Utenriks

Guvernør risikerer fengsel for blasfemi mot islam

Den kristne guvernøren «Ahok» i Indonesia risikerer fem års fengsel for blasfemi mot islam. Indonesia er en multireligiøs stat, men bak fasaden radikaliseres religionene.

Basuki «Ahok» Tjahaja Purnama var viseguvernør av Jakarta under Joko Widodo, mannen som i 2014 stilte til valg som president. Widodo vant. Ahok rykket opp og overtok guvernørembetet. Begge tilhører Indonesian Democratic Party of Struggle (PDI-P). Ahok er kristen, med kinesisk avstamning. I høst startet Ahok sin kampanje for å vinne guvernørvalget i februar 2017. Han hadde en solid ledelse på meningsmålingene, før blasfemisaken eksploderte.

En av de lærde, Alwi Wahid, minnet om dommens dag. «Gud kommer til å spørre dere, hvorfor valgte dere en vantro som deres leder?»

Velge en «vantro»?

Da det ble klart at Ahok var favoritt til å vinne guvernørvalget, gikk islamske lærde ut og sa at det var syndig for muslimer å velge ikke-muslimske ledere. De henviste blant annet til vers 51 fra femte sura i Koranen. I den indonesiske oversettelsen signaliserer verset at muslimer ikke kan akseptere jøder og kristne som sine lederepemimpin-pemimpinmu»).

En av de lærde, Alwi Wahid, minnet om dommens dag. «Gud kommer til å spørre dere, hvorfor valgte dere en vantro som deres leder? Jeg har advart dere mot dette. Troende skal ikke velge en ikke-muslim som leder.»

Muslimske organisasjoner som Den islamske forsvarsfronten (FPI) og Hizb ut-Tahrir holdt en markering mot Ahok i Jakarta den 4. september. Også andre ledere trakk inn Koranen i sine advarsler mot å stemme på Ahok. Guvernøren greide ikke å heve seg over kampanjen. I en tale til lokale fiskere den 27. september kom Ahok med følgende sarkastiske stikk: «Mine damer og herrer, dere trenger ikke stemme på meg fordi dere har blitt løyet overfor, med Surah Almaidag 51 og så videre. Dere har rett til det. Hvis dere føler at dere ikke kan stemme på meg fordi dere frykter å havne i helvete, fordi noen har løyet overfor dere, så, greit nok. Det er deres personlige rettighet.»

Basuki «Ahok» Tjahaja Purnama i 2012. Kilde: Wikimedia Commons.
Basuki «Ahok» Tjahaja Purnama i 2012. Kilde: Wikimedia Commons.

Utbruddet ble fanget på film og lagt på YouTube den 7. oktober. Ahok ble beskyldt for å ha angrepet Koranen og de lærde. Guvernøren rykket ut tre dager senere og benektet at han hadde ment å fornærme islam eller Koranen. Men dagen etter offentliggjorde Det muslimske ummarådet en uttalelse hvor det het at Koranen forpliktet alle muslimer å velge muslimske ledere, og at det å kalle påbudet for løgn, var en fornærmelse av Koranen. Ahok hadde begått blasfemi, mente rådet, og guvernøren ble anmeldt.

Demonstrasjoner

I høst holdt islamistene to gigantiske demonstrasjoner mot Ahok i Jakarta. Én av demonstrantene ble intervjuet av Reuters og oppsummerte stemningen mot Ahok: «Han er ikke muslim, men ydmyket Koranen … Ikke henvis til noe i Koranen, spesielt ikke når dere feiltolker den … Jeg ber Gud straffe han!» Det skal nevnes at den største muslimske organisasjonen, Nahdlatul Ulama, frarådet sine medlemmer å delta.

På tross av den pågående rettssaken har Ahok de siste ukene gjort et oppsiktsvekkende comeback på meningsmålingene.

Påtalemyndigheten har tatt ut tiltale mot Ahok for blasfemi, med hjemmel i straffeloven og en lov som regulerer internett (str.l. art. 156 (a) og EIT art. 28 (2)). Strafferammen er opptil fem års fengsel. Blasfemisaker blir så godt som aldri henlagt. Før nyttår bestemte distriktsdomstolen i Nord-Jakarta at de ville fortsette domstolsbehandlingen. På tross av den pågående rettssaken har Ahok de siste ukene gjort et oppsiktsvekkende comeback på meningsmålingene. Noen av hans tilhengere har vist sin solidaritet ved rettslokalet. På sosiale medier har folk startet støttekampanjer. Om han skulle bli frifunnet, har han gode sjanser for å vinne valget.

Viklet inn i tro

Indonesia har ikke én statsreligion, men i konstitusjonen heter det at staten er basert på troen på én – og bare én – gud. Hver borgers religion angis på de nasjonale ID-kortene. Et eget departement for religiøse anliggender (MORA) anerkjenner seks offisielle religioner: islam, katolisisme, protestantisme, hinduisme, buddhisme og konfutsianisme. Departementet deler ut økonomisk støtte til lønn for religiøse ledere, til religiøse skoler og til drift av gudshus. Over to prosent av statsbudsjettet kanaliseres gjennom dette departementet.

Lokal animisme, bahá’í og andre religiøse retninger, for eksempel innen islam og kristendom, blir ikke anerkjent. Det er heller ikke lov å argumentere for å leve uten religion: Konstitusjonsdomstolen opprettholdt i 2010 en dom på to års fengsel for en ung mann som på sosialer medier skrev at han ikke trodde på gud.

Det teologiske skjønnet for å slå fast hvilke grupper som faller innenfor de seks religionene, har MORA-departementet delegert videre til offisielle råd, slik som Rådet for protestantenes kirker, Den katolske konferanse av biskoper og Det muslimske ummarådet. Det var sistnevnte råd som kom med uttalelsen som hevdet at guvernør Ahok hadde begått blasfemi mot islam. De religiøse lederne bestemmer også hvem som er ansett som gift etter indonesisk lov, noe som gjør det umulig for muslimer og ikke-muslimer å gifte seg på lovlig vis.

Skaper splid

Departementet for religiøse anliggender har i forskrift gikk lokale myndigheter ansvaret for å avgjøre hvem som skal få lisens til å bygge gudshus, noe som gjør at minoriteter ofte diskrimineres. I første rekke rammes kristne indonesiere, men også muslimer kan få avslag på søknader om å få bygge moskéer i distrikter hvor de kristne er i flertall – noe som de siste årene har skjedd i for eksempel Batuplat og Wololi.

Blasfemianklager blir ikke utelukkende rettet mot kristne eller ateister.

Blasfemianklager blir heller ikke utelukkende rettet mot kristne eller ateister. Mandag 26. desember ble Habib Rizieq Shihab, en av lederne av Den islamske forsvarsfronten (FPI) anmeldt for blasfemi av en gruppe kristne. Han hadde drevet gjøn med julens historie om Jesu fødsel. En video ble lastet opp på Twitter. Anmelderen sa at han som kristen følte seg ydmyket og såret over utsagnet.

Eksplosivt sammensurium

De seks offisielle religionene får offentlige overføringer og er beskyttet mot kritikk i lov og forskrifter. Selv om Indonesia ikke har en statsreligion, har landet etter hvert utviklet en slags «multireligiøs» stat. Denne måten å vikle staten inn i religionene på – både økonomisk, teologisk og juridisk – er ment å skape harmoni. Samtidig er sammensuriet med på å gjøre religion til et eksplosivt politisk tema. I tillegg får konservative fortolkninger hegemoni i hver av religionene.

En av talerne henvendte seg til politifolkene som holdt vakt: Dersom ikke Ahok ble dømt til fengsel, ville de ta saken i sine egne hender, sa han.

Religiøse lærde står i offentligheten fritt til å henvise til sin religion når de kritiserer noen de er uenige med. Hvis de som blir kritisert velger å svare på kritikken – eller rett og slett ta avstand fra all religion – løper de lærde til domstolene med anklager om blasfemi.

Utenfor rettslokalet har islamister holdt demonstrasjoner mot Ahok. En av talerne henvendte seg til politifolkene som holdt vakt: Dersom ikke Ahok ble dømt til fengsel, ville de ta saken i sine egne hender, sa han. Dommerne har dermed hverken vilje eller hjemmel til å stå imot Indonesias snikende radikalisering.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden