Nyhet

Forstyrret noen navigasjonen til Helge Ingstad?

Bilde: Kremin.ru

USA har vært bekymret for russisk hacking etter flere marine-forlis de siste årene.

I løpet av det siste året har flere amerikanske skip forlist eller blitt skadet i møteulykker med sivile skip. Den 21. august 2017 kolliderte USS John Sidney McCain med et sivilt fartøy utenfor Singapore. Kun to måneder tidligere var et annet amerikansk skip, USS John Fitzgerald, utsatt for en lignende ulykke utenfor Japan.

Ulykkene har fått flere til å spekulere i hvorvidt skipenes navigasjonssystemer er blitt forstyrret under ferden. At navigasjonssystemene på avanserte amerikanske krigsskip skal ha blitt forstyrret, anses av de fleste eksperter som usannsynlig, men slett ikke umulig. Etter ulykken til USS John S. McCain la blant annet sjefen for USA Stillehavsflåte ut en twittermelding der han bekreftet marinen etterforsket hvorvidt skipene var blitt utsatt for et “hackerangrep”

Til USA Today uttrykker Todd Humphrey, professor ved universitetet i Austin Texas som har spesialisert seg på GPS sikkerhet, at det mest sannsynlige er menneskelig svikt som ligger bak ulykkene.

«The balance of the evidence still leads me to believe that it was crew negligence as the most likely explanation — and I hate to say that because I hate to think that the Navy fleet was negligent.»

Men Humphrey åpner samtidig for at det er mulig. Blant annet gjennom å ta opptak av skipets navigasjonssignaler for å så sende forsinkede signaler tilbake, noe som vil lede skipet til å tro at det befinner seg et annet sted enn der det er.

«The only way to spoof such a system would be to use what’s known as a “record and replay attack,” he said. That’s where a recording is made of the encrypted location data being sent down from satellites to the Naval ship and then replaying the recording at a slightly later time and directing it towards the ship.

“That way you could fool a ship into thinking it is someplace it’s not,” Humphries said.

That would be a very sophisticated and difficult hack, requiring recording the navigation data stream from multiple angles to mimic the multiple antennas on the Navy ship, and then sending the recorded signal from two or more locations. To ensure that nearby ships didn’t also get the false data, it would have to be transmitted from close to the Navy ship being targeted, perhaps using multiple drones.»

Russland demonstrerer avanserte kapasiteter i Syria

Ifølge flere amerikanske analysemiljøer har borgerkrigen i Syria utviklet seg til et testmiljø for avanserte russiske krigføringskapasiteter. Det har særlig vært russernes kapasiteter innenfor elektronisk krigføring til forstyrring av kommunikasjon som har utmerket seg.  

I en tale til U.S. Geospatial Intelligence Foundation i april 2018 omtalte general Raymond Thomas følgende om russiske kapasiteter for elektronisk krigføring i Syria.

«Syria has become the most aggressive electronic warfare environment on the planet. They are testing us every day, knocking our communications down.»

Tilsvarende erfaringer er også gjort i Ukraina, der man antar at opprørsgrupper mottar direkte støtte fra Russland. I 2016 uttalte leder for den amerikanske hæren i Europa følgende om den russiske elektroniske krigføringen i landet:

«We’re learning an awful lot from the environment in Ukraine, both the capabilities we’ve seen the Russians display in Crimea — electronic warfare capability at a tactical level that we absolutely don’t have.»

I russiske medier skrytes det jevnlig av landets nyervervede elektroniske kapasiteter. I særdeleshet trekkes det frem en hendelse der et russisk jagerfly møter et amerikansk marinefartøy i Svartehavet og lykkes med å slå ut hele kommunikasjonssystemet til det amerikanske krigsskipet.

 

Fra Amerikansk hold trekkes det likevel frem at russerne har overspilt hvor effektivt angrepet mot det amerikanske skipet var, og at dette er et ledd i en russisk informasjonskrig. Det er likevel ingen tvil om at Russlands kapasiteter på generelt grunnlag regnes som svært avanserte.

Jamming under Trident Juncture

Det er også kjent at det har vært betydelig russisk jamming under NATO-øvelsen i Norge. Nettstedet Barents Observer meldte allerede 2. november at GPS-systemer ble satt ut av spill i Finnmark, og advarte piloter om situasjonen. Denne jammingen skal ha funnet sted mellom 16. oktober og 7. november, og spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet Birgitte Frisch bekreftet til Barents Observer i går at russiske styrker på Kola-halvøya stod bak.

Det er ikke meldt om angrep på Marinens navigasjonssystemer eller i områder lenger syd enn Nord-Norge. Samtidig har vi altså sett både bekreftede og mistenkte russiske angrep av denne typen i andre farvann de siste par årene.

Det finnes likevel visse holdepunkter for å forfølge en hypotese om russiske forstyrrelser på Helge Ingstads navigasjonssystem. Den mye omtalte lydloggen kan nemlig tolkes slik at KNM Helge Ingstad ikke har kontroll hverken på avstanden til Sola TS eller avstanden til land på styrbord side. Helge Ingstad får beskjed av Sola TS om å svinge styrbord, men svarer: «Da går vi for nærme båkene». Det er uklart ut fra skipets faktisk posisjon hva dette skal bety – for på kollisjonstidspunktet er nærmeste båke, på Ådnesflua, 900 meter unna skipet.

Selv etter at kollisjonen er et faktum, sier Helge Ingstad til Fedje VTS at de «har gått på et ukjent objekt». De oppgir også sin posisjon til «nord for Hjeltefjorden», mens kollisjonen vel kan sies å finne sted inne i selve fjorden.

Det kan finnes ulike forklaringer på disse forvirrende og forvirrede meldingene, men det synes klart at de er kompatible med den type «spoofing» som er beskrevet over.

Man kan tenke seg at slike navigasjonsforstyrrelser kunne blitt iverksatt som en del av mottiltak under en ubåt-jakt – i tråd med hypotesen Minerva beskrev i går – eller at det kunne være uavhengige elektroniske operasjoner.

Det er selvsagt langt fra en hypotese til å bekrefte at spoofing faktisk har funnet sted i forbindelse med forliset av KNM Helge Ingstad. På samme måte som det er langt fra klart at USS John Sidney McCain ble utsatt for det samme, kan det også godt være at vi ikke raskt vil få noe svar.  

Russisk trussel?

At russerne jobber med denne type kapasiteter, og synes villige til å ta dem i bruk, også i forbindelse med øvelser, fremstår uansett som plausibelt.

Russiske medier har også skrevet mange kommentarer om forliset, noen preget av en viss skadefryd. Noen av kommentarene kan også synes å inneholde vage trusler. Hos nyhetsbyrået RIA FAN avslutter Andrej Sojustov, som har fulgt den russiske marinen over lengre tid, en artikkel om forliset på følgende vis:

«Men vi håper at NATO-landene trekker de nødvendige konklusjoner av den vonde leksen fra Trident Juncture 18, og forbereder seg bedre til neste øvelse. Eller i hvert fall gjør dem mindre omfattende. For fregatten på 5290 tonn klarer de norske redningsfartøyene mer eller mindre å handskes med – men den atomdrevne USS Harry Truman på 97 000 tonn er det ikke sikkert de klarer å dra til grunnere vann.»

Det er kanskje ikke sannsynlig at Sojustov sitter på gradert informasjon i sakens anledning. Men artikkelen hos RIA FAN, som regnes som tett påkoblet russiske propagandaoperasjoner, illustrerer en utbredt russisk holdning, som tilsier at det er mer enn greit om det blir noen ulykker under øvelser russerne ikke liker.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden