Politikk

Hallgrim Berg ble omringet av ml-ere

TAPTE: Hallgrim Berg tapte i 1969 kampen om formannsposten i Det norske studentersamfund mot ml-erne.

Bilde: Privat

ML-erne på Blindern var agressive i møtet med meningsmotstandere.

Denne artikkelen er del 2 i en artikkelserie om ml-bevegelsen på Blindern, hovedsakelig fortalt gjennom øynene til deres meningsmotstandere på Universitetet i Oslo på 70-tallet. Artiklene publiseres fortløpende denne og neste uke.

De fleste mener ml-ernes inntog for alvor begynte på 70-tallet. Som med populærmusikk og jeans tok det noen år før de europeiske motene begynte å slå an på våre breddegrader.

Kimen til studentradikalismen fant imidlertid sted samtidig med studentopprøret i Paris.

I Håkon Kollmanskogs mastergrad fra 2006 kan man (s.24-25) lese om studentradikalismens tilblivelse. Gjennom 60-tallet fant det sted en radikalisering av studentene i Sosialistienes Ungdomsfylking (SUF), studentorganisasjonen til Sosialistisk Folkeparti (SF), dagens SV. Det fantes også en egen studentorganisasjon.

Miljøet hadde også sin egen studentavis, Oppbrudd. Avisen var i 1967 fortsatt kritisk til Stalin og Sovjetunionen, men hadde begynt å fatte håp om at kulturrevolusjonen i Kina ledet av Mao Zedong innevarslet en ny tid for den internasjonale kommunistbevegelsen.

Studentlederne reiste til Kina, blant dem Åsmund Egge, som senere skulle bli en anerkjent historiker med kommunisme som fagfelt. Når han kom hjem kunne han rapportere at det var «løgn» at likene lå og fløt i gatene.

Senere ble de kjent med folk som Tron Øgrim og andre som skulle bli nøkkelpersoner i den gryende ml-bevegelsen. En revolusjonær allianse smidd i håpet på Mao Zedong som verdens frelser og Kina som den nye sol i øst unnfanget det som skulle bli den norske ml-bevegelsen.

Året før hadde Halvor Stenstadvold slått ut kommunistkandidaten fra valglisten Rød Fronts fremadstormende Sigurd Allern, senere formann i AKP (m-l).

Og høsten 1969 skjedde det. Da vant Rød Front, en studentliste som var kontrollert av ml-erne, for første gang valget i Det  Norske Studentersamfund.

Det var nye tider på Blindern. Studentene på Filosofisk institutt okkuperte januar 1969  hele niende etasje på Det historisk-filosofiske fakultet på Blindern. Okkupantene aksjonerte for å få fri en uke for å ha tid tid til diskusjoner. Det skjedde etter studentopprøret i Paris i 1968, da studentene slo seg sammen med en generalstreik som utviklet seg til gatekamper. Også i Berlin og på Berkeley var det liknende opptøyer.

I Norge kom det aldri til slike voldsutgytelser. Selv demonstrasjonene mot Vietnamkrigføringen foran USAs ambassade forløp for det meste nokså fredelig.  Men møtet med ml-erne kunne noen ganger også gå hardt for seg.

Les flere historier fra ml-tiden her

Tapte

Hallgrim Berg tapte mot ml-erne i DNS i 1969. Det tok han først ganske tungt, men når han så at også alle de andre motkandidatene gikk på nederlag, ble han litt mindre tung til sinns.

Han husker godt et møte i Studentersamfundet hvor det oppstod en ganske amper debatt. Ordstyreren forsøkte å formane studentene til å forholde seg til de demokratiske spillereglene.

Da smalt det fra en prominent ml-er og senere Ap-medlem.

«Demokratiet det skaper vi her og nå».

Omringet

En dag var Berg på vei opp til lesesalen på Sophus Bugge, ved Historisk fakultet. På vei opp trappen var det meterlange veggaviser. Berg oppdaget en åpenbar feil og påpekte dette overfor en mann som stod ved siden av og leste.

– Plutselig var det en ulveflokk rundt meg. Jeg ble stående i to eller tre timer for å forsvare meg. Helt alene.

Da han kom hjem til middag hos kona spurte hun om et teaterstykke Berg hadde planlagt å lese.

– Jeg kom ikke så langt i dag. Jeg kom meg faktisk aldri inn på lesesalen, måtte Berg svare.

Han mener ettertiden har tatt for lett på de radikale strømningene på 70-tallet.

– Slike opplevelser var konstituereende for mitt syn på autoritære strømninger, enten det var radikalisme eller fascisme

Ikke bare blå

Var man representant fra Den Konservative Studenterforening, risikerte man skjellsordsom «rotte», «svin» og «fascist» ropt etter seg.

Men det var ikke bare de blå som fikk unngjelde. Knut J. Michelsen forteller til Minerva at han en dag stod og reklamerte for Sovjet-dissidenten Aleksandr Solzjenitsyns bøker ved oppgangen til Fredrikke oppe på Blindern (UiO). Etter noen timer var hele gangen og trappene opp dit full av rasende studenter som ropte «klassesviker» og «borgerlig svin» til meg.

– Jeg sto på mitt og ga faen, forteller Michelsen. Han forsøkte også å forklare til de oppmøtte plageåndene at han selv var sosialist.

–  Da sprakk det for noen av dem. Dette var jo ikke daglig kost den gang – men det skjedde med jevne mellomrom – og det sa litt om hvilket samfunn disse folkene ønsket seg. 

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden