Debatt

Heroinutdeling og legalisert cannabis løser ikke Oslos gjengproblemer

Informasjonen om skadevirkningene av cannabis når ikke frem til ungdommen, mener Øystein Schjetne.

Bilde: Daniel Wilsoe

Cannabisbruken blant 16-åringer i Oslo har økt med 70% de siste to årene. Hva med å la andre enn legaliseringsaktivister informere ungdommen?

Mats Kirkebirkeland drøfter i en kommentar denne uken om heroinutdeling og legalisert cannabis kan være løsningen på Oslos gjengproblemer.

At heroinassistert behandling kan bidra til å redusere narkotikakriminaliteten er nok riktig, men fagfolk ser denne løsningen primært som et tilbud mot gruppen som er hard-to-treat eller hard-to-reach i annen legemiddelbasert behandling.

Å skulle dele ut 100% av den illegale heroinen som i dag omsettes til alle som måtte ønske det, som Kirkebirkeland later til å legge til grunn, innebærer for å si det forsiktig en viss risiko. Det har aldri vært prøvd noe sted.

Men man vet at det var legale opioider, i form av legemidler, som utløste den grufulle overdoseepidemien i USA og Canada, og det er også opiodbaserte legemidler som nå har overtatt i Norge som viktigste årsak til narkotikautløste dødsfall, tett fulgt av LAR-preparatene metadon og buprenofin.

En eventuell heroinutdeling ville derfor selvsagt vært restriktiv. Og en risiko ved et slikt tiltak mot gjengkriminaliteten ville da vært substitusjonseffekten: De kriminelle ville satset tyngre på langt farligere syntetiske opioider som fentanyl og karfentanil – som er stoffene som nå driver den amerikanske overdoseepidemien til stadig nye høyder.

Den samme substitusjonseffekten ser man i cannabismarkedet. Som Kirkebirkeland påpeker har meksikanske karteller mistet en betydelig andel av sine cannabisinntekter etter legaliseringen i amerikanske delstater. Men de har erstattet de tapte inntektene med tyngre stoffer.

De senere årene har de meksikanske kartellene for eksempel utkonkurrert amerikanskprodusert metamfetamin med en vare som er mer enn dobbelt så potent.  Heroinproduksjonen er tredoblet i Mexico de siste årene og kvaliteten kraftig forbedret (china white og ikke lenger black tar), noe som har ytterligere forverret overdoseepidemien i USA.

Og nå kommer også de syntetiske opioidene: Det siste året har økningen i fentanylbeslag på den meksikanske grensen vært på 750%.

Nå forsyner Nederland Europa med så godt som all MDMA og halvparten av kokainet som konsumeres på kontinentet.

Legal cannabis har så langt heller ikke vist seg å være noe effektivt virkemiddel mot narkotikakriminalitet. Ett problem er naturlig nok at de som legaliserer, tiltrekker seg kriminelle aktører som vil bruke landet eller delstaten som base for å nå andre markeder der cannabis er forbudt. Det er lettere å skjule illegale operasjoner i omgivelser hvor produktet allerede er legalt.

Som i Nederland, der en de facto legalisering av cannabissalg har bidratt til å gjøre landet til et europeisk senter for organisert kriminalitet. Nå forsyner landet Europa med så godt som all MDMA og halvparten av kokainet som konsumeres på kontinentet.

Det estimeres at den organiserte kriminalitetens makt bidrar til at kun 1 million av 4,5 millioner forbrytelser blir anmeldt, og Amsterdams politisjef anslår at han bruker 60-70% av ressursene på gjengenes likvideringer i byen.

Selv i de interne markedene sliter man med å få brukerne til å velge legalt.

Colorado opplevde de tre første årene etter legaliseringen av cannabis i 2014 en økning i kriminaliteten på 11%, blant annet siden illegale produsenter begynte å bruke Colorado for å forsyne andre delstater som ikke har legalisert. Bare fra 2015 til 2016 økte kriminalitetsraten med 3,4%, 11 ganger høyere enn gjennomsnittet for landets 30 største byer. Politiet i delstaten oppgir at de aldri har brukt mer ressurser på cannabiskriminalitet, og guvernør John Hickenlooper uttalte i vår at han ikke utelukker at Colorado kommer til å rekriminalisere cannabis.

Men selv i de interne markedene sliter man med å få brukerne til å velge legalt. I Colorado oppgir en brukerforening at halvparten av medlemmene har fortsatt å kjøpe cannabis illegalt. Hovedårsaken oppgis å være avgiften på 23,15%. (Det totale avgiftspåslaget på sigaretter i Norge er til sammenligning 190%).

I California antar man at kun en tredel av totalmarkedet for cannabis i år vil være forsynt med legal vare. 100 cannabisbutikker i Los Angeles har godkjenning mens 2-300 opererer illegalt. Mye av dette kommer fra nord i delstaten, Humboldt County, som har 12 700 illegale cannabisfarmer. Og 2300 legale.

Spørsmålet vil nok derfor heller være hvor stor markedsandel staten vil kunne klare å ta, og om man kan lykkes med å gjøre cannabis til et lovlig rusmiddel uten å oppleve en kraftig økning i konsumet, som i så fall vil kompensere de kriminelle leverandørene for en redusert markedsandel.

Artikkelen forsetter under lenken.

Regulert salg av cannabis og utdeling av heroin til rusmisbrukere kan løse hovedstadens gjengproblemer

Det er imidlertid godt mulig at en eventuell legalisering ikke i seg selv vil resultere i dramatisk høyere bruk. Økningen kommer i årene forut for selve legaliserigen, det er mens debatten pågår at holdninger og adferd endres. I USA mente 57,9% av 18-åringene i 2006 at hyppig cannabisbruk var skadelig, en debatt og en håndfull legaliseringer senere var denne andelen halvert til 29% i 2017.

Cannabisbruk var jo ikke blitt noe mindre skadelig for unge i den perioden. Tvert imot har forskningen i stigende grad avdekket og forstått mekanismene som øker risikoen for psykiske lidelser, og, særlig for unge, kognitive problemer og frafall i skolen.

Men denne informasjonen når ikke frem, slik vi ser når cannabisbruken blant 16-åringer i Oslo har økt med 70% de siste to årene.

Så kanskje det er på tide å prøve noe helt nytt?

Som for eksempel å la andre enn legaliseringsaktivister informere ungdommen? Etter flere år med hets, narkotika tilsendt i posten, punktmarkering i sosiale medier og generell idiotforklaring, var det som kjent knapt andre enn Mina Gerhardsen i Actis som etterhvert orket å forsvare en restriktiv narkotikapolitikk i det offentlige ordskiftet.

Nå når hun har gått av, er det på tide at ansvarlige politikere forstår alvoret og handler. Når hadde vi for eksempel sist en offentlig informasjonskampanje om illegale rusmidler?

La oss nå ikke glemme at endring av samfunnet bør skje gradvis og bygger på det som fungerer godt fra før.

Den enkleste og minst risikable løsningen, som Kirkebirkeland behendig unnlater å nevne, er rett og slett å holde etterspørselen etter illegale rusmidler lav i Norge ved god og rikelig informasjon.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden