Den banale godheten

Å gi penger til tiggeren utenfor matbutikken gir flere dårlige enn gode konsekvenser – og er et eksempel på «den banale godheten» som er utbredt i svensk offentlig debatt.

Publisert   Sist oppdatert

Har «godhet» virkelig blitt et skjellsord i den svenske debatten? En del svenske debattanter, skribenter og synsere har i mange år hevdet at «godhet» betraktes med forakt, og at merkelapper som «godhetsapostel» og «godhetsposør» brukes av folk som er motstandere av godhet.

Det er naturligvis tull: En klassisk stråmann. Mennesker er ikke irritert på godhet – det ville vært vanvittig – men på den banale godheten som har preget diskusjonen i den svenske offentligheten i årevis, som har styrt politiske beslutninger og som har gitt dårlige konsekvenser.

Når vi bedømmer en handlings moralske verdi, kan vi enten gå ut fra den handlendes intensjon, eller fra handlingens konsekvenser. Ettersom det er vanskelig å avgjøre noens intensjon, foreslår jeg at vi vektlegger konsekvensene, snarere enn intensjonen. Vi må også reflektere over hvilke konsekvenser vi vektelegger – de umiddelbare eller de langsiktige, de direkte eller de indirekte. Videre må vi spørre oss hvem som omfattes av våre moralske vurderinger: Konsekvenser for hvem? For meg? For min familie? For alle i mitt land? For alle mennesker i hele verden? Når vi bedømmer den moralske verdien av en handling – om det er god eller ond, rett eller gal – må vi derfor bruke fornuften, snarere enn å støtte oss på følelsesmessige reaksjoner.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her