Harald Eia ser seg blind på velferdsstaten

Kan verdier være norske hvis andre land også deler dem? Harald Eias nye serie består av åtte korte episoder på mellom 15 og 20 minutter som viser hvordan Norge er. Jeg har sett halvparten, og i første episode er han på jakt etter det unikt norske.

I denne diskusjonen er Eia litt uklar. At andre land eller nasjoner deler våre verdier eller vår kultur, betyr ikke at de ikke kan være typiske for Norge likevel.

For som Torbjørn Røe Isaksen skrev under debatten om norsk kultur: «Andre land har også vafler. Hva så?» Tidligere leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Ove Vanebo, har også skrevet godt om hvor unyansert debatten om norsk kultur kan bli om vi krever at noe slikt eventuelt ikke kan ha hentet inspirasjon fra utlandet.

Eia viser til undersøkelser som sier at «uavhengighet» er noe nordmenn setter veldig høyt sammenlignet med folk i andre land. Han forklarer dette langt på vei med velferdsstaten. For eksempel er vi mer uavhengige, og får i mye mindre grad spesifikke krav slengt etter oss fra familien, når vi skal studere. Foreldre slipper å betale barns skolegang og utdanning personlig – de gjør det via skatteseddelen.

Eia viser med morsomme eksempler hvordan statens ordninger – her Lånekassen – bygger opp under den norske individuelle uavhengigheten – i motsetning til USA, hvor foreldrene har mer kontroll.

Sterk stat er ikke det samme som stor stat

Likevel blir det misvisende når Eia ikke skiller mellom sterk og stor stat. Selv liberalister – som er mot en stor velferdsstat – er tilhengere av en sterk stat. En sterk stat med maktfordeling og uavhengige domstoler. Et sterkt politi som håndhever lov og orden.

Samfunn med sterk stat i den betydning bidrar også til uavhengighet. Jeg kan for eksempel ytre det jeg mener, for staten beskytter meg mot overgrep og vold fra andre.

Teknokraten Eia

Sosialdemokrater er teknokrater. Det er ikke noe spesielt åndelig over sosialdemokratiet. Det handler om teknisk beregningsutvalg og samfunnsøkonomiske modeller.

Dette er Eia begeistret for, og særlig hans tematisering av hvordan norsk økonomi fungerer og hvorfor vi har blitt så rike og samtidig like, er i liten grad beskrevet med ideologiske briller.

Det er imidlertid ikke riktig at en amerikansk ingeniør tjener mye mer enn en norsk fordi lønnen er styrt av «tilbud og etterspørsel» i USA i motsetning til i Norge. Det er også lønnen i Norge, til en viss grad. Lønnsnivået holdes jevnt gjennom frontfagsmodellen, som lar seg styre av tilbud og etterspørsel – verdensmarkedet.

En av grunnene til at vi har lønnsforskjeller i Norge – mellom typisk en norsk mannlig ingeniør i privat sektor og en kvinne i offentlig sektor, handler om tilbud og etterspørsel. Førstnevnte har høyere produktivitet og sistnevnte vektlegger trygghet og likhet mer enn konkurranse.

At slike mekanismer – eller for eksempel incentivene til å investere i teknologi på grunn av høyt lønnsnivå – kan bli utfordret av innvandring, nevner ikke Eia i løpet av de fire første episodene. Det er liksom lettere å peke nese til venstreintellektuelles evige prygelknabe: USA, som ikke har skjønt at velferdsstat er viktig. Lettere det enn å drøfte Brochmannutvalgene.

En viktig grunn til at arbeidskraften i Norge har makt, er at arbeiderklassen i betydelig grad har styrt tilgangen på arbeidskraft. Det er en grunn til at LO på 70-tallet kjempet gjennom innvandringsstopp. Innvandringen har som kjent likevel vært høy til Norge gjennom EØS, asyl og familiegjenforening.

Hvordan denne innvandringen virker på det norske arbeidsmarkedet og norsk produktivitet vil sannsynlig bli heftigere diskutert i Norge i årene fremover. Innvandringsmotstand eller skepsis til EØS er tegn på dette.

Andre årsaker til uavhengighet overses

Ideen om at kirken har holdt folk nede, slik Eia skriver i en kronikk i forbindelse med serien, og at velferdsstaten har satt nordmenn fri og bidratt til at uavhengighet, er ikke helt riktig. Kristendommen og protestantismen bygger i seg selv opp under individuell uavhengighet. Jesus var også uavhengig. Han hadde ikke spesielt høy respekt for autoriteter – når Bibelen ble oversatt og folk lærte seg å lese, kunne vanlige folk lese dette selv. Det er troen alene som gir frelse, og at ingen andre en Gud har rett til å dømme deg, stod sentralt hos Luther.

I Norge gav dette seg blant annet utslag i en lekmannsbevegelse som protesterte mot prestenes makt. Selvsagt har likevel pietisme og trangsynthet i norsk kristen kultur bidratt til å holde folk nede, men vi kommer ikke unna at det i protestantismen i seg selv er en individualistisk kraft som preger vestlig – og dermed norsk (kristen) kultur.

Ifølge den mer åndelige tyske tenkeren Hegel (1770-1831) var anerkjennelsen av individet noe historisk nytt som ble drevet frem av kristendom, markedsøkonomi og opplysningstidens ideer. Det er påfallende at ikke Eia drøfter mer historisk-kulturelle drivkrefter for å forklare hvorfor nordmenn setter uavhengighet så høyt

Nei til EU, Ibsen og 17.mai

Hvis vi legger til viktige hendelser i norsk historie, som 1814, 1905 eller maidagene 1945, og senere to EU-avstemninger, nyanseres den sosialdemokratiske ideen om at det er velferdsstaten som setter nordmenn fri, og som igjen gjør at vi setter uavhengighet så høyt.

Det sies at Ibsen leste sin Hegel. Ibsen skrev En folkefiende (1882), der Doktor Stockmann, som taler uavhengig, er den gode. Den uavhengige Nora forlot mann og tre små barn i Et dukkehjem i 1879 – lenge før rett til fleksibelt uttak av ammefri.

Kan slike store litterære verk – i tillegg til kulturradikale strømninger fra andre halvdel av 1800-tallet, kamp for norsk nasjonal uavhengighet, som feires med helt særegen 17.mai-feiring, hvert år – ha noe å si for norsk uavhengighet? Jeg tror det.

Eia er vanligvis en uavhengig komiker, og skarp intellektuell, som sparker i alle retninger.

Denne uavhengigheten har falmet litt i Sånn er Norge. Han er kanskje blitt for avhengig av sosialdemokratiet.