oppdatere myndighetene på forhånd, så det ikke er rom for å fortelle løgner.”

– Vil påføre norske myndigheter et størst mulig omdømmetap

I den videre dialogen mellom aktivistene diskuterer de også seg imellom hvorvidt aksjonen bør holdes skjult for å være mest mulig effektiv og for å kunne påføre norske myndigheter et størst mulig omdømmetap. 

Mislykket utsendelse til 3 millioner kroner

Den 17. juni sendte politiet ut en pressemelding om at utsendelsen av Yasin, Taibah og Ehsan Abbasi ikke lenger kunne gjennomføres, da afghanske myndigheter hadde fattet en beslutning om ikke å akseptere sine egne borgere tilbake i landet.  

Da hadde politiet allerede innleid et fly for å frakte familien ut av landet til over 870 000 kroner. Til TV2 uttalte leder av Politiets utlendingsenhet at den mislykkede returen er anslått å ha kostet omtrent tre millioner kroner, og at 18 politifolk har vært involvert i arbeidet. 

Vil ikke gi tillatelse til å omtale organisasjonen bak

Minerva har henvendt seg til Abduhl Ghafoor og Afghanistan Migrants Advice & Support Organisation med spørsmål om hvorfor hans organisasjon gjør dette arbeidet og hvor ofte de lykkes med å stanse utsendelser med slike virkemidler. 

På dette svarer Ghafoor at han ikke vil godkjenne at Minerva benytter skjermdumper fra hans Facebook-aktivitet eller omtaler hans organisasjon på noe vis. Han tilfører likevel at det eneste han har gjort er å ‹‹dele oppdateringer om familien med afghanske myndigheter›› 

Ulovlig å hindre politiets arbeid med utsendelser

Til Minerva opplyser Politiets utlendingsenhet at det siden 2015 har vært 237 avbrutte returer grunnet avslag fra mottakerlandets myndigheter. En betydelig andel av disse på 23 prosent er dog knyttet til retur til Russland i forbindelse med situasjonen på Storskog i 2016. 

På spørsmål om hvordan Politiets utlendingsenhet ser på denne typen aktivisme blant norske borgere og lovlighetene av disse, svarer fungernede avdelingsleder ved juridisk seksjon, Jon Andreas Johansen, følgende:

– Det kan være straffbart å hjelpe en utlending til ulovlig opphold i Norge, se utlendingsloven § 108 fjerde ledd bokstav a. Bestemmelsen vil bl.a. kunne ramme personer som aktivt skjuler utlendinger, bistår med dekkhistorier til utlendinger eller aktivt vanskeliggjør myndighetens utsendelsesarbeid. 

– Det er presisert i utlendingsloven § 108 sjette ledd at det ikke straffbart å yte humanitær bistand til en utlending som oppholder seg ulovlig i Norge. For slik straffefrihet er det imidlertid en forutsetning at personens hensikt ikke er å hjelpe utlendingen til å unndra seg en utreiseplikt og hjelpen ikke vanskeliggjør myndighetenes arbeid med å få til en utsendelse. 

– Det vil i seg selv ikke være ulovlig for en utenforstående å bistå en utlending i forbindelse med en utlendingssak, ei heller vil det være ulovlig for en person å kontakte hjemlandets myndigheter på vegne av utlendingen. Om slik aktivitet likevel vil være ulovlig må bero på en konkret vurdering av bestemmelsen i utlendingsloven § 108. Å bistå til opplysning av saken er lovlig. 

– Om den utenforstående har til hensikt å ødelegge eller trenere en utsendelse fra Norge, så vil dette kunne være ulovlig. Vi viser også til at norsk straffelovgivning i utgangspunktet bare gjelder for handlinger som begås i Norge. Det er regulert i straffelovens § 5 hvilke handlinger i utlandet som likevel vil være omfattet av norsk straffelovgivning.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden