Tajik roter med narkotika

Arbeiderpartiets ledende justispolitiker roter til den nye narkotikadebatten ved først å gi inntrykk av at Bent Høie bare dilter etter hennes parti, og deretter å påstå at han går inn for legalisering.

Publisert Sist oppdatert

Stadig flere land har de siste årene lagt om narkotikapolitikken. Dette har skjedd i erkjennelse av at den førti år lange krigen vi har ført, ikke kan forsvares lenger. De brutale virkemidlene har påført enkeltmennesker og samfunn enorme lidelser og kostnader, og i en grad som er fullstendig uproporsjonal målt mot resultatene man har oppnådd. Det er nemlig lite som tyder på at den massive bruken av straff har ført til vesentlig mindre bruk av narkotika enn vi ellers ville hatt.

Norge er ikke uberørt av utviklingen internasjonalt, og norske politikere er heldigvis ikke immune mot kunnskap om hvordan politikk virker. Retorikken har endret seg, og i dag snakker norske politikere heller om skadereduksjon, helse og menneskerettigheter enn om nulltoleranse og krig. Også i praksis har det skjedd endringer de siste årene. I erkjennelse av at det er meningsløst å straffe slitne rusmisbrukere med bøter og fengsel, er noen av de mest åpenbart urimelige utslagene av forbudspolitikken blitt forsøkt mildnet ved å praktisere alternativer til straff og vri fokuset over på behandling av rusmisbrukere.

Men Norge har fortsatt et av de høyeste straffenivåene for narkotika i Europa, og vi er et av stadig færre europeiske land som fremdeles straffer bruk og besittelse av brukerdoser med bøter og fengsel. Prinsipiell debatt om en alternativ ruspolitikk har norske politikere holdt seg langt unna. Inntil  nå.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her