Politikk

Her feirer de jul uten Jesus

Bilde: Ragnam1211 / Wikicommons

«Vi arrangerer ikke julegudstjeneste og har aldri gjort det.» Oslo-rektorer forklarer hvorfor de arrangerer eller dropper skolegudstjenester.

Fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund (HEF) oppfordret på frokostmøte hos Civita i forrige uke flere rektorer til å droppe skolegudstjenestene. Sandvig roste rektorer og skoleledere som forsøker å skape mer religionsnøytrale arenaer og beklaget at ikke flere takker nei til invitasjonene fra lokale kirker til skolegudstjenester.

– Jeg skulle ønske at flere rektorer takket nei, sa Sandvig.

ARRANGERER IKKE: Rektor Erlend Skåltveit ved Fyrstikkalleen – F21.

F21 / Oslo kommune

Minerva har stilt spørsmål til alle Oslo-rektorene i grunnskolen om hvordan de tenker rundt skolegudstjenester. Det er langt fra alle som har svart, men tilbakemeldingene viser svært ulike syn på den gamle tradisjonen.

Ingen julesalmer

På ungdomsskolen Fyrstikkalleen – F21 på Helsfyr er det verken julegudstjenester, juletregang eller julesalmer.

– Vi arrangerer ikke julegudstjeneste og har aldri gjort det. Vi markerer Lucia ved at FAU deler ut pepperkaker og gløgg om morgenen mens lærerkoret synger et par sanger. Det er mest for å ha en unnskyldning for å gjøre noe hyggelig i desembermørket. Vi har ikke juletregang og synger ikke julesalmer, skriver rektor Erlend Skåltveit.

– Fin tradisjon

Det er imidlertid slett ikke alle skoler som tenker slik. En av skolene som arrangerer skolegudstjenester, er barneskolen Vinderen.

– Vi tenker at det er en fin tradisjon og en fin aktivitet som våre elever lærer mye av. Gudstjenesten har svært lite forkynnende elementer og holdes i hovedsak av våre elever. De fleste elevene våre velger å delta på julegudstjenesten i Ris kirke uavhengig av egen religiøs tilknytning, skriver rektor Tore Haugen.

– Hva gjør dere for å sikre at elever med et annet livssyn ikke føler seg utelukket?

– Vi har et alternativt opplegg på skolen for de som velger å ikke delta på julegudstjenesten. Vi opplever at det opplegget også er en tradisjon hos oss og har god kvalitet.

– Har dere de siste årene gjort tiltak for en mer religionsnøytral julehøytid på deres skole?

– Nei, men vi mener at de fleste juleaktiviteter hos oss ikke nødvendigvis er religiøst betinget, men mer av tradisjonell karakter.

– Lysfesten og julegudstjenesten er likestilte tilbud.

Også ved Sagene skole er kirkegang et valgfritt tilbud.

– Alle foresatte må selv aktivt svare på om de ønsker at elevene skal delta på julegudstjeneste eller et likeverdig pedagogisk alternativ på skolen. Julegudstjenesten er aldri lagt til siste skoledag, slik at den ikke skal fungere som en skoleavslutning, skriver rektor Olav Knutsen.

Ved Bolteløkka skole har de også et tilsvarende opplegg.

– Lysfesten og julegudstjenesten er likestilte tilbud til elevene, skriver rektor Ronny Sollien Engebråten. 

(Saken fortsetter under lenken.)

– Jul uten Jesus ville være historieforfalskning

 

Dropper

Én av skolene hvor det ikke er noe opplegg for kirkebesøk før jul, en ungdomsskole på Grefsen.

– På Morellbakken skole har vi ikke skolegudstjeneste, i tråd med anbefalingene til Utdanningsdirektoratet. Vi har i stedet en hyggelig juleavslutning i hvert klasserom, med en liten felles samling for alle elevene på hvert trinn, skriver Siv Lande, rektor ved skolen.

Kirkebesøk hører julen til for mange. her Hisøy kirke i Arendal. Foto: Karl Ragnar Gjertsen / Wikicommons.

– Mener du at Utdanningsdirektoratet anbefaler ikke å arrangere skolegudstjenester?

– Ja, vi forstår det slik at det ikke anbefales å ha skolegudstjeneste som avslutning til jul. Vi tenker det er riktig fordi det åpnes for at de som ikke ønsker å være med på det, skal ha et annet tilbud. Da er det ikke samlende, men heller det motsatte. Vi tenker at en gudstjeneste kan være ledd i KRLE-undervisningen. Ellers tenker vi at deltakelse på religiøse seremonier ikke er innenfor læreplanens kompetansemål, men hører mer til familiens arena.

Utdanningsdirektoratet understreker overfor Minerva at de ikke fraråder å arrangere skolegudstjenester, men mener at påmeldingen bør være aktiv og at man bør unngå å gjøre skolegudstjenesten til en juleavslutning.

– Det betyr ikke at vi fraråder skoler fra å gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling, sier Marit Dorothea Bjørnstad, seniorrådgiver i kommunikasjonsstaben i Utdanningsdirektoratet.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Finner nye tradisjoner

Også på den nye barne- og ungdomssskolen Teglverket på Hasle utgår kirkebesøk.

– Vi er en ny skole som er i ferd med å bygge opp tradisjoner rundt felles arrangementer på skolen. Vi arrangerer ikke julegudstjenester, men forsøker å finne noen fine og gode nye tradisjoner som tar opp i seg julefeiringen, men på et mer religionsnøytralt grunnlag, skriver rektor Elisabeth Palmgren.

Takker ja

Oslo bispedømme har ikke tall på hvor mange skoler som i år har takket ja til invitasjon til skolegudstjenester. De tallene kommer i februar. I fjor takket 121 av 146 Osloskoler ja.

– Våre menigheter rapporter om at dette har vårt relativt stabilt de senere år.

– Det var en del runder etter innføringen av Kunnskapsløftet hvor flere mente at den nye læreplanen sa at man skulle takke nei til skolegudstjeneste. Det virker på meg til å ha stabilisert seg, og våre menigheter rapporter om at dette har vårt relativt stabilt de senere år når det gjelder skolegudstjenester, sier Tonje Kristoffersen, undervisningsrådgiver Oslo bispedømme.

– Når en skole får ny rektor, hender det at praksis rundt gudstjeneste tas opp til ny vurdering, sier hun.

Ønsker valgfrihet

Skolelederforbundet vil ikke støtte oppfordringen fra Human-Etisk Forbund og mener skolene bør velge selv.

– Dette må være opp til rektor å avgjøre, forutsatt at det skjer i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene. Dersom skolen ønsker å arrangere eller delta på en gudstjeneste, bør det tas opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd, sier Modolf Moen i Skolelederforbundet, som organiserer rektorer og andre skoleledere.

– Savner dere nasjonale retningslinjer om dette eller bør rektor fortsatt være autonom i disse sakene?

– Skolelederforbundet forholder seg til retningslinjene gitt av Utdanningsdirektoratet i 2015. Vi mener det ikke er behov for ytterligere klargjøring. Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Og skolen kan la være. Lokale forhold må være avgjørende for skolens praksis.

Må samarbeide

I retningslinjene for dagens skolegudstjenester slås det fast at skolene skal gjennomføre gudstjenesten i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene. Dersom skolen ønsker å arrangere eller delta på en gudstjeneste, bør dette tas opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd.

Det skal være enkelt for foreldrene eller elevene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt fra.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden