Kommentar

Grillingen av Zuckerberg: Da amerikanerne våknet

En av senatorene spurte Zuckerberg rett ut: Hvordan skal Facebook tjene penger når de insisterer på å være en gratis tjeneste, og det største fortrinnet de har nettopp er den enorme mengden persondata?

Bilde: Flickr / (cc) Brian Solis

Personvern har knapt vært på listen over temaer amerikanerne bryr seg om. Før nå.

Det var noe absurd over å se Facebook-stifter Mark Zuckerberg forsvare seg overfor det amerikanske senatet i går kveld. I over tre timer ble 33-åringen grillet, og Facebook-kritiske kommentarer florerte i sosiale medier. Mange mener likevel han klarte seg bra, og aksjen til Facebook steg med 4,5 prosent underveis i høringen.

Men når de etiske spørsmålene Zuckerberg tross alt har mislyktes med å ta hensyn til dukker opp gang på gang, får jeg lyst til å spørre som forfatteren Zadie Smith i et essay hun har kalt Generation Why, hvor hun beskriver tiden hun selv var på Harvard samtidig med Facebook-gründeren:

Hvordan kom vi dit at en litt sosialt usikker nerd fra campus fikk så mye makt, ikke bare over oss som individer, men over hvordan vi skal innrette samfunnet?

Zuckerberg var kanskje først ute. Men kan vi ikke bedre enn dette?, spør Smith.

Da sikter hun til alt fra noe så trivielt som utformingen av Facebooks fargeskala – blå, fordi Zuckerberg er fargeblind – til om de av oss som ikke har problemer med å skaffe oss venner faktisk trenger det daglige dopaminet fra en «like» som Zuckerberg tydeligvis selv hadde behov for.

Hvor mye av vår personlige frihet og privatliv er vi egentlig villige til å ofre i bytte mot å bli likt av fjerne venner og slektninger på nettet?

Les også: «Våre liv som handelsvare» av Mats Staugaard.

USA vs. Europa

Inntil helt nylig har svaret på det vært «ganske mye». Det er en kjensgjerning at amerikanerne ikke har vært så opptatt av personvern. Man er vant til tanken om at business settes høyere enn det meste, og bruken av persondata er dessuten en av de store driverne for den tech-innovasjonen USA nærmest har fått monopol på.

Innføringen av et amerikansk GDPR, som man nå allerede snakker om, vil endre spillereglene og kanskje samfunnet fundamentalt.

Et eksempel er en historie jeg fikk gjenfortalt fra en messe i Silicon Valley, hvor deltakerne ble presentert for et nytt produkt. Produktet gikk ut på at man ved et legekontor eller sykehus skulle kunne logge inn på det trådløse nettet til den respektive legen eller avdelingen man skulle til. Siden stort sett alle leger i USA er spesialister, ville man dermed lett kunne identifisere sykdomskategorien til personen som hadde logget inn, og markedsføre legemidler og annet til disse individene basert på det.

I Silicon Valley er dette morgendagens innovasjon, og med sine enorme persondatalagre er Facebook naturligvis en enorm maktspiller i slike innovasjonsmiljøer.

I Europa er det litt annerledes, selv om vi også har blitt vant til å gi fra oss informasjon over en lav sko. Personvern har ikke hatt noen stor plass i den offentlige debatten her heller: Det som skjer bak kulissene på internett oppleves som uhåndgripelig for mange, og dermed vanskelig å forstå og forholde seg til.

I Tyskland er man likevel, som i andre land som har fått smake kommunismens overvåkning, mer opptatt av privatlivets fred enn mange andre steder. Jeg husker godt hvor skeptiske mine tyske venner var til å legge ut informasjon om seg selv da Facebook først ble lansert i Europa.

Les også: «Senator, we run ads.» 

Nye spilleregler

Sammen har de europeiske landene i løpet av en tiårsperiode tråklet seg frem til det som har blitt EUs nye personvernlovgivning (GDPR). Mens amerikanerne har tech-selskapene og Silicon Valley, har vi europeere i mellomtiden laget de reguleringene som senatorene presset Mark Zuckerberg på i går.

At vi har kommet dem i forkjøpet, viser at EU tross alt har noen globale muskler. Samtidig er forskjellen på oss og amerikanerne at de over natten greier å, med et befriende enkelt språk, stille det spørsmålet vi europeere har balet med i årevis:

Hvordan kan vi tjene (store) penger på nettet og samtidig beskytte privatlivene våre? Hvordan kan vi sikre at demokratiet består og ikke manipuleres digitalt?

Det er tydelig at Zuckerberg ser begrensningene og ikke minst frykten ved at en som ham selv skal lage spillereglene.

En av senatorene spurte Zuckerberg rett ut: hvordan skal Facebook tjene penger når de insisterer på å være en gratis tjeneste, og det største fortrinnet de har nettopp er den enorme mengden persondata?

Når de kritiske spørsmålene stilles så direkte, og med bakgrunn i den dype amerikanske skepsisen mot å over-regulere, blir det av en eller annen grunn mer ekte enn når det skjer i Brüssel.

Derfor opplevdes høringen i går nesten historisk – innføringen av et amerikansk GDPR, som man nå allerede snakker om, vil endre spillereglene og kanskje samfunnet fundamentalt. Det vil gjøre det lettere å koke debatten om personvern til ned til det det faktisk handler om: at handlinger som bør lovreguleres i den fysiske verden, også bør reguleres hvis de skjer på nettet.

Når man ikke har lov til å manipulere et demokratisk valg på uredelig vis i den fysiske verden, kan det heller ikke være lovlig på nettet.

Bra for Europa

Som en bonus vil det kanskje bli lettere for oss europeere å konkurrere innenfor tech, nå som amerikanerne har fått en ny bevissthet rundt personvern. Dette fordi mye av innovasjonen nettopp har handlet om å utnytte gråsonene i et lovverk som ikke finnes og som få har brydd seg om – men som i Europa ville vært vanskeligere å akseptere.

Tilbake til Zuckerbergs ønske om å bli «likt» – under høringen i går var 33-åringens ønske om anerkjennelse fra samfunnet rundt seg tydeligere enn noen gang. Når han gjentatte ganger ber om unnskyldning, erkjenner han til en viss grad at Facebook har utnyttet disse etiske gråsonene, naive eller ei.

Ser vi optimistisk på det, kan Cambridge Analytica-skandalen hjelpe oss videre på en vei inn i et teknologisamfunn som vi faktisk kan stå inne for.

Det er tydelig at Zuckerberg ser begrensningene og ikke minst frykten ved at en som ham selv skal lage spillereglene. Han gjentar igjen og igjen at han helst vil at disse utfordringene bør behandles som større politiske spørsmål og samfunnsutfordringer, han stiller seg ikke fremmed for en GDPR-liknende regulering, og innrømmer glatt at dette er for stort for ham selv alene.

Kanskje var det nettopp kombinasjonen av strenge amerikanske senatorer, en skyldbetinget Facebook-gründer og en byråkratisk, men hardtarbeidende EU-kommisjon som måtte til for å få oss til å våkne når det kommer til personvern.

Ser vi optimistisk på det, kan Cambridge Analytica-skandalen hjelpe oss videre mot et teknologisamfunn som vi faktisk kan stå inne for.

Fra forsiden