Hat, ytringsfrihet og moralsk forvirring

Den nye straffeloven vil kun beskytte individers æresfølelse på bakgrunn av én av deres kollektive identiteter. Vår folkelige morals forvirring siver dypere inn i lovverket.

Publisert Sist oppdatert

Den nye straffeloven vil kun beskytte individers æresfølelse på bakgrunn av én av deres kollektive identiteter. Vår folkelige morals forvirring siver dypere inn i lovverket.

Spørsmålet om hatefulle utsagn og ytringsfrihet er mer aktuelt enn noen gang. I et utall av saker, fra Krekars dom til Rettsaken over alle, er forholdet mellom ytring, ansvar, og straff mer eller mindre direkte berørt: Blant de nyeste kan nevnes anmeldelsen av stasjonssjefen ved Manglerud politistasjon for “diskriminerende uttalelser” mot Romfolket, og Høyesteretts idømmelse av en mann til 18 dagers betinget fengsel for sjikanøse utsagn mot en mørkhudet dørvakt.

Det er ikke underlig at Civita holder frokostmøte onsdag 18. april hvor nettopp krenkelse og ytringsfrihet skal diskuteres (med en smule ironisk, dog utilsiktet, gest innvender Document.no’s Hans Rustad at selve ordlyden i Civitas invitasjon er krenkende). Virkeligheten er uansett den — som Eirik Løkke minner om — at hatefulle ytringer per idag er forbudt ved norsk lov, og at dette forbudet skal skjerpes ytterligere.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her