Habilitetshysteri

Jeg er ikke overvettes begeistret for hemmelighold, og ikke for hyppige overganger mellom politikk og kommunikasjonsbransjen. Det er likevel ingen grunn til å bli habilitetshysteriker.

Publisert   Sist oppdatert

Jeg er ikke overvettes begeistret for hemmelighold, og ikke for hyppige overganger mellom politikk og kommunikasjonsbransjen. Det er likevel ingen grunn til å bli habilitetshysteriker.

Sylvi Listhaug har gitt råd til Rema 1000, har Dagens Næringsliv brakt på det rene. Hun har aldri sagt at hun ikke har det, selvsagt, hun har bare sagt at hun ikke har møtt Ole Robert Reitan før denne uken. Ettersom hun har sagt at hun ikke vil si noe om sine kundeforhold, har hun selvsagt hverken bekreftet eller avkreftet noen slike. DNs ”avsløring” passer likevel godt inn i den fortellingen mange i mediene vil fortelle om hemmelighold, unnvikelser og habilitetsproblemer.

Jeg er ikke så begeistret for at det er blitt så vanlig at så mange politikere går frem og tilbake mellom politikk og kommunikasjonsbransje. Ikke fordi ikke kommunikasjonsbransjen gjør en legitim jobb; det gjør den, og i noen grad har den rett i sitt vanlige forsvar, nemlig at den tilbyr kommunikasjonstjenester også til selskaper og organisasjoner som ikke er store nok til å holde seg med egne avdelinger for samfunnskontakt, sin egen lille hær av interne kommunikasjonsrådgivere. Men det er et problem for politikken i den grad det er slik at påvirkningsarbeid i større og større grad krever nettopp slike ressurser, men det er ikke først og fremst bransjens skyld.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her