Politikk

Hareide utfordrer uskrevne regler i norsk politikk

Eirik Holmøyvik, professor ved juridisk institutt ved UiB, mener Krf-prosessen setter søkelys på viktige demokratiske problemstillinger.

I kommentaren Hareide tror fortsatt han kan vinne en verden gikk Minervas redaktør Nils August Andresen i går hardt ut mot prosessen som skal avgjøre Krfs fremtidige veivalg.

Mens partileder Knut Arild Hareide ønsker å dreie partiet til sentrum-venstre, ser det ut til at et knapt flertall av fylkesdelegatene ønsker å forbli på borgerlig side.

Andresen påpeker imidlertid at selve valgprosessen har favorisert rød side på alle punkter. Det har blant annet skjedd gjennom måten delegasjonsstørrelsene fastsettes på.

Andresen kritiserer også det faktum at Hareide har anledning manipulere avstemningen ved landsmøtet, både ved å legge opp til hemmelig valg og ved å true med å går av som partileder om han ikke får det utfallet han vil.

Andresen mener at dette er ikke bare er ødeleggende for Krf, men også for landet i sin helhet. «Å felle en regjering fordi noen landsmøtedelegater er blitt lurt, lokket, truet eller presset av Hareides folk, er en oppskrift på politisk tillitskrise,» konkluderer han i sin kommentar.

Jusprofessor enig

Professor Eirik Holmøyvik ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, er langt på vei enig i at Hareide bør være forsiktig med å presse landsmøtet for hardt.

Professoren, som har arbeidet utstrakt med problemstillinger innen demokratiske prosesser og konstitusjonell rett, sier til Minerva at prosessen i Krf kan utfordre legitimiteten til vedtaket til landsmøtet.

– Dersom man setter opp spilleregler og deretter endrer dem når det ikke går som man ønsker, underspiller man samtidig legitimiteten til sine politiske motstandere. Det blir en innstilling som går ut på å knuse sine politiske meningsmotstandere, og en «winner takes it all»-mentalitet. Selv om man etter formelle regler har mulighet til å oppnå seier på kort sikt, er det ikke gitt at der er klokt på lengre sikt å utnytte dette handlingsrommet fullt ut.

-Vi snakker sjeldent om disse normene Andresen peker på i sin artikkel. Likevel er det trolig slike uskrevne politiske normer som muliggjør brede kompromisser, og som er levedyktige over tid på tvers av de politiske blokkene. Det gjør at store politiske prosjekter har høy legitimitet i Norge.

Disse uskrevne spillereglene siviliserer maktkamp mellom politiske motstandere. Derfor er det også så viktig å hegne om dem, påpeker Holmøyvik.

USA

Andresen peker i sin kommentar på USA som et eksempel der de politiske spillereglene har blitt degradert til en kamp om å hvem som er flinkest til å bryte med tradisjonelle normer i politikken, uten å bryte lovens bokstav. Og at dette svekker de politiske institusjonene.

Mens Andresen viser til USA, peker Holmøyvik på Polen og Ungarn som europeiske eksempler der politiske prosesser har blitt brutalisert, og det hersker en «winner takes it all»-mentalitet.

-Her handler det om å bryte ned det ens politiske motstander har bygget opp, og å sørge for at motstandere ikke klarer å komme til makten igjen, når man selv har vunnet, påpeker Holmøyvik.

Er det hit vi er på vei?

-Nei, jeg tror ikke at vi er på vei bort fra våre grunnleggende prinsipper i norsk politikk. Men prosessen i Krf gir anledning til å reflektere over dem.

Professoren tar samtidig også forbehold om at Krf-saken er spesiell siden det skjer i offentligheten. Og at det ikke er sikkert at det som skjer nødvendigvis er spesielt, sammenliknet med andre partiers sentralstyre – og landsstyremøter.

-Det har for eksempel vært mange brutale maktkamper i AP opp gjennom årene, sier Holmøyvik og peker på det knallharde oppgjøret med Sovjetunionen i partiet på 1930-tallet, og som ledet fram til Einar Gerhardsens Kråkerøy-tale i 1948.

-Men demokratiet er et «work in progress», og vi må påtale det når vi føler at reglene blir brutt, påpeker han.

Ambisjoner

Holmøyvik snakker om uskrevne normer og regler. Andresen snakker om den politiske etikken, som synes å ha blitt visket ut i det Knut Arild Hareide og hans nærmeste støttespillere har forvillet seg inn i et politisk spill om å vinne makten til å definere Krfs fremtid.  

Tidligere i Krf-prosessen argumenterte statsminister Erna Solberg, i et intervju med Dagens Næringsliv, for at Knut Arild Hareide utfordrer tilliten til det politiske systemet hvis han feller regjeringen.

Dette mener imidlertid Holmøyvik er feil. Ved valget i 2017 valgte Krf å ikke videreføre samarbeidsavtalen med regjeringen fra forrige valgperiode. Selv om Hareide pekte på Erna Solberg som statsminister, forpliktet de seg ikke til å støtte regjeringen også i fremtiden. Det er en stor forskjell, mener han.

Etter hans syn er det heller statsministeren som utfordrer tilliten til det politiske systemet ved å antyde at politikken til et annet parti ikke er legitim. Slike uttalelser kan bidra til å polarisere politikken ved at man ikke anerkjenner andres synspunkter som legitime.

-Så hva er egentlig disse uskrevne normene og reglene?

– Det er en interessant problemstilling, som jeg håper flere vil ønske å undersøke og skrive om i fremtiden. Det er åpenbart at kvaliteten på demokratiet vårt bygger på mer enn bare de formelle rettsreglene og prosedyrene som jeg og andre jurister sysler med. Slik sett har Krf-prosessen fått frem viktige problemstillinger. Det er positivt.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden