Leder

Gledelige skattekuttnyheter

Til tross for tabloid riking-jakt og feil talspersoner, ser det ut til at formuesskatten langsomt er i ferd med å avvikles, når Venstre nå også erklærer sin støtte til dette. Det er svært gledelige nyheter for landets fremtidige vekstevne.

Til tross for tabloid riking-jakt og feil talspersoner, ser det ut til at formuesskatten langsomt er i ferd med å avvikles, når Venstre nå også erklærer sin støtte til dette. Det er svært gledelige nyheter for landets fremtidige vekstevne.

Venstre lover i dag i Aftenposten (ikke på nett, men på nett hos DN) regjeringen «full støtte (…) til å redusere og på sikt fjerne formuesskatten.» Kanskje ikke så oppsiktsvekkende, ettersom dette er en nøyaktig formulering fra programmet, men det er allikevel en betryggende bekreftelse på at løftet står ved lag.

Aftenposten har de siste dagene gjort hva de kan for å skape skepsis til å fjerne denne skatten, ved å vise fram enkelte nabolag hvor mange har høy formue, og betaler mye formuesskatt, og deretter fylle på med kritiske kommentarer. I tillegg har «ofre» for skatten, både en millionær og en milliardær skapt omtrent like mye sympati for denne skatteendringen som Gerhard Heiberg skaper for Oslo-OL og IOC.
Ja, formuesskatten treffer i stor grad rike mennesker i Norge, som sikkert fint har råd til å betale skatten. Nei, det er ikke nødvendigvis slik at det store flertallet av norske selskaper tappes for verdier for at eierne skal betale formuesskatt. Derfor kan også mastergradsstudenter enkelt konkludere med at skatten ikke rammer bedrifter.

Allikevel mener altså mange gründere og bedriftseiere selv at denne skatten i stor grad rammer deres evne til å re-investere utvide, slik det blant annet ble diskutert på Civitas frokostmøte tidligere denne uken.

Men det største problemet med formuesskatten er vanskelig å måle. Den gjør det nemlig svært, svært vanskelig å etablere selskaper som har stort potensial, men liten omsetning. I denne kategorien havner nettop de selskapene som politikere i festtaler omtaler som «det vi skal leve av etter oljen»: Teknologiintensive, kunnskapsbaserte, innovasjonstunge forretningskonsepter. Om et slikt selskap lykkes med å skape noe som markedet har stor tro på, vil verdien, og altså formuen skyte i været. Men inntjeningen trenger ikke å henge med. For eksempel kan verdien skyte i været når et selskap skaffer patent på noe de har funnet opp, eller verdien på et IT-selskap kan skyte i været når de har utviklet noe som markedet har tro på at vil gi inntjening på sikt.
 
Da er det for mange bare én ting å gjøre, nemlig å selge unna aksjer for å betale formuesskatt. Og hvem har høyest betalingsvilje? Det har ofte utenlandske investorer som ikke betaler formuesskatt.

Derfor blir veldig mange norske IT-selskaper solgt ut av landet helt eller delvis når de er i ferd med å lykkes. Derfor får vi ingen norske selskaper som Facebook og Google, selskap som satset på utbredelse først, og inntekter senere. Derfor er vi landet som fant opp GSM og som har verdensledende miljøer på søketeknologi, men hvor det er langt mer lukurativt å investere for eksempel eiendom.

Det er derfor svært gledelig at det nå ser ut til å gå mot en avvikling av formuesskatten. Selv om det kan hende at noen svært rike mennesker må betale litt mindre i skatt. Til gjengjeld kan vi kanskje klare å skape større vekst i kunnskapsbaserte næringer i Norge, og dermed sikre velferden vår også i fremtiden.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden