KULTUR

«Scene at the Signing of the Constitution of the United States» av Howard Chandler Christy (1940)

Da hverken troner eller grenser lå fast

Norge og USA har verdens to eldste grunnlover. En ny bok spør om grunnlovsfedrene er historie eller mytologi, og om hvorfor den amerikanske er så statisk, mens den norske kan endres.

Publisert Sist oppdatert

Årets presidentvalg har av begge kandidatene blitt omtalt som en kamp om «Amerikas sjel». Hva består så Amerikas sjel av? Margaret Thatcher sa at hovedforskjellen mellom Europa og USA er at mens det var historien som har skapt Europa, har filosofien skapt Amerika. Det er en betraktning det er lett å slutte seg til. For sjelen til Amerika, selve idéen, finner du i dens «founding documents», som Uavhengighetserklæringen (1776) og grunnloven (1787). Den amerikanske grunnloven er i dag den eldste grunnloven i verden som fortsatt er i bruk. Den nest eldste? Vår egen Eidsvollsgrunnlov (1814).

Derfor er disse to grunnlovene utgangspunktet for et større forskningsprosjekt mellom grunnlovssentrene Museet Eidsvoll 1814 og National Constitution Center i Philadelphia. Resultatet er en spennende bok som komparativt tar for seg de to grunnlovshistoriene. Den gir en grundig og lærerik analyse fra noen av våre fremste eksperter på området.

Det er særlig to felles forutsetninger som ligger til grunn for at grunnlovene fortsatt gjør seg gjeldende den dag i dag: Historiske betingelser – begge grunnlovene utfordret i sin tid det bestående; og idégrunnlaget – begge bygget på opplysningstidens arv og ideer.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS