Du grønne, glitrende moské

Sagene kirke har de siste fem årene arrangert lysvesper, en type kveldsgudstjeneste med musikk, omlag hver sjette torsdag, og uten øvrige forpliktelser mellom klokken 19 og 21 havnet jeg plutselig på de slitte benkeradene en torsdag sent i november.

Oppvokst i en slags kristen kulturspagat med en indremisjonerende morfar på Vestlandet og en hvitkappet prestefarfar på Oslo vest, har jeg naturlig nok tilbrakt mine voksne år som tvilende trosskeptiker, frivillig på utsiden av alle kirkerom. Men den lille plakaten utenfor, som fristet med Tord Gustavsens jazz og en stille stund, var forlokkende.

En slags overordnet religiøsitet var dog det eneste mine besteforeldre hadde til felles. Der den ene, til min farmors store forskrekkelse, hoppet av jusstudiet etter en teologisk innskytelse, fullførte den andre kun syv års folkeskole, dro deretter til sjøs og startet så en rekke industrifabrikker. Vestlandets svar på Hans Nielsen Hauge, med andre ord.