Historisk museum er først og fremst et postkolonialistisk LHBT-museum

“So, is this Viking?” uttaler den amerikanske turisten i det hun retter et forvirret blikk på kunstinstallasjon fremfor henne.

I likhet med henne har vi i dag fulgt skiltene på Karl Johan som averterer utstillingen «Vikingr» som finner sted på kulturhistorisk museum på Tullinløkka kun 250 meter unna.

Ved ankomst får vi vite at billettene nå er til halv pris fordi det meste av husets utstillinger er stengt, men utstillingen «Vikingr» er fremdeles åpen og holder til i tredje etasje.

Når vi kommer opp finner vi først et utstillingsrom med omlag 20 glassmontere med vikinggjenstander, som i all hovedsak enten er sverd eller brosjer. Gjenstandene er utvilsomt både vakre og interessante, men for besøkende er det vanskelig å få fullt ut tak i den historiske konteksten.

Vi er derfor spente når vi forlater det første utstillingsrommet og trer inn i museets interaktive utstillingslokaler. Men når vi trer inn i filmrommet, blir vi i likhet med den amerikanske turisten, som gikk inn litt foran oss noe forvirret.

Uten videre forvarsel har vi plutselig havnet inn i utstillingen «Havet er historie», som tar opp temaer knyttet til migrasjon og forflytting. En ikke unaturlig overgang, all den tid vikingene var fremragende sjømenn som reiste til Miklagard i øst og oppdaget Vinland i vest. Men her det ikke lenger vikingene vi skal lære om.

I stedet vises filmen «Paradise Omeros». Den tar opp temaer knyttet til den transatlantiske slavehandelen fra et LHBT-perspektiv, sett gjennom øynene til en karibisk immigrant i London, ved å kryssklippe scener fra betongjungelen med jungelen på St. Lucia.

I det neste rommet er det laget utstilling med lysstoffrør. Det er umulig å få tak på hva som skrives, da alt er speilvendt, men ved å se ned på bildet av en svart mann i glassmonteret under installasjonen kan vi lese at denne installasjonen handler om tildelingen av amerikanske «green cards». Kanskje er dette en artig måte å illustrere at vikingene først fant Amerika via Grønland på?

Men det er jo ikke kun Amerika som ble besøkt av vikingene. En vel så vanlig rute gikk til Miklagard, og for å komme dit måtte vikingene seile gjennom Gibraltarstredet. Det er derfor ikke unaturlig at Gibraltar er gitt særskilt plass ved årets utstilling.

Bidraget «Gays of the Rock» tar opp denne utfordringen gjennom å belyse grensekonflikten mellom Spania og Storbritannia fra et LHBT-perspektiv, med særlig fokus på hvordan seksualitet kan påvirke den anglo-spanske landegrensen.

Til slutt kommer vi inn i det siste interaktive rommet der det vises film om migrasjon i havrommet med utgangspunkt i jødenes utvandring fra Brasil til Barbados for 400 år siden.

På veien fra utstillingen går vi forbi Stortinget som i disse dager skal vedta revidert statsbudsjett på med en utgiftsside på over 1300 milliarder kroner. Dessverre er det ikke i år funnet midler til å reparere akutte skader på vikingskipene på Bygdøy, som nå råtner på rot. Ifølge statsråd Iselin Nybø (V) har dette sammenheng med at det nå er igangsatt så mange kompliserte byggeprosjekter på kulturfeltet.

Dersom det bare hadde fantes en måte å utnytte den plassen vi allerede hadde på en bedre måte.