Politikk

Globalisering i revers

De nye handelsavtalene TTIP og TPP vil ha begrenset effekt, siden markedene allerede er svært integrert. Globaliseringen må kombineres med et bedre sosialt sikkerhetsnett for dem som taper på friere handel.

De nye handelsavtalene TTIP og TPP vil ha begrenset effekt, siden markedene allerede er svært integrert. Globaliseringen må kombineres med et bedre sosialt sikkerhetsnett for dem som taper på friere handel.

Berlin, oktober 2015: Over 100,000 protesterer i gatene over den planlagte handelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) mellom EU og USA. Kanskje ikke siden WTOs toppmøte i Seattle i 1999 har vi sett så massiv opposisjon mot globalisering. Også på andre siden av Atlanterhavet er motstanden mot nye handelsavtaler stor. Både republikanere og demokrater er sterkt splittet i synet på Trans-Pacific Partnership (TPP), en handelsavtale mellom USA og elleve andre Stillehavsland som nylig ble ferdig forhandlet, og som etter hvert skal stemmes over i kongressen.

Blant presidentkandidatene mener både Donald Trump og Bernie Sanders at TPP er en katastrofe for den amerikanske økonomien. Trump går enda lenger og vil innføre tollbarriærer mot Mexico og Kina. Selv Hilary Clinton, som tidligere var moderat tilhenger av avtalen, sier nå at TPP trolig vil føre til at amerikanske arbeidsplasser går tapt, og at TPP bør legges på is fordi myndighetene mangler gode virkemidler for å hjelpe de som mister jobbene sine. Også her i Norge har interessen økt den siste tiden; blant annet er Miljøpartiet De Grønne og Attac Norge motstandere av TTIP.

Noen sliter med globaliseringen
Det er altså tilsynelatende konsensus fra alle sider av det politiske spektrum om de nye handelsavtalene ikke har livets rett. Hva er grunnen til all opposisjonen? En viktig årsak er trolig at den økonomiske situasjonen for et stort antall amerikanere og europeere ikke har forbedret seg på lang tid. I USA har medianinntekten til personer i full jobb, justert for inflasjon, stått på stedet hvil siden begynnelsen av 1990-tallet. Antallet industrijobber har på samme tid falt med 1/3.

Arbeidstakere med lav utdanning har ofte vanskelig for å finne nye jobber når tidligere gode industrijobber går tapt, og havner i stedet i langvarig arbeidsledighetskø eller på uføretrygd. Økonomisk forskning viser at denne utviklingen ikke først og fremst er knyttet til globalisering, men snarere knyttet til teknologisk utvikling som ville skjedd uavhengig av handelsavtaler. Men globalisering spiller også en rolle. Spesielt Kinas inntreden i verdensøkonomien, kombinert med Kinas svært lave lønninger og massiv økonomisk vekst, har utvilsomt presset lønningene nedover for vestlige arbeidere med lite utdannelse og allerede lave lønninger. På den måten har globalisering bidratt til den økte inntektsulikheten i mange rike land. Det er derfor ikke så rart at nye handelsavtaler blir skyteskive for mange grupper i samfunnet som opplever stagnerende eller fallende levestandard.

Det er imidlertid en feilslutning å tro at de nye handelsavtalene vil ha stor effekt (negativ eller positiv) på arbeidsmarkedet i USA eller EU. I praksis vil avtalene gi noe bedre markedsadgang (reduserte tollsatser og andre handelshindringer), men det er snakk om relativt små justeringer som vil ha lite å si for lønninger og antall jobber i Vesten. Det henger sammen med markedene allerede er svært integrerte – for eksempel er tollsatsene på de fleste industrivarer nær null både i EU og USA. Men noen jobber vil gå tapt, og Clinton har rett i at man må ha gode virkemidler for å hjelpe folk over i andre jobber og yrker når det skjer.

Frykten for ISDS
En annen årsak til motstanden er at den nye generasjonen handelsavtaler er mer komplekse og omfatter mye mer enn bare tollreduksjoner. En av de aller mest kontroversielle sidene ved både TTIP og TPP er såkalte investor-stat tvisteløsningsmekanismer (‘investor-state dispute settlement’, ISDS). ISDS gir et ekstra rettsvern for multinasjonale selskaper. Det går i korte trekk ut på at et selskap kan gå til en egen domstol hvis selskapet ikke blir likebehandlet med lokale foretak, hvis selskapets eiendom blir ekspropriert, eller liknende. Hvis selskapet vinner en sak, så må myndighetene utbetale en erstatning i samsvar med skaden som er skjedd. 

ISDS er først og fremst ment som en ekstra beskyttelse for foretak som investerer i land med dårlig rettsvern, for eksempel hvis den lokale domstolen er korrupt. ISDS reduserer derfor risikoen ved å investere i utlandet, noe som trolig bidrar til å utløse investeringer i mange fattige land.

Opposisjonen mener at ISDS kan og vil misbrukes. Hva om multinasjonale selskaper saksøker land som innfører miljøreguleringer som rammer selskapets profitt? Dette scenariet er ikke utenkelig; for eksempel har Phillip Morris saksøkt Uruguay på grunn av innføring av såkalt ‘plain packaging’ av tobakksvarer, fordi mindre tiltalende innpakning vil ramme deres profitt. Selv om Phillip Morris trolig ikke vil vinne denne saken, kan den være en stor belastning for myndighetene. Mer generelt kan det tenkes at trusselen om søksmål i seg selv er nok til å utsette eller stoppe ny lovgivning.

Tilhengere av ISDS mener at muligheten for misbruk i praksis er liten. ISDS er ikke noe nytt – globalt er det i dag over 3000 bilaterale investeringsavtaler med ISDS-mekanismer. Det er få søksmål som kommer opp, og myndighetene pleier å vinne. USA har 50 investeringsavtaler (blant annet som en del av NAFTA) og Norge har 15. USA har hatt 17 ISDS-saker de siste 25 årene. Frykten for ISDS synes derfor noe overdrevet.

Det er også slik at selv i saker der myndighetene taper, så vil ikke dette påvirke lovgivning i landet – ISDS kan bare utløse erstatning og aldri mer enn det. Uruguay kan derfor uansett fortsette med plain packaging.

Men debatten om ISDS viser viktigheten av at handelsavtalene utformes på en slik måte at muligheten for misbruk minimeres. I TPP er for eksempel tobakk fjernet helt fra avtalen, slik at saker a la Phillip Morris aldri skal kunne gjentas. I TTIP forhandlingene har EU-kommisjonen nylig signalisert at ISDS vil bli strammet inn på en rekke områder.

Ta vare på taperne
Hva er så vitsen med de nye handelsavtalene? Det kan synes som både trygge arbeidsplasser og demokratiske spilleregler er truet. Økonomisk forskning viser at gevinstene ved økonomisk integrasjon store. Mer handel gir økt konkurranse, lavere priser til forbrukere, eksportmuligheter for mange bedrifter samt mer innovasjon og produktivitetsvekst. Samfunnet som helhet kan derfor tjene på handel til tross for at noen grupper vil tape. Utfordringen blir å finne en balanse slik at disse tapene minimeres.

Proteksjonisme er derfor ikke den eneste måten vi kan sikre arbeidsplasser og demokratiske prinsipper. Vi bør heller kombinere mer globalisering med et bedre sosialt sikkerhetsnett for alle, samt å sørge for at ISDS og tilsvarende mekanismer ikke blir misbrukt. Å stoppe eller reversere globaliseringen vil være helt feil medisin.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden