Debatt

Helse-Norge bør ta i bruk nye og dyre medisiner

Bilde: Pixabay

Når oljefondet investerer i legemiddelindustrien, kan stadig dyrere medisiner bli lønnsomt for Norge uansett.

Mandag 23.oktober ble nok en ny medisin godkjent for bruk i Norge, men ikke tilgjengelig for alle pasienter fordi myndighetene mener at prisen er satt for høyt. Imidlertid har den livsforlengende medisinen Spinraza, som er utviklet av legemiddelselskapet Biogen, fått ekstra oppmerksomhet i mediene, og det skyldes nok at de aller fleste som trenger denne medisinen er barn.

Hvert år fødes det rundt ti barn med muskelsykdommen spinal muskelatrofi. Barna har nedsatt motorisk funksjon, og dette fører blant annet til lammelser, pusteproblemer og svelgeproblemer. Opptil 95 prosent av barna som er rammet av den alvorligste formen av spinal muskelatrofi dør før de fyller to år, mens andre kan ha en normal livslengde med varierende grad av funksjonshemming.

Ingen andre legemidler har vist effekt på spinal muskelatrofi, så derfor er Spinraza et stort gjennombrudd. «Legemiddelet har vist en meget god klinisk effekt i studier. Det er ikke en medisin som bare bremser utviklingen, men Spinraza gjør at pasientene utvikler motorisk funksjon og styrker musklene», sier professor og overlege Mar Tulinius til TV 2.

Ti norske barn har fått testet Spinraza gratis fra Biogen, og blant disse er Olivia på 11 måneder, som har den alvorligste formen for spinal muskelatrofi. Hun klarer nå å sitte på egenhånd, spise, holde en leke og snu seg. Dette var helt utenkelig før Spinraza-behandlingen.

Biogen har imidlertid gitt beskjed om at de ikke vil gi flere gratisprøver, og myndighetene har besluttet at de vil betale for Spinraza til de ti barna som allerede har startet behandlingen. Men de barna som ikke fikk prøve Spinraza gratis fra Biogen, får ikke den livsforlengende medisinen dekket av myndighetene. Den gruppen består av cirka 40 barn, og Thea på to år er en av dem.

Foreldrene frykter at datteren vil dø mens myndighetene forhandler med Biogen.

Mens andre to-åringer utvikler seg raskt motorisk, klarer Thea mindre og mindre for hver dag som går. «Det er ikke lenge siden hun klarte å krype framover på gulvet ved hjelp av armene. Plutselig klarer hun det ikke lenger», forteller mamma Jeanett til TV 2. Foreldrene frykter at datteren vil dø mens myndighetene forhandler med Biogen.

Kjent argumentasjon

Mye av argumentasjonen fra både myndighetene og legemiddelfirmaet har vi hørt før: Myndighetene kaller Biogen et uetisk selskap og vil ikke betale for Spinraza-behandling til nye pasienter fordi de mener prisen er satt for høyt, mens Biogen vektlegger at forskningen som kreves for å utvikle nye medisiner, er dyr, og at det er relativt få pasienter med spinal muskelatrofi.

Selv om alle nye medisiner som regel er dyre, skiller Spinraza seg ut som verdens dyreste medisin: Per i dag koster hver behandling cirka en million kroner. Hvert barn trenger som regel sju behandlinger det første året, og etter det tre til fire behandlinger i året resten av livet. Myndighetene har beregnet at et Spinraza-ja til alle barn som lider av spinal muskelatrofi ville kostet 200 millioner kroner det første året.

Imidlertid tar et legemiddelfirma en stor risiko når de prøver å utvikle en ny medisin mot en sykdom som ingen andre legemiddel har noen påvist effekt på: Forskningen er dyr, og det er en relativ stor sannsynlighet for at den ikke fører frem. For at investeringen skal lønne seg for investorene, må legemiddelfirmaet derfor sette prisen relativt høyt når de lykkes. Men myndighetene mener at dette ikke er tilfellet for Biogen: «Utviklingskostnadene for Biogen har ikke vært spesielt store. Det ble gjort mye forskning og utredning, og det var et annet legemiddelfirma som først kom inn. Så kom Biogen inn til slutt», ifølge leder for Beslutningsforum, Lars Vorland. Helseminister Bent Høie sier til NRK at han har full forståelse for at Biogen må tjene penger, men at det må skje på en etisk akseptabel måte. Han påpeker at legemiddelet delvis er utviklet på innsamlede midler, blant annet fra pasientorganisasjonene selv, og mener derfor at prisen er uakseptabel høy.

Flere andre land, som Danmark, har allerede sagt nei til prisen, og derfor vil Biogen mest sannsynlig justere prisen noe ned. Men Spinraza vil uansett være en svært dyr medisin de første årene den er på markedet.

Bør ikke forskjellsbehandles

Bent Høie har tatt kontakt med sin danske kollega for å forhandle sammen om ny pris på Spinraza. Som jeg har skrevet om i en artikkel om CRISPR, og i en om immunterapi, bør Norge generelt følge etter Danmark og andre land når det gjelder å ta i bruk nye medisiner.

Men siden norske myndigheter har sagt ja til å betale for Spinraza-behandling for ti pasienter, er det urettferdig og urimelig at de 40 andre barna med spinal muskelatrofi ikke får det samme tilbudet. Disse barna risikerer å dø hvis de ikke får behandlingen, og foreldrenes liv kan bli ødelagte.

Prisutviklingen er lite påvirket av Norge.

Fra et økonomisk perspektiv vil det ikke ha et stort utslag om prisen på Spinraza blir noe redusert, siden det er så få pasienter. Derfor står vi igjen med hovedargumentet om at dersom Norge godtar en for høy pris på Spinraza for 50 pasienter i stedet for 10 pasienter, så risikerer vi at legemiddelindustrien vil presse opp prisene på fremtidige medisiner.

Selv om mye tyder på at Biogen kan ha opptrådd uetisk i forbindelse med lanseringen av Spinraza, bør myndighetene finne andre måter å forhindre at lignende situasjoner oppstår igjen, heller enn å forskjellsbehandle disse barna.

Påvirker prisutviklingen i liten grad

Prisutviklingen for medisiner er dessuten lite påvirket av hvor mye Norge alene er villig til å betale.

Selv om det settes spørsmåltegn ved utviklingskostnadene til Biogen, bruker legemiddelselskap generelt svært mye penger på forskning. For eksempel brukte Bristol-Myers Squibb, som utviklet immunterapien Opdivo, i underkant av 40 milliarder kroner på forskning og utvikling bare i 2014. På tross av at danske lungekreftpasienter ble tilbudt immunterapien Opdivo av det offentlige allerede i 2015, påsto Bent Høie hardnakket at prisen på medisinen var urimelig høy, og derfor fikk ikke norske lungekreftpasienter dekket denne behandlingen før i slutten av 2016, da prisen kom ned på et nivå som norske myndigheter var villige til å akseptere.

Det er imidlertid viktig å understreke at prisen på immunterapi ikke sank fra et «urimelig høyt» nivå til et «akseptabelt» nivå fordi norske myndigheter presset prisen ned.

Prisen på en ny medisin er bare høy den første tiden, mens man vet lite om langtidseffekten av den. Når effekten av medisinen er ytterligere dokumentert og det kan brukes av flere pasienter, går prisen ned. Og når patentet går ut, blir prisen ytterligere redusert. I et globalt perspektiv er det veldig få norske pasienter, og de påvirker prisutviklingen i svært liten grad.

Dersom Norge derimot samarbeider med andre land, kan vi få større påvirkningskraft. Derfor er det positivt at Bent Høie ser til Danmark nå som de sier nei til pristilbudet på Spinraza. Men spørsmålet er vel kanskje heller hvilken vei han ser neste gang Danmark tar i bruk en ny medisin.

Fornuftige investeringer

Som flere norske medier (VG, Dagsavisen, TV2, og Aftenposten) allerede har omtalt, har det norske oljefondet investert nesten fem milliarder norske kroner i Biogen, og har nesten én prosent eierskap i selskapet. Biogens inntekter har økt med fire prosent siden i fjor, og veksten er drevet frem av lanseringen av Spinraza, som bare i løpet av juli, august og september ga 2,1 milliarder norske kroner i inntekt for selskapet, skriver Aftenposten og Dagens Medisin.

Det er fornuftig av Norge å investere i legemiddelindustrien.

At oljefondet har eierskap i selskapet, betyr naturligvis ikke at Norge kan godta ethvert pristilbud, og oljefondet kan ikke revurdere sine investeringer i Biogen basert på en enkelt sak der myndighetene har uttalt at en pris er satt «uetisk høy». «Etikkrådet vurderer selskapet opp mot kriterier for utelukkelse som er fastsatt av Finansdepartementet. Kriteriene dekker blant annet grove brudd på menneskerettighetene, men har også et samlekriterium for særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer. Det er vanskelig å se at prising av legemidler er omfattet av disse kriteriene», sier leder for Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Eli Ane Lund, til Dagsavisen.

Dessuten er det fornuftig av Norge å investere i legemiddelindustrien. Fremskrittene innen bruk av genteknologi indikerer at vi kun har sett begynnelsen av en revolusjon innen behandling av genetiske sykdommer. Det vil komme stadig bedre og dyrere medisiner. Dersom oljefondet gjør gode investeringer i legemiddelindustrien, kan stadig dyrere medisiner bli lønnsomt for Norge, og det vil det være selv om det offentlige tar i bruk nye medisiner, siden oljefondet er veldig stort i forhold til antall innbyggere.

Lurt å satse på industrien

Dersom Norge tar i bruk medisiner først etter at prisen har falt, og oljefondet investerer i legemiddelindustrien slik at vi tjener på at andre kjøper nye medisiner når prisen er på topp, vil Norge få et større utbytte på hver enkelt medisin.

I det lange løp kan det imidlertid føre til at folk får mindre tillit til myndighetene fordi stadig flere opplever at det offentlige ikke tilbyr livreddende medisiner som er godkjent for bruk, og som det offentlige dekker til andre pasienter i land det er naturlig å sammenligne oss med.

I tillegg er det viktig for forskningen at nye medisiner blir tatt i bruk. Norge bør i det hele tatt prioritere kompetanse og forskning på nye medisinske behandlinger. Ledelsen av oljefondet har forstått at det er lurt å satse på legemiddelindustrien. Forhåpentligvis vil også politikerne få større fokus på mulighetene knyttet til genteknologi og utvikling av nye medisiner.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden