Grønland-paradokset

Bak mediespetakkelet rundt Listhaug og St. Halvardshjemmet skjuler det seg en vanskelig lokalpolitisk sak, der Norges mest tolerante område «utnyttes» igjen.

Publisert Sist oppdatert

Denne uka har Listhaug preget nyhetsbildet igjen. Det er nå skjebnen til det gamle St. Halvardshjemmet som har fått hennes oppmerksomhet. Hjemmet ligger i Bydel Gamle Oslo, hvor jeg har vært aktiv lokalpolitiker for MDG siden 2011, blant annet i tilsynsutvalget for nettopp St. Halvardshjemmet. Og det ikke alle vet, er at bak det fantastiske medie-spetakkelet vi har sett den siste uka skjuler det seg en vanskelig lokalpolitisk sak.

Selv kan jeg ikke annet enn å slutte meg helhjertet til en unison norsk presses fordømmelse av Listhaugs utspill som løgnaktige. Men endringen i bruken av St. Halvardshjemmet har ikke skjedd uten gnisninger mellom naboene og det nye lavterskeltilbudet. Enkelte naboer har vært veldig aktive og argumentert for at tilbudet ikke passer inn i nabolaget i dagens form.

Det hele kan egentlig høres ut som en vanlig norsk lokalpolitisk historie, der naboklager og folkemøter til slutt setter en stopper for tilbud «akkurat her». Men slik ender ikke historien på indre Oslo øst.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS