Nyhet

Gryende forsvarsopprør i Høyre

Målsetningen om å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret vekker debatt innad i Høyre

Bilde: Henrik Røyne / Forsvaret

Flere Høyre-fylkeslag ber partiet følge opp 2-prosentsmålet for forsvaret

Etter at forsvarsminister Frank Bakke-Jensens sendte svar til Stortinget om forsvarets finansiering har flere av partiets fylkeslag vedtatt resolusjoner om å benytte to prosent av BNP på forsvar innen 2024.

I forsvarsministeren svar til Stortinget fremkommer det at Forsvaret kun vil ha 1,5 prosent av BNP til disposisjon i 2024 med dagens forsvarsplaner.

«Med de forbehold og den usikkerhet som er beskrevet, anslås det at BNP-andelen med den opptrappingsplanen som er beskrevet i Prop. 151 S (2015–2016) og den påfølgende stortingsbehandlingen, for Norges del vil være på om lag 1,5 prosent i 2020. Dette gitt at dagens prognoser holder seg og langtidsplanen finansieres. Med de samme forbehold og hvis planforutsetningene holdes uendret estimeres det at andelen vil ligge på rundt samme nivå frem mot 2024» skriver Frank Bakke-Jensen i sitt svar til Stortinget.

Dette er en lavere finansiering for 2024 enn hva Høyre selv har programfestet for inneværende stortingsperiode og for lavt til å innfri målsetning til NATOs vedtak i Wales 2014 om å bruke to prosent av BNP på forsvaret.

Fylkesopprør 

I flere av Høyre fylkeslag jobbes det derfor nå for å presisere betydningen av at 2-prosentmålet for forsvaret skal innfris.

Sist ute var Hedmark og Oppland Høyres årsmøte, som i helgen vedtok følgende formuleringer:

  • Øke forsvarsbevilgningene gradvis opp til 2 % av BNP innen 2024.
  • Snarest legge frem en analyse av langtidsplanens økonomiske rammer sammenholdt med en jevn opptrappingsplan som oppfyller NATOs 2-prosentsmål innen 2024.

Identiske formuleringer ble tidligere i vinter vedtatt av Oslo Høyres årsmøte og tilsvarende vedtak er gjort i Hordaland og Møre og Romsdal Høyre. En Høyre-kilde Minerva har snakket med uttaler at målet nå er å få flest mulig av Høyres fylkeslag til å sende inn resolusjoner til Høyres landsmøte for å «fjerne all tvil om 2-prosentsmålet».

Les også: Hvor lenge skal Høyres landsmøte la seg holde for narr av partiledelsen? 

Mot Ernas vilje

Dette er ikke første gangen 2-prosentmålet for forsvaret skaper kontroverser innad i Høyre. Ved behandlingen av stortingsvalgprogrammet måtte delegatene på Høyres landsmøte aktivt kjempe inn en strengere formulering.

Etter det Minerva er kjent med engasjerte partileder og statsminister Erna Solberg seg den gangen aktivt mot et slikt vedtak, og advarte flere av partiets sentrale tillitsvalgte mot å tidfeste en slik forpliktelse.

To prosent i 2024

Tross advarslene vedtok likevel Høyres landsmøte en tidfestet forpliktelse for 2-prosentmålet. I partiets program ble det hetende:

«Høyre slutter opp om beslutningene fra NATOs toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en målsetting for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2%-målet i løpet av et tiår. I tråd med dette vil Høyre også fortsette å bruke minimum 20% av forsvarsbudsjettet på investeringer i Forsvaret.»

En formulering daværende forsvarspolitiske talsmann på Stortinget, Øyvind Halleraker, presiserte at skulle forstås som at Høyre nå hadde forpliktet seg til å bruke 2 prosent innen 2024:

– Hele formuleringen er mer i tråd med Wales-vedtaket. Da skal man forstå det som 2024, uttrykte Halleraker til NTB den gangen.

Fortolkningen er den samme

Minerva har bedt forsvarsminister Frank Bakke-Jensen svare på om tolkningen av programvedtaket fremdeles er den samme. På dette svarer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen:

– Ja, fortolkningen av vedtaket er den samme. Regjeringen slutter fortsatt opp om målsettingen om å gradvis øke forsvarsbudsjettene til 2 prosent av BNP.

Hva vil den fortolkningen av vedtaket bety i form av økte bevilgninger til Forsvaret i årene som kommer frem mot 2024?

– Å oppnå en situasjon der Norge faktisk bruker 2 prosent av BNP til forsvarsformål, vil bli krevende, ikke minst i en tid der det vil være færre midler til rådighet. Det vil kreve betydelige økte bevilgninger utover inneværende langtidsplan, og vil eventuelt avhenge av de premisser og prioriteringene som blir gjort i neste langtidsplan.

Dagens langtidsplan gjelder frem til 2020. Ny langtidsplan for Forsvaret etter 2020 skal legges frem i inneværende stortingsperiode.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden