Kommentar

Hagens tre er selvlysende, men ikke selvfinansierende

Dyre gaver kan være dyre i drift

Vær forsiktig med rikfolk, selv når de kommer med gaver

I oldtidens Siam var det tradisjon for at tjenestefolk som hadde falt i kongens unåde ble forært en hvit elefant. En hvit (albino) elefant var kjent som det fremste tegnet på at styret i riket var godt. Det å få et slikt dyr var derfor en stor ære, men gaven var samtidig et tveegget sverd: Den hvite elefantens status som et hellig dyr gjorde ulovlig å sette dyret i arbeid. Men mat måtte den likevel ha – opp mot 200 kilo daglig.

Den ulykkelige eieren ble derfor ofte ruinert av kostnaden æren innebar. Da britene oppdaget Burma, ble uttrykket «White Elephant Project» en populær metafor for gaver du ikke kan bli kvitt, og hvor vedlikeholdskostnaden er langt større enn bruksnytten.

Historiene om de hvite elefantene kan være grei å huske på også i vår egen tid. I forrige uke ble det kjent at en av Norges rikeste menn, Stein Erik Hagen, har kjøpt et tre etasjer høyt selvlysende tre og håper det vil være mulig å plante det i Sofienbergparken i Oslo. Kunstverket som heter «Tree of Ténéré» er i stand til å fremføre et spektakulært lysshow. Hagens tre er nok et behagelig skue, med det kan likevel være god grunn til å tenke seg om to ganger før man tar i mot en slik gave.

Den heldige eier av treet blir eier av langt mer enn kun en hyggelig publikumsattraksjon. Eierskapet innebærer også ansvaret for vedlikehold av 25 000 bladformede LED-lys som skal vaskes, programmeres og skiftes ved behov. Med mindre man er i en posisjon der man kan mye om drift av selvlysende trær, er det noe som fort kan bli dyrt. Og i motsetning til mange av de andre trærne som gror i Stein Eriks hage, vokser det neppe penger på dette.

Jeg har selvsagt ingenting i mot at formuende gir gaver til byen. Det er flott for Oslo at byen har flere velgjørere, men med gaver som kommer med en betydelig vedlikeholdskostnad er det ikke utelukkende positivt.

Det kan være nyttig å minne om skjebnen til det opprinnelige «Tree of Ténéré» som Hagens kunstverk har hentet navnet i fra. Det ensomme treet i Ténéré var kjent som verdens mest isolerte tre, der det stod alene i Saharas ørkenlandskap. Imponert over det ensomme skuet skrev franskmannen Michel Lesourd i 1939:

«Du er nødt til å se treet for å forstå at det finnes. Hva er dets hemmelighet?… Hvordan har det seg at karavanene ikke lar kamelene spise av det? Og hvorfor kutter ikke de tallrike rytterne det ned for å koke sin te på bladene?  Det eneste svaret synes å være at å forsyne seg av treet er regnet som tabu blant karavanene.»

Det tabuet overlevde dessverre ikke møte med den moderne verden. I 1973 kjørte en full libysk sjåfør inn i det treet som var det eneste treet som eksisterte i 400 kilometers omkrets. Til minne om det en gang verdenskjente treet er det i dag satt opp en mer robust og vedlikeholdsfri jernpåle, som nok gjør mer skade på fulle forbipasserende enn de klarer å gjøre på den.

Et skikkelig Ténéré-tre krever omsorg fra alle som støter på det – og et adekvat vedlikeholdsbudsjett. Har man ikke det, er det kanskje bedre å sette opp en jernpåle.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden