Listhaug var ikke det eneste hinderet for KrF

Etter at Sylvi Listhaug forrige uke gikk av som statsråd, stilte mange spørsmålet om veien nå var åpen for KrF å tre inn i Solbergs regjering. 

Publisert   Sist oppdatert

Listhaug har på mange måter vært symbolet på de store forskjellene mellom KrF og FrP både i politikk og retorikk. Det er bra for det ikke-sosialistiske samarbeidet at man ikke lenger har statsråder som angriper KrF for sin egen vinning. Samtidig blir ikke den politiske avstanden mellom KrF og FrP nødvendigvis mindre av det.

Om noe har den siste uken fått KrFs tillitsvalgte til å se at KrFs vippeposisjon ikke utelukkende er en drømmeposisjon. Selv om partiet har mye makt til å vippe flertallet, er posisjonen krevende. Partiet blir stående med ansvaret i mange saker, også saker som ikke styrker oppslutningen. Når man blir satt under press i alle saker, er det vanskeligere å prioritere, og å få frem egne seire.

Flere har nå etterlyst en raskere prosess for å stake ut en videre kurs for partiet. Dersom Knut Arild Hareide skal få med seg tillitsmannsapparatet sitt, må han nå få fortgang i prosessen han har startet på. 

En utfordring for det ikke-sosialistiske samarbeidet er at to av samarbeidspartiene i løpet av Solbergs regjeringsperiode har utpekt hverandre som politiske motstandere, og har med det mistet fokus på den politiske avstanden mellom samarbeidspartiene og de rene opposisjonspartiene.

Mindre tydelig motstander

Under det rødgrønne styret var valg av politiske motstandere enkelt for KrF. Under Stoltenberg II ble det gjennomført en rekke endringer knyttet til både familie- og verdispørsmål som KrF strittet imot. Dette var bakgrunnen for at et samlet parti med stor overbevisning og engasjement gikk til valg på å innsette et borgerlig styre i 2013.

At KrF har utpekt et av sine samarbeidspartier til hovedmotstander, gjør veien inn i regjering vanskelig.

Med den borgerlige regjeringen har ikke disse sakene vært like høyt på agendaen. Dette skyldes at store deler av brodden i disse sakene allerede ble fjernet da mange politiske konfliktsaker ble avklart og avtalefestet i 2013. Regjeringen har heller ikke hatt ønske om å provosere KrF unødvendig på deres hjertesaker.

Konfliktsakene de siste årene har derfor vært knyttet til innvandring, integrering, klima og sosialt ansvar, og KrF har på disse områdene funnet støtte for sine syn hos opposisjonen fremfor posisjonen. Det har også gjort det vanskelig for KrF å ha Arbeiderpartiet som politisk motstander. Selv SV er blitt mer spiselig for KrFere, da man i spørsmål om klima og sosiale spørsmål og fattigdomsbekjempelse tilsynelatende står nært hverandre.

Samtidig har disse sakene fremprovosert Frp som den politiske hovedmotstanderen. KrF kritiserer gjerne FrP for å komme med utidige angrep. Samtidig har også KrF selv ønsket en sterk konfliktlinje mot FrP. At KrF har utpekt et av sine samarbeidspartier til hovedmotstander, gjør veien inn i regjering vanskelig. I hvert fall så lenge Frp er en del av den. KrFs veivalg vil trolig avgjøres av hvordan regjeringen og spesielt FrP opererer fremover. Samtidig kan ikke KrF forvente at de borgerlige partiene skal være på tilbudssiden, med døren oppe, spesielt mye lenger. Også hos dem slites tålmodigheten.

Liberalisering til høyre og til venstre

Høyres liberalisering i verdispørsmål gjør at de to partiene glir fra hverandre. At det i Høyre nå diskuteres å åpne for surrogati i Norge er et uttrykk for dette.

Oppfattelsen av at Ap og Høyre blir likere hverandre i verdispørsmål, er også hovedgrunnen til at stadig flere i KrF nå åpner for å samarbeide mot venstresiden. KrFs kjernesaker kan ikke plasseres så lett på den tradisjonelle høyre/venstreaksen, og når Høyre liberaliserer sin politikk i verdispørsmål blir argumentene for at KrF skal få mest gjennomslag i en regjering utgått av de borgerlige partiene, færre.

En egen ideologi?

Kristendemokratiet blir ofte forklart ved å ta utgangspunkt i de tre grunnverdiene, menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar, mens de kristendemokratiske prinsippene glemmes – selv om det er her den politiske retningen virkelig defineres. Selv i KrF er det lite ideologisk debatt. Istedenfor å utmeisle og kommunisere kristendemokratiske løsninger og argumenter for ulike politiske saker, kjøpes retorikken fra høyre- og venstresiden og brukes i interne debatter.

Ikke vil partiet felle regjeringen, samtidig som de ikke støtter den.

I den prosessen KrF nå er inne i, er det viktig å minne om at det etter kristendemokratisk tenkning ikke finnes et perfekt samfunn eller en perfekt politikk, og at det derfor også må settes grenser for politikk. At avgjørelser skal tas på det mest hensiktsmessige nivået. At vi ikke skal være redde for at folk er og velger forskjellig, fordi nettopp det skaper det flotte mangfoldige samfunnet vi ønsker oss. At vi samtidig har et ansvar som enkeltmennesker for å ta vare på hverandre, et ansvar som ikke kan skyves over på staten alene.

KrFs ledelse må i utviklingen av sitt prosjekt for KrF og grunnlag for eventuelt samarbeid huske at det ideologiske utgangspunktet er mer enn floskler om menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Ideologien danner utgangspunkt for en egen retning for samfunnet, og det er mer langt mer omfattende enn enkeltsaker og kjerneområder. Det er også her grunnlaget for hvilke partier man må samarbeide med må ligge, nettopp fordi det i hovedsak vil være her forskjellene i alternativene vil være. 

Listhaugs retrett fra regjeringen kan ha en positiv effekt for det ikke-sosialistiske samarbeidet. Men å tro at en Listhaug alene var hinderet for en firepartiregjering, er for enkelt. Saken har likevel vist at KrF står i limbo. Ikke vil partiet felle regjeringen, samtidig som de ikke støtter den. Partiet støtter gjerne andres forslag i Stortinget, men vil måtte ta ansvar for andre partiers seire i statsbudsjettet. Det blir krevende for et parti med nok av egne poster å heve.

Partiet får mye oppmerksomhet, men oppmerksomheten er ofte tilknyttet valg av posisjon i saker som er satt på agendaen av andre. De siste ukene har vist dette bedre enn noe annet.