Kommentar

Hareide går i regjering med Frp, uten å blunke

Hareide vil gjerne i regjering: Helst med Støre, men dersom han ikke får partiet med seg på det, må Jensen duge.

Bilde: Stortinget/Flickr, CC BY-ND 2.0

Knut Arild Hareide vil felle regjeringen, fordi Frp har for mye makt. Men dersom han ikke får eget parti med på det, vil han gjerne selv sitte i regjering med Frp.

Etter at Knut Arild Hareide har anbefalt sitt parti å samarbeide til venstre, noe som nødvendigvis må innebære å felle den sittende regjeringen, har han vært klar på at det er Frp som er det store problemet.

Dette skrev Hareide i boken som kom for en drøy uke siden om hvor utilfredsstillende det hadde vært å være en slags støtteparti for en regjering der Frp var med:

«Det skyldes først og fremst at Fremskrittspartiet er en så dominerende kraft i samarbeidet. Selv om KrF og Frp er enige om viktige enkelt saker og jeg har stor respekt for mange av partiets dyktige politikere – er det et faktum at Fremskrittspartiet er et parti som ligger svært langt fra KrF, både i den grunnleggende ideologien og i den praktiske politikken.

Det dreier seg om inkludering og respekten for menneskeverdet, solidariteten med sårbare, kampen for en mer rettferdig verden og forvalteransvaret for natur og miljø.

Det har smertet mange trofaste KrF-ere at vi har samarbeidet så tett med en regjering der Fremskrittspartiet spiller en så viktig rolle.»

I sin tale til landsstyret i KrF på fredag understreket han at «det er Fremskrittspartiet og ikke Høyre jeg ser som den største utfordringen med dagens regjering» og ramset opp hvor langt KrF sto fra Frp:

  • Der KrF kjemper mot aktiv dødshjelp, er Frp fremst i kampen for å legalisere dette.
  • Der KrF vil ha en mer sosial alkoholpolitikk, vil Frp ha frislipp i alkoholpolitikken.
  • Der KrF kjempa kampen for Søndagen, er Frp for at hviledagen skal bli en normal dag med full shopping.
  • Der KrF kjemper for kontantstøtten, er mange Frpere ivrige for å ville fjerne den og dermed redusere familienes valgfrihet.
  • Der KrF vil bekjempe det moderne slaveriet, er Frp det partiet som sterkest mener at sexkjøpsloven bør fjernes og tillate bordeller i Norge.
  • Der KrF kjemper for at barn og unge skal vernes fra porno, er Frp det partiet som sier nei til innføring av pornofilter fordi det vil «undertrykke seksualiteten».
  • Der KrF vil gjøre det vi kan for å bekjempe de høye aborttallene med sosiale tiltak, mener Frp det ikke er samfunnets oppgave å bidra til dette – og stemmer mot våre forslag.
  • Der KrF vil løfte trossamfunnenes plass i samfunnet, vil FrP kutte all statsstøtte til våre trossamfunn og kirkesamfunn.
  • Der KrF er for at mer makt skal flyttes ut i distriktene og regionene, er Frp det partiet som fortsatt mener regionene og fylkene skal legges ned.
  • Der KrF mener at mennesker på flukt fortjener beskyttelse i Norge, mener Frp kommunene bør kjempe mot å ta imot disse menneskene.
  • Der KrF mener at Norge har et ansvar for verdens fattige, vil Frp kutte milliarder i bistanden til verdens fattigste.
  • Der KrF mener menneskerettighetene utgjør grunnsteinen i vårt internasjonale fellesskap, mener Frp at Norge bør utfordre menneskerettighetene.
  • Der KrF mener at klimaendringene må bekjempes med politikk og er menneskeskapte, er Frp-statsråder usikre på nettopp det.

(…) I en regjering hvor FrP har en stor plass, og vi er små vil vi etter min mening få store problemer med samfunnsretningen.»

På grunn av dette går Hareide inn for at KrF skal skifte side i norsk politikk, og mange har da også rost Hareide for det motet han her viser. Men i et intervju med VG i dag blir han spurt om hva som skjer dersom han taper denne kampen i eget parti:

«Hareide sier han ikke vil ha noen problemer med å gå inn i dagens regjering, selv om han nå argumenterer for det motsatte.

– Jeg kan sitte i regjering med Frp, svarer han kontant.

– Vil du være helt komfortabel med det?

– Ja. Jeg peker på en annen regjering, men jeg har ikke noe prinsipielt imot å sitte i regjering med Frp, sier Hareide.»

La oss spole et drøyt år tilbake, til referatet i Nettavisen 22. september 2017, fra landsstyremøtet i KrF etter stortingsvalget:

« – Til alle dem som har spurt meg de siste ukene om KrF kommer til å gjøre det samme etter valget som vi sa før valget, vil jeg svare: Selvsagt!

Hareide understreket at folk skal kunne stole på KrF.

– Før dette valget sa vi at vi ønsker en regjering bestående av partiet Høyre og sentrum, med Erna Solberg som statsminister. Dersom vi ikke lykkes med det, var vi også ærlige på at regjeringssamarbeid med Frp ikke var aktuelt. Da går vi i opposisjon. Mitt råd er klart. Vi skal gjøre det vi sier, og vi skal si det vi gjør, sa Hareide og gjorde det dermed klart at hans råd er at KrF ikke går inn i en regjering med Frp.»

Hareide har altså i årevis forklart hvor umulig det vil være for KrF å sitte i regjering med Frp, og lovet velgerne at det ikke er aktuelt. Nå trekker han den konklusjonen at dette gjør det nødvendig med et historisk skifte av side for å stoppe Frps innflytelse. Dersom Hareide taper denne kampen, er imidlertid svaret:

«Nei, såååå farlig kan det vel ikke være? Gi meg et departement og en svart bil med sjåfør.»

Og hva skal Solberg og Jensen svare da, når mannen som har forsøkt å dolke dem i ryggen, men ikke har nådd helt opp fordi hans eget parti ikke har gitt ham en høy nok skammel å stå på, plutselig kommer krypende mellom skjørtene og vil inn i varmen?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden