Søndagssamtalen

Grønn konservatisme?

Partisekretær i Miljøpartiet De Grønne, Torkil Vederhus, mener det finnes konservative trekk i det blokkuavhengige partiet. Men på en annen måte enn på høyresiden.

Miljøpartiet De Grønne kaller seg blokkuavhengige og ikke sosialister, og sier de kan samarbeide i begge retninger. Betyr det at det finnes en liten konservativ, borgerlig trevl i partiet? Jeg oppsøkte partisekretær i MDG, Torkil Vederhus, og fikk med en gang vite at spørsmålet om høyre-venstre var litt tullete i slike grønne miljøer:

– Det blir vanskelig å bruke den aksen. Det finnes folk i MDG som er konservative, men de er nok ikke enig med Høyre. De vil si at Høyre ikke prioriterer klima nok. Og du finner nok folk som er liberale i syn på økonomisk politikk og størrelse på staten. Men er de store nok til å utgjøre en fløy?

– Og den vanlige aksen duger ikke i møte med MDG?

– Det norske politiske landskapet dekker et ganske snevert spekter. Jeg synes det vitner om en grad av idétørke, eventuelt at man har funnet en samfunnsmodell som virker. Jeg ser på MDG som et parti som har radikale ideer som utfordrer denne konsensusen, og utover denne aksen.

– Kan du si noe om fløyene langs denne andre, grønne aksen?

– Vi grønne har også fløyer, ja. Man har de man kan kalle teknologioptimister, som mener utfordringer vil løses med ny teknologi, og noen som er mer dommedagsprofeter, som mener løsningen er å endre måten vi lever på. Og de fløyene finnes i MDG. Dette er vel den beste forklaringsmodellen for å forstå de interne debattene.

– Men vi har også en verdikonservativ og en progressiv fløy, legger han til.

– Hvordan er en grønn konservativ?

– De er gjerne konservative når det kommer til familiestruktur, og skeptiske til genteknologi og bioteknologi. Det er et føre var-prinsipp. For konservative ellers handler konservatisme om å bevare det bestående og ha en skepsis til radikale endringer. For grønne konservative er det jo litt omvendt. Det er miljøet som er i radikal endring, så en konservativ holdning innebærer radikale tiltak.

Langsiktig strategi om å være i sentrum

Vederhus mener også at klimakampen er tuftet på bestemte verdier, et fenomen som gjerne forbindes med konservativ tenkning:

– En verdi som er tydelig når man er engasjert i klimaspørsmålet, er at man bryr seg om de neste generasjonene. Regnskapet skal gå opp, og da ikke bare klimamessig, men også økonomisk. Vi skal ikke drive og ta opp mye lån. Det er en fiskal konservatisme jeg opplever at er ganske utbredt i MDG.

– Én ting jeg lurer på med et énsaksparti som MDG: Det som forener dere, er den grønne politikken. Men hva med helt andre områder som ikke har noe med hverandre å gjøre? Skole, forsvar, utenriks og så videre? Har dere veldig store uenigheter innad når det kommer til slike ting?

– Vi har faktisk vedtatt en langtidsstrategi i 2016, hvor det står at vi skal søke bredt forankrede standpunkt i saker som ikke handler om miljø og klima. Det er jo ikke alltid praksis, og det er interessant å snakke om det. Men det står eksplisitt at vi skal være litt sånn «AP-Høyre» i de andre sakene.

Vederhus trekker frem skolepolitikken som et område hvor partiet heller mer i borgerlig regning:

– Når vi vedtar skolepolitikk, er vi konsekvent mot heldagsskolen. Det er lite reell uenighet om det. Og vi er for mer testing og måling, som er en slags høyrepolitikk. Det handler om at barna skal ha fritid og familien skal ha tid til å være sammen.

– På ganske mange områder tar vi stilling utenfor konsensusen også. Vi er for eksempel for borgerlønn og sekstimersdag, legger han til.

Mer fri og mindre lønnsvekst

– Vi skal holde lønna på dagens nivå, men ta ut lønnsvekst i mer fritid. For eksempel at man jobber én time mindre i uken istedenfor å få tre prosent lønnsvekst. Det er slik vi ser for oss å gjennomføre dette, en gradvis utvikling mot sekstimersdagen.

– Skal dette være frivillig eller med tvang?

– Vi tenker at vi tar det gjennom tariffavtalene først. Da må vi ha en avtale mellom partene i arbeidslivet. Og der pågår det en høyre-venstre-side-debatt i partiet om hvor mye lønnskompensasjon man skal ha, og hva vi gjør med de lavest lønnede.

– Dere vil jo kutte kraftig i statens petroleumsinntekter. Det vil vel, ikke minst på sikt, føre til en del kutt i offentlig velferd?

– Den letteste måten å se det på, er å se på underskuddet i statsbudsjettet. Spørsmålet er om vi kan la det fortsette å vokse. Takket være olje og oljefondet har vi et underskudd i budsjettet. Vi bruker mer enn vi får inn i vanlige skatteinntekter. Så hva skjer om vi slutter med vanlig oljeaktivitet, og fondet og dermed avkastningen slutter å vokse? Jeg mener det er noen milliarder, men langt fra hundremilliarderklassen.

– Finnes det da krefter i MDG som vil dekke inn dette for eksempel ved kutt i sykelønn eller andre reformer vi forbinder med høyresiden?

– Det har blitt foreslått i programprosesser, men de tendensene har kanskje blitt svekket – mye fordi regjeringen selv ikke foreslår det. Vi har jo en regjering som ikke kutter så mye. Det er grenser for hvor populært det er i MDG å være til høyre for regjeringen, ler Vederhus.

– Man leter i alle fall etter utgiftsposter vi ikke trenger, men det er veldig vanskelig med velferdstjenester. Vi prøver i alle fall å ikke utvide dem. Og vi er for mer avgifter enn de fleste andre partier, legger han til.

Skepsis til fancy byggeprosjekter

Torkil Vederhus trekker særlig frem store investeringer som et område hvor partiet er fiskalkonservativt:

– Det er mange eksempler på at MDG har vært skeptiske til store prosjekter. Det var mye motstand mot å bygge Lambda, men motstanden gjelder også lokalt. I både Randaberg og Larvik har vi eksempler på kommunestyrerepresentanter som er kritiske til å bygge nye, flotte skoler.

– Det er litt interessant. En ting er å være mot Lambda og sånne…

– Sånne fancy…

– Ja, sånne fancy ting. Noe annet er å være mot noe som fører til at misfornøyde FAU-representanter ser sure ut på forsiden av lokalavisen?

– Hehe, ja. Men i Randaberg og Larvik har politikerne vært bekymret for gjeldsgraden til kommunene.

– Nå snakker vi likevel om investeringer. Hva med drift? Vi får en eldre befolkning, vi lever lengre, hvordan skal driften av velferdsstaten finansieres med grønne kutt i oljeinntekter?

– Vi har ofte en debatt i Norge mellom høyresiden og venstresiden med utgangspunkt i Perspektivmeldingen. Og både høyresiden og Arbeiderpartiet argumenterer med at hvis vi fortsetter å øke utgifter i velferdsstaten, med forventning om økt kvalitet og sammen med økt levealder, vil vi få et økende underskudd i statsbudsjettet, relativt til skatteinntekt. Dette er prognoser som baserer seg på kraftige forutsetninger, og de utfordrer vi, sier Torkil Vederhus, og utdyper hva de stiller spørsmål ved:

– Det ene er forutsetningen om at velferdsstaten skal vokse og vokse, og at kvaliteten skal øke, at det skal være flere sykepleiere og flere barnehageansatte og lignende.

– Og dessuten, hvis du er en god økonom, antar du at inntektene er i nedre sjiktet og utgiftene er i øvre sjiktet, innenfor den usikkerheten man har i modellene. Noe annet er jo dumt. Men det som skiller MDG fra de andre partiene, er at vi innfører en tredje usikkerhet, nemlig klimaproblemene. De vil føre til store usikre utgifter, og de to andre drukner på en måte i den.

– Hvorfor drukner det? Hvis vi allerede har en utfordring knyttet til å finansiere en eldre befolkning, vil vel kutt i oljeinntekter ikke være en usikkerhet som kan slå begge veier, men fullt og helt være et bortfall av vesentlige inntekter og dermed forsterke underskuddet?

– Det er her vi ser det litt annerledes. Mange vil si at vi kan ikke kutte i oljeutvinning, for vi må finansiere velferdsstaten. Vi vil si at klimaproblemene er så viktige at vi må kutte i oljeutvinning og utslipp, nettopp for å berge velferdsstaten.

– Flere må bli lærere

– Men det er vel likevel en betydelig inntektskilde som forsvinner? Og arbeidsplasser for mange vil forsvinne i oljesektoren?

Nå er det en bransje som i større grad blir automatisert. Arbeidsplasser forsvinner uansett. Automatisering i fremtiden er også interessant, og noe som ikke er inne i de modellene vi snakket om. Vil vi i fremtiden greie å finne jobber til oss selv? Vi diskuterer også innføring av såkalt robotskatt, det vil si at vi skattlegger den økte fortjenesten som følge av at arbeidsplasser og lønnsutgifter automatiseres bort.

– Vi har hatt en reallønnsvekst. Seks timer er åtti prosent av en normalarbeidsdag. En lærer i dag i 80 prosent stilling har sannsynligvis større kjøpekraft enn en lærer i full stilling for en del tiår siden. På individnivå kan sekstimersdagen fungere. Mange ting har også blitt billigere, som mat og…

– Og flyreiser…

– Og ikke minst flyreiser. Jeg skal ut og fly i neste uke. Unnskyld.

– Haha, du har flyskam, du!

– Men tilbake til denne læreren i 80 prosent stilling med sekstimersdag. Det kan fungere for det enkelte individet. Men elevene trenger vel like mye undervisning som før?

– Da må flere bli lærere. Flere må gjøre de jobbene. Vi er egentlig positiv til flere mennesker i de sektorene. Da du og jeg gikk på universitetet, var det mye snakk om disse online-kursene, husker du det?

– De snuttene hvor Tom Lindstrøm demonstrerte epsilon-delta-bevis?

– Nei! Ikke de. Teorien var at en million mennesker kunne gå på Harvard ved å se snutter på YouTube hjemmefra. Men nå tror jeg den trenden har snudd.

MDG-stigma og flyskam

– Tilbake til denne flyskammen. Jeg regner med at du også av og til flyr…

– Nja, nå begynner det å bli et år siden sist.

– Ok. Men når du flyr, også om det er en helt nødvendig flyreise, føler du da på skam?

– Jeg gjør litt det. Foreldrene mine var i USA en periode og inviterte meg over. De ville betale for reisen og det hele, men jeg sto over. Jeg ville ikke fly.

– Oi. Dere MDG-ere er jo noen fargerike fugler. Samtidig er det mye hat og forakt mot dere i nettets kommentarfelt. Merker du noe til det?

– Da jeg ble leder av Oslo MDG, følte jeg at en del slekt og venner begynte å forbinde meg veldig med MDG. Og hvis det var snakk om noe som var litt miljøskadelig, for eksempel en flyreise, merket jeg at de så ekstra på meg, fulgte litt med på hvordan jeg reagerte.

Vederhus har ellers merket reaksjoner hos både høyresiden og venstresiden:

– Det kommer veldig an på hvem du omgås og hvor du befinner seg. I Hedmark knyttes du jo til ulven. Jeg har også møtt folk i SV og Ap, særlig for noen år siden, som spør forundret: Hvorfor er du i MDG og ikke hos oss?

– Men jeg har også møtt folk som har vært veldig kritiske til MDG, og så har det endt med en konstruktiv debatt for begge parter. Noen tror sikkert at vi MDG-ere er farligere moralister enn vi egentlig er.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden