Den forvirrende elefanten

Det spres en myte om at globaliseringen har skadet folk flest i rike land, basert på en overfladisk lesning av Milanovics ”elefantfigur”.

Publisert Sist oppdatert

I 2004 utga jeg en bok der jeg forsvarte globaliseringen. Den gangen fokuserte kritikerne, hovedsakelig en blanding av vestlig venstreside og jordbruksinteresser og allierte i mange utviklingsland, på at globaliseringen skapte problemer og hemmet utvikling i fattige land. Den var en del av nyimperialismen og ”utbyttinga”.

Men noe var i ferd med å skje. Fattigdomsraten var på rask vei ned, og det samme med den globale ulikheten. Kina og andre tidligere fattige eller middels rike land hadde åpenbart glede av en nærmere integrasjon i verdensøkonomien. Ikke minst ble den gamle ”imperialisme”-forestillingen underminert av at en stadig økende del av verdenshandelen foregikk mellom fattige land, ikke bare mellom rike og fattige.

De neste tolv årene har vært preget av god økonomisk fremgang i store deler av den fattige delen av verden, i det siste også i Afrika, som lenge slet med å få farten opp. Etter 2008 har imidlertid Vesten vært preget av først fall og deretter beskjeden vekst, slik at mange land bare så vidt har tatt igjen tapet etter finanskrisen. I dag er fokus derfor et helt annet sted. Economist offentliggjorde forleden en fersk YouGov-undersøkelse (se figuren nedenfor) der synet på globalisering var langt mer positivt i land som India, Vietnam og Thailand enn i vestlige land som USA, Frankrike, Storbritannia – og Norge.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her