Kommentar

Hareide kan fremdeles vinne

Bilde: Stortinget (CC BY-NC-ND 2.0)

KrFs skjebnevalg er langt fra avgjort. Den med sterkest vilje til å vinne, er den som stikker av med seieren til slutt.

Til tross for at en rekke løpende delegatetellinger hos flere mediehus som Bergens Tidende, NRK og VG viser at den blå blokken i KrF har et overtak, er KrFs skjebnevalg langt fra avgjort.

Som Minerva tidligere har omtalt er det blå overtaket på nåværende tidspunkt en naturlig konsekvens av rekkefølgen årsmøtene i KrF arrangeres i. På VGs og NRKs delegattellere er dette overtaket i tillegg forsterket ved at tellingen ikke skiller mellom valgte og antatte delegater.

Fra Minervas perspektiv fremstår likevel prosessen fremdeles som svært jevn. I den videre prosessen gjenstår flere antatt røde fylker. Her kan nevnes: Nord-Norge, Trøndelag, Akershus, Oslo, og Sogn og Fjordane.

Når vi analyserer prosessen i de røde fylkene som allerede har nominert, ser vi at de røde fylkene tenderer mot å bli veldig røde. Til sammen har nå Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Finnmark valgt 28 delegater til landsmøtet, der 20 av disse er røde. Dette tilsvarer en rød andel på 73 prosent.

Tilsvarende tall for de delegasjonene som har et blått flertall bak seg fra Rogaland, KrFU, KrFK er 27 delegater blå, av en total på 35. Det gir en blå andel på 67 prosent i de blå delegasjonene. De røde er altså rødere enn de blå er blå.

Dersom vi legger den samme fordelingen til grunn for de gjenstående delegatvalgene i antatt røde og blå fylker, kan vi fremskrive utviklingen i delegattallet til følgende.

I et så jevnt scenario på landsmøtet er det egentlig umulig å vite hva det ender med. Det finnes en mulighet for at enkelte delegater ombestemmer seg. I tillegg kan Hareide høyne spillet ved å klargjøre at ledervervet legges i potten.

Dette er likevel ikke en framskrivning som denne skribenten tror nevneverdig på. Det er mennesker som møter for å velge delegater på KrFs årsmøter, ikke maskiner. Ingen matematisk formel kan derfor beskrive hvordan de vil komme til å oppføre seg, noe som også er tema for denne artikkelen.

Men som et utgangspunkt for den videre drøftingen er likevel grafen nyttig for å illustrere hvor jevnt dette ligger an til å bli – og hvilke implikasjoner det potensielt har for hvordan fylkene kan komme til å oppføre seg.

Dette vil jeg komme tilbake til, men først en digresjon.

Intet er mer som skrift i sand, enn løfter om kjærlighet

Da jeg tok økonomistudium i Boston, ble jeg av en av verdens ledende strategikonsulenter introdusert for et interessant spill. Professoren delte klassen i to grupper, som hver seg representerte to bedrifter som konkurrerte i samme marked.

Spillet bestod i at de to gruppene skulle bytte på å kunngjøre enten en høy eller lav pris på et fiktivt produkt. Målsetningen var å ta høyest mulig pris, uten at motparten utkonkurrerte deg ved å gå lavere.

I den første gjennomkjøringen forutsatte man at spillet kunne vare for evig. Så lenge dette var tilfelle valgte begge studentlagene å holde den høyeste prisen gjennom hele spillet. Dette fordi man visste at med en gang man reduserte prisen ville det andre laget kontre med en enda lavere pris, helt til ingen lenger tjente penger på produktet.

Men så ble det introdusert en vri. Fremfor å spille et spill som varte til evig tid, ble det satt et makstall for antallet runder spillet hadde, og det var kun mulig med én vinner til slutt.

Dette endret atferden til studentene betydelig. Alle visste at den som dumpet sin pris først, og dermed tok markedsandeler på bekostning av den andre, ville vinne. Du stod ikke igjen som eier av en veldig profitabel bedrift om du gjorde dette, men du ble i det minste større enn den andre.

Tema for denne artikkelen er hvilken variant av dette spillet er det Kristelig Folkeparti kommer til å spille.

Er det den uendelige varianten, der hensynet til partiets interne harmoni tilsier at spillet vil vare for evig, og ingen derfor vil såre den andre?

Eller det den korte varianten, der spillet er slutt den 2. november, hvor man må komme motparten i forkjøpet ved å sikre seg flest mulig delegater? Og løfter om kjærlighet er som skrift i sand.

Med dette bakteppe, la oss fordype oss i materien.

Til den videre analysen har jeg utledet en rekke scenarier som viser hva som kan skje, og hvilke handlingsmuligheter de ulike blokkene har.

Gi meg de bitre og steile

Kristelig folkepartis delegatvalg svarer til et spill som fordeler seg på en rekke nominasjonsprosesser der det siste fylket som nominerer er det antatt blå fylket Østfold. De er alene om å arrangere sitt delegatvalg den 30. oktober. Dette er en klar fordel.

Dette mellomstore fylket i KrF-sammenheng sender åtte delegater til landsmøtet. Fordi dette fylket går sist i nominasjonsprosessen, kan vi utlede at om mindre enn åtte delegater kan skille blokkene når Østfold velger delegater, kan dette fylkeslaget alene avgjøre utfallet på landsmøtet ved å sende alle sine delegater til den ene eller andre siden. Dette kan omtales som «blått veto».

I grafen tidligere i denne artikkelen har jeg lagt til grunn at et slik veto ikke benyttes til fordel for blå side, men om den gjør det, vil blå side sikre seg et komfortabelt forsprang.

(Stalltips: dette møtet kommer til å ha flere pressefolk enn delegater)

Gi meg de røde og ranke

Vel vitende om at «blått veto» er en mulighet, er det kun en måte den røde blokken kan være sikre på å vinne. Det er ved å oppnå mange nok delegater før Østfold velger sine. Dette er også fullt mulig for rød blokk å få til. Det siste store slippet med antatt blå delegater skjer den 27.oktober, når Hordaland og Møre og Romsdal velger sine. Grafen ovenfor anslår stemmetallet til 82 blå og 75 røde på dette tidspunktet.

Etter dette gjenstår det en overvekt av antatt røde fylker, herunder: Troms, Nordland, Akershus og Oslo, pluss de to antatt blå fylkene: Vestfold og Østfold. Til sammen har alle disse fylkene 33 delegater. Dersom de fire antatt røde fylkene velger å kun sende røde delegater, oppnår rød blokk stemmelikhet, selv om de to antatt blå fylkene (Vestfold og Østfold) svarer på dette ved å kun sende blå delegater fra sine respektive årsmøter.

Hvis Østfold og Vestfold ikke da svarer med å sende kun blå delegater, vinner rød blokk. Simuleringen nedenfor viser utfallet om de siste 33 delegatene fordeles ut fra prinsippet om at vinner tar alt.

Gi meg de kalde og kloke

Som illustrert i grafene ovenfor er det altså slik at med mindre den blå siden har etablert et overtak etter at de store blå delegasjonene i Agder, Hordaland og Møre og Romsdal har valgt sine delegater, så er det mulig for rød side å komme tilbake og vinne landsmøtet den 2 november.

Vel vitende om dette kan også den blå siden gjøre seg kalde og kloke ved å komme de røde i forkjøpet. I perioden 26-27 oktober velges 63 delegater. Hvis den blå siden allerede med Agderfylkene starter med å kun sende blå delegater, finnes det få kontringsmuligheter for den røde siden. Grafen nedenfor illustrerer hva som skjer om alle antatt blå fylker kun sender blå delegater og de antatt røde kun sender røde.

Ingen kan vite før seieren er min, hvor meget det virkelig gjaldt

Formålet med denne artikkelen er ikke å spå nøyaktig utfall ved Kristelig Folkepartis landsmøte den 2. november. Det er ingen automatikk i at noen av de overnevnte scenarioene kommer til å spille seg ut. Og om de gjør det kan de komme til å utspille seg i annen og mer moderat form, enn hva illustrasjonene viser.

Det er også selvsagt mulig at den interne harmonien i KrF varer hele spillet ut, men jeg tror ikke det. I fravær av klart definerte regler som utgangspunkt vil alltid partene forsøke å endre reglene underveis for å sikre seg seieren. Som den ikoniske tegneserien Tommy og Tigeren illustrerer, blir alle spill til slutt til Tommyball.

Innsatsen som er lagt i potten er simpelthen for høy til at noen kan leve med et nederlag. Selv de beste venner kan skilles om uvenner etter et pokerlag når det spilles med bolig som innsats.

Det som likevel er klart, er at både den blå og den røde blokken har mulighet til å sikre seg seieren på landsmøtet i november. Men det er blå blokk som spiller med de hvite brikkene.

Om første trekk er for kort, kan ingen vite hvor meget det virkelig gjaldt.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden