Utenriks

Jakten på en ny og moderne liberalisme

Ivan Bartoš (t.h) er leder i det tsjekkiske piratpartiet.

Bilde: Flickr/ Pirati.cz

Mens høyre- og venstreaksen blir mindre relevant, vokser motstanden mot populismen i Sentral-Europa. Vi har sett på noen av de nye politiske skillelinjene.

I EU-valget sist helg ble det tydelig: En grønn og liberal politisk bølge skyller over Europa. Som Simon Torp skriver i denne analysen, er denne bølgen – ironisk nok – en konsekvens av høyrepopulismen. I og med at de nye liberale bevegelsene representerer noe annet enn de tradisjonelle partiene, åpner det for en ny dynamikk i politikken – nå står slaget mellom høyrepopulister på den ene siden og liberale, progressive bevegelser på den andre.

Denne trenden er synlig i to land Minerva har dekket de siste ukene: Tsjekkia og Slovakia. I motsetning til hos sine naboer i Ungarn og Polen har nye «bevegelser» her nærmest helt danket ut de mer etablerte politiske kreftene.

Slovakias største parti i EU-valget ble som ventet «Progressive Slovakia», det liberale og EU-vennlige partiet som fosset frem og vant presidentvalget i Slovakia tidligere i vår. De fikk 20,1 prosent oppslutning.

I Tsjekkia vant ANO, protestbevegelsen som er ledet av Andrej Babis, milliardær og statsminister, med 21, 2 prosent. Men også her gjorde liberalerne det sterkt: Det moderne og EU-vennlige Piratpartiet ble tredje største parti med 14 prosent av stemmene, 0,5 prosent bak liberalkonservative ODS.

Pirater

For min egen del går turen til Tsjekkia, etter å ha vært i Slovakia og intervjuet kretsen rundt den nyvalgte presidenten Zuzana Čaputová. I Praha er målet å finne ut mer om Piratpartiet. Som Progressive Slovakia går også de for å være et fremadstormende og moderne liberalt parti.

Men noen forskjeller er det. Veksten hos Piratene har vært mer gradvis enn rakett-veksten vi har sett hos Čaputová. Mens Čaputovás bevegelse fra starten av skulle være et bredt sentrumsliberalt parti, var Piratene opprinnelig et mer «typisk» piratparti slik vi kjenner dem fra blant annet Island og Sverige. De var opptatt av teknologi og piratkopiering. Av utseende fremstår partiets leder, Ivan Bartoš, dessuten som en arketypisk pirat: langt hår, dreads og tatoveringer.

Piratenes leder Ivan Bartoš’ erkjente at et liberalt parti må spisse budskapet sitt for å nå ut bredt. Nå er de Tsjekkias tredje største parti.

Flickr / Pirati.cz

Bartoš fant imidlertid raskt ut at teknologi og internettaktivisme var en for liten nisje til å få bredt gjennomslag. Selv forteller han i et intervju med polske Politisk Kritikk at reisen fra smal til bred startet da de skjønte at de, i stedet for å la høyre-og venstrefløyen i partiet brukte tid og energi på å krangle om detaljer, måtte bruke energien på å spisse et felles hovedbudskap. Etter å ha gjennomført en undersøkelse der de spurte velgerne hva de var mest opptatt av, ble målet klart:

Piratene skulle ikke plassere seg på en av sidene på en tradisjonell høyre-og venstreakse, men være et pro-demokratisk, liberalt og rasjonelt orientert parti. I tillegg til å fokusere på teknologi skulle de være «ærlige om de sosiale problemene i regionen».

Det sosiale er noe av grunnen til at man ikke kan «copy-paste» vestlige partistrukturer inn i Sentral-Europa, sier Bartoš i intervjuet med Politisk kritikk:

«Hvordan kan du snakke om frihet på internett eller demokrati når det folk faktisk er opptatt av, er å få endene til å møtes hver måned?».

«Ekspertpolitikk»  

Samtidig som Piratene ville forenkle budskapet sitt, ville de – i stedet for å skryte av enkle, populistiske løsninger – bruke eksperter og data for å utvikle politikk.

Det kan kanskje virke som en selvmotsigelse, men ikke ifølge de av velgerne som jeg treffer i Praha. De trekker frem bruken av eksperter og datagrunnlag som Piratenes styrke.

– Mange partier kaller seg «bevegelse» nå for tiden. Partier generelt har dårlig rykte her i regionen, og det med god grunn, sier studenten Jakub Zítko, som er tidlig i tjueårene. Jeg møter ham i en bakgård sammen med læreren Martin Svandtner. Begge har tidligere stemt på andre partier. Nå slår de ring om Piratene.

Jakub Zítko jobber som frivillig for Piratene.

Flickr/ Pirati.cz

De to trekker frem at det folk trodde skulle være en ny start for demokratiet etter kommunismen, viste seg å bli flere tiår med korrupsjon og stadig synkende tillit til politikere.

– Men i motsetning til andre partier som kaller seg «bevegelser» er Piratene en ekte bevegelse – de har flere tusen frivillige og benytter seg av ekspertisen til dem som involverer seg.

Zítko, som selv har jobbet som frivillig for Piratene, sier de har vært flinke til å bygge seg opp fra grasrota ute i de ulike regionene.

– De har brukt tid på å snakke med folk og diskutere løsninger, i stedet for å lage Youtube-videoer. I dag er det en undervurdert markedsføringsstrategi.

Appell til unge post-kommunister

En ganske lik analyse får jeg fra 25 år gamle Jan Picka, som jeg møter ved kontorfellesskapet der han jobber i IT-industrien. Picka forteller at Piratenes inntog på den politiske arenaen har vekket en interesse for politikk som for hans egen del har ligget helt i dvale.

– Her til lands er vi vant til at politikere først og fremst krangler seg imellom, i stedet for å løse problemer.

IT-arbeideren Jan Picka (25) har blitt mer interessert i politikk etter at Piratene ble et kjent parti.

Han forteller at han opplever at Piratene, i motsetning til andre partier, byr på en mentalitet som unge forstår og kan forholde seg til.

– For første gang på lenge føler jeg at det er noen politikere som ikke lever i fortiden, men her og nå.

Picka tror mange som er vokst opp etter kommunismens fall, som ham selv, har et fjernt forhold til politikere. De er vant til å tenke på staten som noe fremmed.

– Tanken om at staten er «vår», noe vi kan påvirke og ta del i, er uvant. For oss er det lettere å tenke at staten er noen «andre».

Som Svandtner og Zitko synes også Picka at Piratenes rasjonelle, empiriske tilnærming til samfunnsproblemer er appellerende:

–  Og Bartoš overbeviser i TV-debatter nettopp fordi han, i motsetning til alle de andre partilederne, faktisk kan sakene sine. Han viser til empiri og fremstår dermed mer troverdig.

Ulikt syn på nasjonalisme

Progressive Slovakia, som jeg skriver mer om her, og de tsjekkiske Piratene har altså mange likheter. Begge appellerer til unge velgere. Begge fronter en sentrums-liberalisme og nekter konsekvent å ta stilling til om de står til høyre eller venstre. Begge er positive til EU, beskriver seg selv som «moderne» og en motpol til populismen i en region der politikken har vært preget av lav tillit og enkle løsninger.

Men en del av den kjernen som er forskjellig, er synet på nasjonalstaten: Progressive Slovakia er opptatt av at den «nye» liberalismen bør gå hånd i hånd med en «positiv» nasjonsbygging, eller «liberal nasjonalisme» om du vil. Nasjonen Slovakia skal være liberal og åpen, samarbeidsvillig overfor resten av Europa, og skape en felles fortelling som omfavner den liberale delen av landets historie.

I Progressive Slovakia er de opptatt av at følelsen av å høre til i en nasjon må ivaretas i liberalismen.

Progressive Slovensko

Piratene tar derimot en litt annen vei. De er mindre opptatt av nasjonsbygging, og fronter en uttalt ekspertbasert og saksorientert liberalisme. Med det fremstår de nærmest apolitiske: det å gjøre informerte valg basert på kunnskap, er viktigere enn å bygge et nytt, felles narrativ for Tsjekkia.

Statsviter Jozef Batora, som har base i Bratislava og har regionen som spesialfelt, mener forsøket på nasjonsbygging som vi ser hos Progressive Slovakia ligner på det vi har opplevd i Norge.

– Den er ment både demokratiserende og statsbyggende, sier Batora.

Jozef Batora sammenligner den liberale nasjonsbyggingen til Progressive Slovakia med den norske 17.mai-tradisjonen.

Han mener at det kan være riktig å kalle det en slags «liberal nasjonalisme», men at det minner om det vi ser i Norge på 17. mai:

– Det blir det samme som når barn fra alle land deltar i barnetoget, eller når kongen omfavner personer med alle legninger i talen sin – en tanke om at alle er velkomne i vår nasjon.

Det underbygges ifølge statsviteren av det som skjedde når det ungarsk-slovakiske partiet falt ut av EU-parlamentet ved valget sist helg. Progressive Slovakia var tydelige på at de skal representere den ungarske minoriteten i Brüssel på lik linje med andre slovakere.

Batora mener imidlertid at selv om Piratene fokuserer mer på praktisk og ekspertbasert politikk, gjelder det i praksis også Progressive Slovakia:

– For eksempel har partiets nye borgermester stiftet et institutt som skal utarbeide forskningsgrunnlag for den nye infrastrukturen i Bratislava.

Nye skillelinjer

Forskjellen er likevel tydelig: Progressive Slovakia legger mer vekt på fellesskap og nasjonsfølelse enn de tsjekkiske Piratene. Kan dette – forholdet til nasjonen – være et nytt skille blant liberale partier når høyre- og venstreaksen av mange oppfattes som mindre og mindre relevant?

Det vil tiden fremover vise. Men i en tid der liberale motkrefter mot populismen skyter fart, er det verdt å følge med på de nye politiske skillelinjene som oppstår hos våre sentral-europeiske naboer.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden