Kommentar

Og Gud stoppet regnet

Bilde: Pixabay

Forteller Trump brølere om uviktige ting, slik at vi ikke skal merke det når han lyver om noe viktig?

Den som ikke har fått med seg at Trump lyver ofte og mye, må enten ha bodd i ødemarken eller hatt på seg rosefargede Trump-briller. (Her er noen samlinger av hans løgner og usannheter: Politifact-arkivet, talen da han mottok nominasjonen, Toronto Star har en løpende oversikt).

Først en presisering: Det er forskjell på en løgn, som er en bevisst spredning av noen man vet ikke er sant, og en feil. I tillegg vil det ofte være uklarhet om hva som er riktige fakta, og ærlige folk kan ha ulike tolkninger. Begrepet ”løgn” brukes derfor for ofte, akkurat som mange visker ut forskjellene mellom ”fake news”, som er bevisste løgner, og det som bare er feil.

Det er vanskelig å se inn i et menneskes sjel, og dermed bevise at løgnen var bevisst. Men i mange tilfeller kan vi komme nær, ved at det ikke er noen tvil om fakta, og at det ville være helt urimelig at den som sier noe annet, ikke var klar over dette. Dersom noen sier noe som er opplagt galt, uten å ha gjort den minste innsats for å finne ut av sannhetsgehalten, er det rimelig å kalle dette en løgn.

Må være best

Trump sa lørdag til CIA-ansatte at det så ut til å være 1,5 million mennesker til stede under hans edsavleggelse, og at han kunne se at de sto tett helt ned til Washington-monumentet. Er det en feil, eller er det en løgn? Det er en løgn fordi bilder og andre bevis mot dette var behørig dekket av mediene. Trump kan umulig ha unngått å få det med seg. Men istedenfor å tro på bildene og alle andre data som finnes, sier han noe som passer hans underliggende budskap om hvor fantastisk han er. Og da må han selvsagt ha slått Obama ned i støvlene.

Trump stopper ikke med dette. Han sier:

“So we caught them, and we caught them in a beauty. And I think they’re going to pay a big price.”

Trump lyver, men påstår at det er pressen som lyver, og at de skal betale en høy pris for det som i realiteten er å avsløre Trumps løgn. (Les også Ivar Staurseths artikkel fra i går om Trumps skremmende forhold til pressen og pressefriheten).

Fakta er ikke ”alternative”

Trumps pressetalsmenn Sean Spicer snakket allerede lørdag til pressen (det var ingen pressekonferanse, siden han ikke tok spørsmål) om denne saken. Hans opptreden og de ”faktaene” han la frem, er behørig plukket fra hverandre.

Men det mest interessante skjedde etterpå. På Meet the Press konfronterte Chuck Todd Trumps medierådgiver og tidligere valgkampsjef Kellyanne Conway med at presidenten (hans team) hadde sendt ut pressetalsmannen for å formidle en løgn (falsehood). Conway svarte med at Spicer presenterte ”alternative fakta”.

Men som fackcheck.org påpeker finnes det ikke ”alternative fakta”. Det finnes ulike tolkninger av fakta, og noen ganger kan ulike fakta peke i forskjellig retning. I dette tilfelle er det ulike anslag for hvor mange som faktisk var til stede under innsettelsen. Dersom man er sjenerøs mot Conway, var det trolig dette hun mente.

Men likevel henger uttrykket ”alternative fakta” igjen som en god beskrivelse av det Trump-administrasjonen forsøker å få til, noe jeg kommer tilbake til etter hvert. Et av Spicers bevis var at han påsto at 420.000 hadde reist med T-banen den morgenen. Det viste seg å være feil, noe han måtte innrømme mandag. Det korrekte var 193.000. De to tallene er ikke ”alternative fakta”. Det første er galt, det andre korrekt.

På mandag forsøkte Spicer å vri seg unna fra lørdagens påstand om at oppmøtet var det største noen gang (altså større enn Obama i 2009) ”in person”. I den nye vrien dreier det seg om hvor mange som så dette direkte i alle kanaler. Og her finnes det ulike datakilder og stor usikkerhet. En ting er målingene av analog TV, som viser klar nedgang fra 2009, men siden den gang har medievanene endret seg kraftig, og mange så innsettelsen på andre måter. Så det kan hende at Spicer har rett i sin nye variant. Vi vet ikke. Og hans påstand på dette punktet er ingen løgn – selv om også han kunne være tjent med å påpeke usikkerheten.

La oss se på noen andre eksempler fra de siste dagene.

Gud stoppet regnet

I sin tale til CIA på lørdag sa Trump:

“I said, it was almost raining, the rain should have scared them away, but God looked down and he said, we’re not going to let it rain on your speech. In fact, when I first started, I said, oh, no.  The first line, I got hit by a couple of drops.  And I said, oh, this is too bad, but we’ll go right through it.  But the truth is that it stopped immediately.  It was amazing.  And then it became really sunny. And then I walked off and it poured right after I left.  It poured.”

Men dette er rett og slett ikke sant. New York Times rapporterer:

“The truth is that it began to rain lightly almost exactly as Mr. Trump began to speak and continued to do so throughout his remarks, which lasted about 18 minutes, and after he finished.”

Det er ikke vanskelig å finne bekreftelse på at det var slik. Selv Trump-lojale Breitbart rapporterer det samme.

Men for at Trump skulle ha Gud på si side, måtte han altså lyve om været: Gud stoppet regnet akkurat da Trump talte, og skrudde på krana igjen etterpå.

Mord i Washington

På Det hvite hus’ nettsider er innholdet i ferd med å bli skiftet ut, og Trump-administrasjonen har blant annet lagt ut en påstand om at antall mord i Washington D.C. har økt med 50 prosent. Dette ser ut til å vise til en slik kraftig økning fra 2014 til 2015. Men i fjor gikk antall mord ned igjen. Politifact har data over lengre tid. Sannhetsgehalten er avhengig av den valgte tidsperioden. Fra bunnåret 2012 til 2015 er økningen faktisk hele 84 prosent. Og fra 2012 til 2016 er den 53 prosent. Politifact gir utsagnet karakteren ”mostly false”, basert på den jevne nedgangen fra 1997 til 2012, og at nivået nå er lavere enn i noe år etter 2009. Fornuftige mennesker kan være uenige om fremstillingen her. Men påstanden på nettsiden er ingen løgn.

Statsansatte

På sin første ordinære pressekonferanse begrunnet Spicer den nye presidentbeslutningen (executive order) om å fryse nyansettelser hos føderale myndigheter utenom forsvaret med at det hadde vært en dramatisk økning i føderalt ansatte de senere år. Som Washington Post påviser er dette galt. Sivilt ansatte har ligget nesten helt flatt under Obama, og har som andel av samlet sysselsetting sunket betydelig, for øvrig som del av en trend siden 1950-tallet.  Er dette en løgn? Tja, kanskje Spicer bare er inkompetent, og slenger ut av seg påstander som passer en politisk agenda? Men siden dataene her er lette å få tak i, klare og ikke åpent for tolkninger, heller jeg i retning av å bruke dette begrepet.

Trumps valgskred

Den 27. november tvitret Trump om at han hadde vunnet valgmannskollegiet i et ”valgskred”, og at han hadde vunnet flest stemmer dersom det ikke var for millioner av velgere som stemte ulovlig. Den siste påstanden gjentok han ifølge informerte kilder i et møte med kongressledere i går.

Når det gjelder valgmannskollegiet, uttalte Trumps stabsjef Reince Priebus allerede 14. november at det dreide seg om et valgskred. Og Trump kalte det 11. desember ”et massivt valgskred” på Fox. I virkeligheten er Trumps seier – 306 mot 232 stemmer – den 44. største av 54 valg siden 1804. Det finnes ingen lov som definerer ”valgskred”, men dette er åpenbart en grov overdrivelse. Fra 1952 til 2012 vant vinneren i gjennomsnitt 73 prosent av valgmannskollegiet, mens Trump tok 57 prosent. Utsagnet kvalifiserer likevel ikke til betegnelsen ”løgn”.

Valgfusk

Hva med påstanden om ulovlige stemmer? Den stammer fra konspirasjonsnettstedet Infowars, som først kom med den helt udokumenterte påstanden om 3 millioner juksestemmer. Trump viste også før valget til en studie (Richman et. al.) som påstår at antallet uten statsborgerskap som stemmer er stort. Det høyeste estimatet er på 2,8 millioner stemmer. Denne er behørig kritisert av andre fagfolk, slik factcheck.org gjør rede for her og Politifact her. Richman selv avviser at det kan ha handlet om så mye som en million stemmer i 2016.

Når Trump fortsetter å si dette, har det derfor svært svakt faktagrunnlag. Men det er mulig at han faktisk tror på dette selv, og det finnes fagfellevurdert forskning som han kan tolkes til støtte for sin påstand. Påstanden fortjener derfor ikke betegnelsen løgn, men det handler utvilsomt om svært selektiv kildebruk.

Det er for øvrig interessant at et flertall av republikanere som ble spurt i en meningsmåling omtalt i Washington Post 18. desember, svarte at Trump fikk flest stemmer på landsbasis. Det spørres ikke her om ulovlige stemmer, men det er mulig at det er dette de tenker på når de svarer slik. De offisielle tallene er i hvert fall klare. Clinton vant med 2,1 prosentpoeng.

Hvorfor lyver Trump?

Politikere er sjelden helt sannferdige, men Trump stiller i en egen klasse. Og da er det naturlig å stille spørsmålet om hvorfor han lyver så mye. En nærliggende forklaring er at sannhet ikke oppleves som relevant. Han sier det som gir den ønskede effekten. Og om han blir tatt på det etterpå, blåser han bare av det, og gjentar løgnen, i den forhåpning at de som støtter ham enten ikke bryr seg om at han lyver, eller tror på ham uansett. Dette er i ånden fra den valgtalen han holdt der han slo fast at han hadde så lojale velgere at de ville stemme på ham selv om han stilte seg opp på 5. Avenue i New York og skjøt folk.

Maria Konnikova skriver hos Politico:

“Those who have followed Trump’s career say his lying isn’t just a tactic, but an ingrained habit. New York tabloid writers who covered Trump as a mogul on the rise in the 1980s and ’90s found him categorically different from the other self-promoting celebrities in just how often, and pointlessly, he would lie to them. In his own autobiography, Trump used the phrase “truthful hyperbole,” a term coined by his ghostwriter referring to the flagrant truth-stretching that Trump employed, over and over, to help close sales.”

Men det er også kommentatorer som mener at det er en gjennomtenkt strategi bak dette. Tyler Cowen skriver hos Bloomberg om hvorfor Trump får underordnede, som Spicer og Conway til å lyve for seg. Det bygger lojalitet og skreller vekk folk med uavhengige meninger:

“By requiring subordinates to speak untruths, a leader can undercut their independent standing, including their standing with the public, with the media and with other members of the administration. That makes those individuals grow more dependent on the leader and less likely to mount independent rebellions against the structure of command. (…) If you want to ascertain if someone is truly loyal to you, ask them to do something outrageous or stupid. If they balk, then you know right away they aren’t fully with you. That too is a sign of incipient mistrust within the ruling clique, and it is part of the same worldview that leads Trump to rely so heavily on family members.”

Men dette forklarer ikke hvorfor Trump selv lyver. Ezra Klein hos Vox mener at krangelen om hvor mange som var til stede på innsettelsen er et ledd i å delegitimere mediene. Ved å så tvil om de kan rapportere slike trivielle ting, kan Trump komme med større og viktigere løgner senere.

”The Trump administration is creating a baseline expectation among its loyalists that they can’t trust anything said by the media. The spat over crowd size is a low-stakes, semi-comic dispute, but the groundwork is being laid for much more consequential debates over what is, and isn’t, true.”

David A. Graham hos The Atlantic skrev også om dette på søndag:

“There’s still no good explanation for Spicer’s statement, but it fits with a long-running mantra from Trump aides and supporters that there’s no such thing as an objective reality. The question for Trump and his aides is simple: If you’re willing to lie about stuff this minuscule, why should anyone believe what you say about the really big things that matter?”

Det er altså pressen som lyver om småting, og derfor må man ikke tro på dem.

Jeg kjøper ikke dette helt. Ville det ikke være bedre å reservere kranglingen med mediene til saker der det faktisk er mulighet for tvil, og ikke komme med løgner som er lette å tilbakevise? Trump har utvilsomt mange tilhengere som tror ham uansett hva han sier, og uansett om deres egne øyne forteller dem noe annet. Men dette er ikke, og kommer ikke til å bli, noe flertall av amerikanske velgere.

Trump vil fortsette å lyve, om stort og smått. Det ligger i hans natur. Men i det lange løp vil han ikke tjene på det.

Håper jeg.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden