Ideer

Grenser for innvandring

Liberale antagelser om fri innvandring er for enkle. Friedrich Hayeks diskusjon om kultur, migrasjon og rettigheter bør leses av enhver med interesse for temaet.

Liberale antagelser om fri innvandring er for enkle. Friedrich Hayeks diskusjon om kultur, migrasjon og rettigheter bør leses av enhver med interesse for temaet.

Svært få av de kjente liberalistiske tenkerne har skrevet særlig systematisk eller omfattende om innvandring og multikulturelle samfunn. Dette gjelder også Hayek. Ser man imidlertid på hans samlede forfatterskap og korrespondanse, oppdager man fort hans nyanserte og mangefasetterte tilnærming til en rekke problemstillinger, uten at enkle slutninger lager en hemsko.

Fri innvandring en utopi

Vi kan starte med en fotnote. I siste bok av Hayeks trebindsverk Law, legislation and liberty (1973-1979) påpekte han at det blir sett på som et godt og beundringsverdig liberalistisk prinsipp å støtte fri bevegelse av mennesker. Men Hayek var ikke en tenker som stoppet ved abstrakte resonnementer. Han prøvde å finne ut hva dette ville bety i praksis, og spurte treffende om “this generally [should] give the stranger a right to settle down in a community in which he is not welcome?”

Slik jeg leser Hayek, blir en politikk uten restriksjoner en form for utopisk politikk, der de som ønsker dette, neppe vil få det de ønsker

Etter å ha problematisert hva fri innvandring vil bety i form av krav og forpliktelser til innbyggerne i et land, konkluderte han med at ”[…] I have no certain answers to these questions”. Den sunne skepsisen til en fullstendig ukontrollert innvandring preger Hayeks tekster flere steder. Slik jeg leser Hayek, blir en politikk uten restriksjoner en form for utopisk politikk, der de som ønsker dette, neppe vil få det de ønsker.

Også Hayek påpekte at han så på fri bevegelse av mennesker, uten hinder av nasjonale grenser, som et ”ultimate ideal”. Likevel kan ikke dette realiseres slik verden fungerer nå: “I believe that within any period with which we can now be concerned, any attempt to realize it would lead to a revival of strong national sentiments and a retreat from positions already achieved.” Å presse gjennom prinsipper i strid med den allmenne rettsfølelsen, ville fort betydd en oppblomstring av ekstreme grupperinger, og krav om sterke innstramninger verre enn dem man hadde før liberaliseringen.

Å presse gjennom prinsipper i strid med den allmenne rettsfølelsen, ville fort betydd en oppblomstring av ekstreme grupperinger, og krav om sterke innstramninger verre enn dem man hadde før liberaliseringen

Et godt eksempel på dette er den lille øystaten Fijis resultater etter tilnærmet fri innvandring fra India. Som en del av det britiske imperiet aksepterte Fiji masseinnvandring av personer som kom som arbeidskraft fra andre kolonier. Dette medførte at antallet fijianere med indisk opphav økte raskt, og i flere perioder var i flertall på øyen. Etter et politisk jordskjelv i 1987 — der et parti støttet av inderne vant og ga dem mye makt — ble det gjennomført et militærkupp av urbefolkningen, noe som også har skjedd flere ganger senere.

Den vestlige kulturens verdi

I et åpent brev til den konservative lederen Margareth Thatcher, i London Times 11.februar 1978, skrev Friedrich Hayek at han støttet hennes forslag om bedre grensekontroll inn til Storbritannia. Han hadde selv opplevd kulturkonflikter i sin egen hjemby Wien. En økende tsjekkisk innvandringsbølge før 1914 hadde endt opp i gateslagsmål. Ulikheter hadde skapt gnisninger og konfrontasjoner.

Hayek var svært overrasket over at det særlig var den visuelle annerledeshet som skapte negativ oppmerksomhet. Tidligere hadde jøder blitt ansett som anstendige og respekterte innbyggere. Etter inntoget av en mengde polske jøder, som skilte seg klart ut gjennom bl.a. sin klesstil, begynte hetsen og anti-semittismen å vokse. Slike reaksjoner og konflikter fikk Hayek til å stille spørsmål ved hvilke faktorer som må være tilstede i et vellykket, fritt samfunn.

Tidligere hadde jøder blitt ansett som anstendige og respekterte innbyggere. Etter inntoget av en mengde polske jøder, som skilte seg klart ut gjennom bl.a. sin klesstil, begynte hetsen og anti-semittismen å vokse

Filosofen uttalte det ikke i klartekst, men det synes rimelig klart at Hayek ville mene at multikulturalismen som en politisk strategi er en del av ideene om ”konstruktivistisk rasjonalisme”, der man lever i den tro at man kan vedta og forme ethvert samfunn slik man ønsker.   For å realisereet funksjonelt samfunn, må man akseptere at “such restrictions appear unavoidable so long as certain differences in national or ethnic traditions (especially differences in the rate of propagation) exists […]”.

Mangelen på evner til å se problemer ved en del kulturelle uttrykk, ville Hayek trolig koblet opp mot sosialisters nærmest overordnete ønske om å rykke opp det bestående. I The Road to Serfdom (1944) understreker han at “[t]he Left intelligentsia, indeed, have so long worshiped foreign gods that they seem to have become almost incapable of seeing any good in the characteristic English institutions and traditions. That the moral values on which most of them pride themselves are largely the product of the institutions they are out to destroy, these socialists cannot, of course, admit.”

Frykten for å si at noe kulturelt sett er bedre enn noe annet, er ganske kjennetegnende ved en del venstreorienterte akademikere. Som om det gjør en persons vurderinger mindre grundige eller lite ”objektive”. Det bør være rimelig tydelig at ikke alle samfunn er mulige å gjennomføre på en vellykket måte. Historikeren Niall Ferguson har på en utmerket måte identifisert en rekke faktorer som har ført til at Vesten gjennomgående har gjort det bedre enn resten av verden, som rasjonell vitenskap, arbeidsetikk og konsumerisme.

Frykten for å si at noe kulturelt sett er bedre enn noe annet, er ganske kjennetegnende ved en del venstreorienterte akademikere

Det er karakteristisk ved Hayek at han ikke hyller noe fordi det er nytt. Ukritisk novofili må man heller finne hos andre tenkere. Samtidig er ikke Hayek en reaksjonær konservativ. Tradisjoner har i hans tenkning en sentral instrumentell verdi, i den grad de kan sørge for at samfunn og gode praksiser styrkes. Man kan imidlertid ikke forkaste alle tradisjoner umiddelbart, og man må være ydmyk og nøye på å undersøke praksiser ut fra den kulturelle konteksten de er oppstått i.

 

Forutsetningene for det liberale samfunn

Det er mulig å se en viss spenning i Hayeks tenkning når det kommer til hans syn på kulturens rolle og hvor mye man bør påvirke den, sett opp mot andre områder av hans politiske filosofi. Hayek understreker betydningen av konkurranse mellom samfunnsformer, og tror det er mulig å oppnå en form for kulturell evolusjon. Selv om han tror på samfunnsorganisering gjennom spontan orden — der sosial omgang reguleres gjennom selvorganisering — er det tydelig at Hayek mener visse forutsetninger må være tilstede for å sikre orden og individuell utfoldelse.

Mange skiller skarpt mellom Hayeks dikotomier cosmos og taxis, som litt upresist betegner henholdsvis en selvgenerert, spontan (endogen) orden og en orden som er skapt av instrukser utenfra (eksogen). Men Hayek fastslo at det er vanskelig å finne ”rene” former av disse ordenene. Også organisering gjennom spontan orden vil ha preg av taxis.   Dessuten kan det virke som om den spontane ordenen hovedsakelig bør finne sted på det økonomiske område, mens Hayek muligens aksepterte større inngrep for å sikre frihet innenfor sosiale relasjoner.

Et fredelig samfunn forutsetter, i følge Hayek, ”certain common standards of values”

Et fredelig samfunn forutsetter, i følge Hayek, ”certain common standards of values”. Et utdanningsvesen skal ikke bare formidle kunnskap, men også sørge for en viss integrering og bygging av felles verdigrunnlag, og han pekte på skolevesenets betydning for ”amerikanisering”, som har bidratt til en forholdsvis vellykket smeltedigel i USA. Hayek gikk også svært langt i å støtte et samfunns rett til å eksludere personer som ikke ønsker å slutte opp om felles spilleregler. I et brev til Julian Simon, datert 26.mai 1984, skrev Hayek følgende:

“My general principles clearly apply fully only between people who have a common system of basic moral beliefs. How far this justifies an exclusion of immigrants by the powers of the state I am simply not clear. But I certainly accepted it as fully justified of the inhabitants of the Tyrolese village in which I have now spent my summer holidays for some twenty-five years, [when they] several years ago refused to sell me a piece of land on the ground that they did not do so to foreigners.”

Hayek gikk også svært langt i å støtte et samfunns rett til å eksludere personer som ikke ønsker å slutte opp om felles spilleregler

Hayek-forskeren Richard T. Allen tolker hans tanker slik: “A free society must close itself against groups who do not value its liberties, because freedom depends on common commitments.” Dette kan virke som et paradoks, at frie samfunn må bruke reguleringer og makt for å sikre liberale verdier. Men den ungarske sosiologen Elemér Hankiss mener dette kanskje er en naturlig del av å opprettholde et fritt samfunn: “We are now scared by the gloomy perspectives of the Western world closing its borders and surrounding itself by fortified walls, because this may be the only possibility of protecting its freedom, affluence, the rule of law, and its culture in the sea of global poverty and destitution.”

Hankiss konstaterer også at dette i så fall ikke vil være noe nytt, men et slags mønster vi har sett tidligere: “Highly developed civilizations used to live behind fortified city walls from the times of Uruk, Babel or Thebes up to the moderen ages. In the provinces and colonies of the Roman Empire, castri, and garrison cities were surrounded by walls and ramparts in a dangerous world of  «barbarians ».”

Tvang i det liberale samfunnet

I Law, Legislation and Liberty er Hayek tydelig på at frihet og toleranse bare kan anvendes overfor “those who themselves obey liberal principles, and cannot always be extended to those who not.” Hva dette betyr i praksis, er det vanskelig å si noe sikkert om. Det er ganske åpenbart at det innebærer begrensninger på bevegelse over landegrensene. Man kan videre spekulere i om det også innebærer restriksjoner på f.eks. å starte skoler eller bedrive religiøs indoktrinering.

Hayek har et vesentlig mer omfattende og nyansert bilde på hva som er tvang — ”coercion” — enn mange andre liberalister, særlig ikke-intervensjonistiske libertarianere. Det er ikke bare statlige inngrep som må anses som tvang, men også kontroll over miljø og omstendigheter, bl.a. i sosiale relasjoner. F.eks. kan en masete kone utøve en form for tvang gjennom sin oppførsel. Staten bør imidlertid ikke gripe inn i slike banale tilfeller, siden dette da vil bety en enda verre form for inngrep i andres liv. Målet er å oppnå en tilstand der noens tvang utført mot andre er begrenset så mye som det er mulig i et samfunn.

Målet er å oppnå en tilstand der noens tvang utført mot andre er begrenset så mye som det er mulig i et samfunn

Det er på den annen side tydelig at Hayek ville akseptere inngripen i kulturelle praksiser som betyr stort press overfor enkeltmennesker i et fritt samfunn. Han åpnet for bruk av lover for å korrigere uakseptable handlinger og utslag. Sånn sett var han ikke kulturrelativist, og ville nok støttet opp om Karl Poppers uttalelse om at ”Unlimited tolerance must lead to the disapperance of tolerance”. At representanter fra illiberale kulturer bruker åpne samfunns toleranse for å undergrave samfunnsforholdene som gjør frihet mulig, kan ikke aksepteres.

At representanter fra illiberale kulturer bruker åpne samfunns toleranse for å undergrave samfunnsforholdene som gjør frihet mulig, kan ikke aksepteres

Hayek er forøvrig ikke skeptisk til fri innvandring kun ut fra kulturelle problemstillinger. Hans forsvar for en begrenset velferdsstat er vanskelig å kombinere med fri bevegelse av mennesker, noe han selv erkjenner: ”a minimum standard higher than that universally applied makes it a privilege and necessities certain limitations on the free movement of men across frontiers”. Hayeks viktigste ankepunkt mot ubegrenset migrasjon er likevel at det er vanskelig å forene med et funksjonelt, fritt samfunn.

Innvandringskepsis og menneskesyn

Det er nær sagt vanlig å slå i hartkorn skepsis mot innvandring og mer graverende menneskesyn. Disse beskyldningene kom også mot Hayek. Økonomen Melvin W. Reder har bl.a. beskyldt Hayek for å utvise en ”ambivalent anti-semittisme”, siden han angivelig nærmest la skylden for anti-semittismen på jødene selv. Andre har også gått hardt ut mot Hayeks fargerike språkbruk.

Det er riktig at Hayek kunne være både hensynsløs og fordomsfull ut fra dagens politiske målestokk. Han betegnet enkelte østlige folkegrupper som ”grunnleggende uærlige”, og mislikte både indere og egyptere, men understreket at hans antipatier skyldtes kultur, ”not with any racial feeling”. Anklager om anti-semittisme anså han som direkte latterlig, og han hadde flere nære jødiske venner.

Hayeks litteratur avdekker også en klar aversjon mot rasisme og andre kollektivistiske idéretninger. I The Road to Serfdom kritiserte han bl.a. global planøkonomi fordi det ville være en form for bestrebelse etter å sikre den hvite manns dominans, og ville bli oppfattet som dette av andre folkeslag. Hayek angrep i The Fatal Conceit (1988) statlige bistandsprogrammer, og fremhevet at manglende utvikling kunne relateres til mangel på kapital og utdanning som viktige faktorer, ikke naturlige forskjeller.

Hayeks litteratur avdekker en klar aversjon mot rasisme og andre kollektivistiske idéretninger

Rasediskriminering og oppdelte samfunn blir en anti-tese til det liberale samfunnet. Hayek uttrykte sterk skepsis til statlig innblanding i utdanningsvesenet, siden dette, bl.a. i USA, hadde medført segregering av svarte og hvite mennesker. I et intervju fra Sør-Afrika i 1961 uttalte Hayek at apartheid ”appears to be a clear and even extreme instance of that discrimination between different individuals which seems to me to be incompatible with the reign of liberty,” og at “[e]xperience has shown that separate never is equal and cannot be equal“.

Hayek kan derfor vanskelig oppfattes som en fremmedfiendtlig høyreekstremist. Istedenfor må man forstå hans tenkning om migrasjon som et utslag av hans skepsis mot utopiske målsetninger og politisk ønsketekning. Når han ikke ønsket fullstendig laissez-faire innenfor økonomien, er det naturlig at han motsatte seg dette på det kulturelle plan. Ikke fordi han er reaksjonær, men fordi det dreier seg om rammene for å realisere The Great Society.

Ingressfoto: CC Wikimedia Commons, Flickr 2011

 

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden