Mediekritikk

Global ulikhet øker ikke

Var det bare Klassekampen som hadde lest den korte rapporten Oxfam la frem forrige uke, og som alle ga bred dekning? Eller var det for lite krutt i at ulikheten nå er lavere enn i 2000?

Var det bare Klassekampen som hadde lest den korte rapporten Oxfam la frem forrige uke, og som alle ga bred dekning? Eller var det for lite krutt i at ulikheten nå er lavere enn i 2000?

Forrige mandag, 19. januar, slapp den britiske bistandsorganisasjonen Oxfam en rapport om global ulikhet som fikk bred dekning i norske medier. Det begynte med NRKs Nyhetsmorgen som introduserte saken slik:

”Forskjellene mellom de rike og de fattige i verden øker raskere enn hittil antatt, ifølge den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam. Neste år vil den rikeste prosenten eie mer enn resten av oss til sammen”.

Joar Hoel Larsen tok så over:

”At det er store ulikheter i verden er ikke noe nytt. Heller ikke at gapet mellom rike og fattige øker. Men det skjer enda fortere enn hittil antatt. Allerede neste år vil Bill Gates og de andre ekstremt rike menneskene eie halvparten av alt som er å eie.”

Marte Gerhardsen, Agenda, Bjørgulv K. Bjåen, Vårt Land, John Magne Lund, Vårt Land, VGs lederskribent, P4, nrk.no, Dagsavisens Heidi Taksdal Skjeseth var blant dem som var like sikre. De formidlet alle at dette slo Oxfam fast, og det var intet behov for å legge inn Oxfams forutsetning – ”dersom utviklingen de siste årene fortsetter”.

NTB kostet riktignok på seg et ”trolig” og TV2s Ingrid Treborg la frem spådommene med kvalifikasjonen ”fortsetter utviklingen”.

Trend fra 2009? Eller 2000?
I sin pressemelding skriver Oxfam:

Wealth: Having It All and Wanting More, a research paper published today by Oxfam, shows that the richest 1 percent have seen their share of global wealth increase from 44 percent in 2009 to 48 percent in 2014 and at this rate will be more than 50 percent in 2016.”

Den er gitt den kategoriske tittelen “Richest 1% will own more than all the rest by 2016”.

Men denne konklusjonen, er altså basert på en mekanisk fremskrivning av en trend. La oss se hvordan Oxfam har gjort dette i den relevante figuren i notatet:

oxfam trend

Ser greit ut, ikke sant? Trendlinjen forlenges (ganske flat utvikling fra 2013 til 2014, riktignok, men det kan jo være tilfeldig).

Hvorfor starter Oxfam i 2009 og 2010, montro? Fordi dette var bunnpunktet siden 2000.

oxfam wealth

Budskapet hadde ikke vært like oppsiktsvekkende dersom de hadde sagt at: ”Fortsetter utviklingen fra de senere år, vil den rikeste prosenten i verden eie like mye av formuen i verden som i 2000.” Og dersom de skulle lagt inn en trendlinje i figuren som starter i 2000, måtte den blitt temmelig flat. Oxfam trengte altså en ny figur for å få frem sitt budskap, en der nedgangen i ulikhet fra 2000 til 2008 var fjernet.

Vi har altså data fra 2000 til 2014. Fra 2000 til 2009 er trenden nedadgående. Fra 2009 til 2014 oppadgående. For perioden samlet finnes det knapt nok noen trend. Likevel tar Oxfam og deres etterplaprere det for gitt at det bare er utviklingen fra 2009 til 2014 som relevant for utviklingen fremover. Hvorfor det? Det finnes ingen begrunnelse i rapporten. Ikke et ord.

Den eneste i norsk presse som jeg har sett at har vist til nedgangstrenden frem til 2008/09 er Klassekampens Solveig Avelsgaard Lien. Men heller ikke hun finner grunn til å tvile på spekulasjonen om at 50 prosent vil passeres i 2016.

Det er grunn til å spørre om noen andre enn Klassekampens journalist har lest mer enn pressemeldingen fra Oxfam eller andre mediers gjengivelse. Og det er ikke store arbeidet som skal til. Oxfams notat er på 12 sider.

Budskapet selges inn av Oxfam gjennom en spisset pressemeldingen, journalistene biter på, mens Oxfam har god samvittighet fordi dataene tilbake til 2000 finnes lett tilgjengelig i rapporten.

Stadig økende ulikhet?
Når man ikke nevner at oppgangen i ulikhet har kommet etter et tilsvarende fall, og at den i dag er lavere enn i 2000, blir det lett å oppfatte budskapet slik Jonas Gahr Støre gjenga det 19. januar på sin Facebookside: ”Gapet mellom de rikeste og resten øker raskt.” (Han har nok lest NTB-omtalen, siden han bruker uttrykket ”trolig” om at de rikeste ville eie mer enn halvparten i 2016.) P4 gir sin melding overskriften ”stadig større ulikheter”. Og Joar Hoel Larsen er nevnt. Dette er det samme som venstresiden, uten dokumentasjon, har hevdet svært lenge – lenge før jeg skrev min bok om globalisering i 2004 – at de globale ulikhetene øker hele tiden.

Jeg har ovenfor holdt meg utelukkende til Oxfams rapport og denne ene måten å måle global ulikhet på. Det finnes mange måter, og det er en stor faglig debatt om dette. Men de fleste fagfolk mener at den globale ulikheten i løpet av de siste tiårene enten er noe synkende, drevet i stor grad av den kraftig fallende fattigdommen i Kina og andre deler av Asia, (Milanovic – data til 2011) eller ganske stabil (OECD – data til 2000). Dette må ikke forveksles med at ulikheten innen det enkelte land har økt de fleste steder.

Er Oxfams målemetode relevant?
Jeg har hittil gått ut ifra at Oxfams tall, som de har hentet fra Credit Suisse, er relevante, altså at de rikestes andel av netto formue i verden er en meningsfull måte å si noe om ulikhet på. Og det mener jeg at det er, selv om dette må ses sammen med en rekke andre måter å måle på. Det er imidlertid problemer med metoden. Den danske samfunnsviteren Niels Westy Munch-Holbek skriver:

”Når en del boligejere i disse år reelt er teknisk insolvente på grund af faldet i boligpriserne, har de så fået forringet deres levevilkår i en grad, så de er del at de 10 procent fattigste i verden? Hvis man bruger fordelingen af nettoformue er det rent faktisk tilfældet. Ud af de ca. 400 mio. voksne mennesker, som udgør verdens 10 procent fattigste målt på nettoformue, er ca. 1,2 mio voksne danskere, mens der kun er ca. 400.000 kinesere.”

Ryan Bourne, tankesmien IEA:

“Look at the figure below from the Credit Suisse report. If we were to split up the data into deciles, this methodology would suggest China has no people in the bottom 10 per cent – the world’s poorest – with most Chinese in the top 50 per cent. North America on the other hand supposedly has around 8 per cent of the world’s poorest population – because significant numbers of people in the States are loaded up with debts of various kind, making their net wealth negative!”

Felix Salmon skrev for Reuters og pekte på noe man kunne trekke ut av fjorårets rapport, der budskapet var at noen få rike hadde like stor formue som halvparten av verdens befolkning til sammen, siden så mange i Credit Suisses database har negativ eller null formue:

“My niece, who just got her first 50 cents in pocket money, has more money than the poorest 2 billion people in the world combined.”

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden