Nyhet

Har pressen vært for slapp i #Metoo?

Pressen hadde en viktig rolle i fjorårets Metoo-kampanje.

Bilde: Surdu Mihail / Creative Commons

Ingen i norsk presse har ønsket å skrive om KHiO-professorens dobbeltrolle. Minerva har spurt dem hvorfor.

Sist uke avslørte Minerva at KHiO-professoren som fikk sparken etter flere alvorlige trakasseringssaker, også var ansvarlig for å ansette egne studenter ved et av bransjens viktigste dansekompanier.

Selv om flere redaksjoner har kjent til professorens dobbeltrolle har ingen valgt å skrive om den. Har pressen vært for slapp i å avdekke maktstrukturer i #metoo-kampanjen?

Lite ressurser

– Det er åpenbart mye som har sviktet i denne saken, sier debattredaktør og mangeårig kulturjournalist i Dagsavisen, Bente Rognan Gravklev, når Minerva spør om hvorfor pressen ikke har skrevet om professorens dobbeltrolle.

Foruten at KHiO-ledelsen i flere år unnlot å ta tak i varslene og ikke synes å ha tatt innover seg fryktkulturen som lot trakasseringen pågå, mener hun at nedskjæringer og få ressurser i kulturjournalistikken også er deler av årsaken til at pressen ikke har avdekket saken i sin helhet.

Kan du utdype dette?

– Jeg tror litt av problemet i akkurat denne saken blant annet er at norsk presse i liten grad dekker det norske dansemiljøet, utover omtaler og anmeldelser av forestillinger. Dermed er det liten grad av nærhet mellom miljøet og journalistene som kan utløse tips til saker av denne typen karakter.

– At «alle» på KHiO har visst, betyr ikke nødvendigvis at journalister har vært klar over hvordan denne mannen har oppført seg, sier Gravklev til Minerva.

Pressen viktig

Pressen hadde en viktig rolle i fjorårets Metoo-kampanje. Ronan Farrow’s avsløringer mot Harvey Weinstein i The New Yorker ble starten på det som vokste til å bli en internasjonal kampanje.

Et omfattende journalistisk gravearbeid lå bak artikkelen der Farrow viste det store omfanget av Weinsteins seksuelle overgrep mot kvinnelige skuespillere i Hollywood, og strukturene som lot overgrepene pågå i flere tiår. I kjølvannet av Farrows artikkel stod ytterligere flere titalls kvinner frem med lignende anklager mot filmprodusenten. Også lignende saker kom frem.

Gravklev mener altså at få ressurser i kulturjournalistikken er årsak til at norsk presse har vært mer tilbakeholden enn amerikanske i å løfte frem saker der maktpersoner i kulturbransjen har kunnet trakassere underordnede i flere år.  Flere bekrefter imidlertid ovenfor Minerva at de på tross av kjennskap til saken, likevel har valgt å ikke problematisere professorens dobbeltrolle.

NRK

En av disse er NRK-journalist Kristin Granbo. Etter at det ble kjent at professoren mistet jobben i juli, intervjuet hun en tidligere elev og kollega av professoren. Hun skrev da at “Mannen studentene reagerer på jobber ikke bare på skolen deres, han ansetter kunstnere til jobber ved norske kulturinstitusjoner, han deltar i ulike TV-program og finner talenter som han tar med seg inn i det profesjonelle livet utenfor skolen.”

Som Minerva skrev sist uke ble dansekompaniet der mannen hadde en sentral rolle omtalt av Danseinformasjonen som «et fyrtårn gjennom hele sitt 20-årige virke innenfor jazz- og moderne dans…(journ.anm. som)…har vært arbeidsplass for nærmere 100 dansere, og mange unge koreografer og dansere ….(journ.anm. og som) et springbrett inn i den profesjonelle verdenen.»

På spørsmål om hvorfor hun likevel ikke gikk videre i å problematisere professorens dobbeltrolle, som ved siden av å være lærer også gav ham makt over studentenes yrkeskarrierer, svarer Granbo og fagredaktør ved NRK nyheter, Knut Magnus Berge, følgende til Minerva:

– I jobbingen med saken har vi snakket med en rekke personer, og vi har hatt et bredt kildegrunnlag. På grunn av etiske hensyn, blant annet vurdering av hva som kan være identifiserende opplysninger for elevene det gjelder og læreren, har vi i artikkelen ikke valgt å gå nærmere inn på de forholdene du spør om.

Morgenbladet

Morgenbladet-journalist Simen Sætre har også kjent til professorens dobbeltrolle. Da han sist i august omtalte saken skrev han at professoren ved siden av å undervise, også «…hadde også en rolle i kulturlivet der han var i posisjon til å kunne gi studentene jobb.”

Når Minerva spør Sætre om hvorfor han ikke ytterligere problematiserte dette, gitt at dobbeltrollen betraktelig forsterket maktforholdet ovenfor studenter som ble utsatt for trakassering, peker også Sætre på presseetiske sider ved saken.  

– Siden det var et poeng å beholde personens anonymitet, gjorde vi en del avveininger på hvor detaljerte vi kunne være. Det vil også spille inn på hvor detaljert man kan gå inn i slike enkeltsaker.

– Saken hadde mange kilder og tre hovedcaser på 18000 tegn, da må man gjøre en avveining av oversikt og dybde. Denne redigeringen var den vi landet på, sier Sætre til Minerva.

Minerva følger opp saken neste uke med innspill fra flere eksperter på presseetikk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden