Utenriks

Hamas er mer selvsikre enn på lenge

Iran fremstår igjen som en særlig attraktiv alliansepartner for Hamas, skriver Karin Abraham.

Bilde: Flickr / The Israel Project / alray.ps [CC BY-SA 2.0]

Det blir nok ingen tredje intifada etter at Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad. Men det ulmer på Gazastripen.

Natt til mandag angrep israelske jagerfly mål på Gazastripen. Seks bygninger og andre fasiliteter tilhørende Hamas ble ødelagt.

Dette kom som svar på den største runden raketter sendt fra området mot Israel siden krigen i 2014.

Siden USAs president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad 6. desember, har nesten 30 raketter blitt skutt fra området.

Brorparten har imidlertid landet i åpne områder eller inne på Gazastripen. De få rakettene som har nådd mål i Israel, har ført til begrensede materielle skader.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Forbindelser til Iran

Analytikere har vært samstemte i vurderingen om at det ikke er Hamas, men mindre salafistorganisasjoner, som sender rakettene.

Tirsdag rapporterte avisen Haaretz om at Hamas har arrestert og torturert en rekke militante salafister for å stanse skytingen.

Mens gruppen har oppmuntret til intifada på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, har de selv tatt regien på Gaza.

Suleimani rapporterer direkte til Irans øverste leder Ali Khamenei.

I massemønstringen som 14. desember markerte Hamas’ 30 årsjubileum, ble Jerusalem løftet frem som en sentral del i kampen mot Israel.

– Den viktigste nyheten her er imidlertid at General Qassem Suleimani, leder for den iranske Quds-styrken, var til stede under mønstringen, bemerket kommentatoren Ehud Yaari på israelsk kanal 2 påfølgende kveld.

Quds-styrken er en spesialstyrke i Irans revolusjonsgarde som er ansvarlig for utenlandske operasjoner. Suleimani rapporterer direkte til Irans øverste leder Ali Khamenei.

Dette skal ha vært generalens første besøk på Gazastripen.

Bakgrunn

Siden Hamas oppstod på 1980-tallet har Iran vært en av islamistgruppens økonomiske støttespillere.

Mye av støtten har angiveligvis blitt kanalisert via den libanesiske sjiamilitsen Hezbollah, som står Iran nært.

I boken Terrorist Financing and Resourcing anslår ekspert på internasjonal terrorfinansiering Jodi Vittori at Iran stod for så mye som én fjerdedel av Hamas’ budsjett etter at gruppen tok kontroll over Gazastripen i 2006.

Finansieringen tørket siden inn da Hamas-lederen Ismail Haniya i 2012 tok side i den syriske borgerkrigen mot Assad, Irans nære allierte i Syria.

Den ble ytterligere redusert da Hamas i 2015 kritiserte Iran for deres rolle i borgerkrigen i Jemen.

Ironisk nok har Irans tiltagende synlige innblanding i krigen i Jemen imidlertid trolig bidratt til å oppmuntre Hamas til å gjenoppta alliansen.

Iransk våpenteknologi frister selvsagt Hamas.

I en nylig rapport til FNs sikkerhetsråd advarer FNs generalsekretær om at Iran trolig overfører ballistiske missiler til Houthi-opprørerne i Jemen.

Sjiaopprørerne, fra det som er ett av verdens fattigste land, har den seneste tiden skutt flere missiler mot Saudi-Arabia. I en pressemelding fra november hevdet den amerikanske administrasjonen at de har bevis for at en iransk Qiam er blitt skutt fra Jemen mot Saudi Arabia.

Disse er langt mer avanserte enn de upresise rakettene som har blitt sendt fra Gazastripen og mot Israel de seneste dagene. Hamas har tidligere mottatt teknologisk bistand til å bygge den iranskutviklede Fajr-5 missilen. Iransk våpenteknologi frister selvsagt Hamas.

«Iran har i praksis har tatt kontroll over utenrikspolitikken i Syria», skrev New York Times allerede i august.

Det bidrar nok også til at Iran igjen fremstår som en særlig attraktiv alliansepartner for Hamas.

Vestbredden

Situasjonen for selvstyremyndighetens president Mahmoud Abbas på Vestbredden fremstår som en ganske annen.

Heller ikke her ligger det an til å bryte ut noe fullskala opprør. Men Abbas fremstår likevel som langt mer handlingslammet enn Hamas-lederskapet.

Ikke overraskende ble initiativet i FNs sikkerhetsråd om å motsette seg Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad stanset av et amerikansk veto.

Sannheten er imidlertid at en rekke arabiske stater unnlot å sende høytstående delegasjoner.

Som sittende leder for Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), gikk Tyrkias president, Recep Tayyip Edrogan tidlig kraftig ut mot Trumps Jerusalem-erklæring.

Sannheten er imidlertid at en rekke arabiske stater unnlot å sende høytstående delegasjoner til det ekstraordinære krisemøtet rundt saken.

Abbas møtte Saudi-Arabias kong Salman og kronprins Mohammad Bin Salman i Riyadh tirsdag.

Men utkommet ble trolig magert også her. Mye på grunn av de etterhvert tette båndene til Trump-administrasjonen. Både New York Times og Reuters har allerede rapportert om at kronprinsen nylig har lagt press på Abbas om å akseptere et amerikansk fredsforslag som ligger tett opp mot israelernes krav for å løse konflikten.

Nye demonstrasjoner

USAs visepresident Mike Pence har utsatt sitt planlagte besøk til Jerusalem denne uken. Han forventes å gjennomføre reisen i januar. Da vil han trolig også besøke Vestmuren, som er et symboltungt sted for israelsk kontroll over hele Jerusalem.

Dette vil muligens føre til en nye demonsrasjoner og opptøyer, og kanskje også fornyet rakettskyts fra Gazastripen.

Men volden vil trolig avta for nå.

Bak Trumps Jerusalem-utspill står imidlertid Hamas som mer selvsikre enn på lenge. Mens Abbas sitter igjen med et svært kort strå, både i den interne palestinske rivaliseringen med Hamas og ovenfor Israel.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden