Hasj, ungdom og politisk politi

Spørsmålet er i bunn og grunn enkelt: Ville det vært bedre for samfunnet alt i alt om cannabis ble lovlig produsert i drivhus av registrerte bønder, kvalitetskontrollert, merket og skattlagt, for deretter å bli solgt på polet til voksne mennesker som kan fremvise legitimasjon? 

Dessverre vil det ta ytterligere tid før vi kan diskutere svaret med innestemme, men det går i det minste riktig vei.

Første gang jeg skrev for Minerva skrev jeg om den rådende forståelsen av narkotikaproblemet i norsk politikk, samt forskningen som har vist oss at denne er feil. Den gangen kalte jeg den rådende forståelsen for “konsensussynet.” Nå har konsensusen begynt å rakne, og vi kan kalle det gamle synet for det “nulltolerante.” Slik de nulltolerante ser det, er selv “lette” stoffer “egentlig” svært farlige, både direkte og ved at de skubber brukeren videre til heroin. Det er best bare å snakke om én, monolittisk “narkotika.” Og siden narkotikabruk er sosialt smittsomt og kan bre om seg som ild i tørt gress, trengs det nulltoleranse mot bruk og brukere, og konsekvente, tydelige signaler til ungdommen. Å stille spørsmålstegn ved politikken er i seg selv moralsk tvilsomt – et ubetenksomt og skadelig signal som svekker samfunnets klare front.